HØRINGSSVAR FRA RØRENTREPRENØRENE NORGE

Vi viser til Kommunal og moderniseringsdepartementets høring av rapporten fra Byggkvalitetutvalget om Forsvarlig Byggkvalitet – kompetanse, kontroll og seriøsitet.

Rørentreprenørene Norge er en bransjeorganisasjon som representerer rundt 600 rørleggerbedrifter med i underkant av 10.000 ansatte som er lokalisert over hele landet. Våre medlemsbedrifter representerer både små-, mellomstore og store rørleggerbedrifter inkludert de største nasjonale rørentreprenørene.

Rørentreprenørene Norge er tilsluttet Byggenæringens Landsforening (BNL) og har også deltatt i BNLs arbeidsgruppe i forbindelse med høringen. Arbeidsgruppen ble ledet av BNL og har bestått av deltakere fra Boligprodusentene, Byggmesterforbundet, Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA), Norsk Eiendom, Rørentreprenørene Norge og Treindustrien.

BNL har avgitt en felles uttalelse på vegne av byggenæringen i anledning ovennevnte høring som vi i store deler kan slutte oss til. Vi ønsker imidlertid å utdype rørbransjens syn på enkelte punkter og kommenterer disse i vårt høringssvar.

Foretak som har godkjenning for ansvarsrett med etablert plassering i tiltaksklasse vurdert etter realkompetanse før endringen av SAK10 01.01.2016 må få beholde godkjenningen også etter at overgangsperioden utløper 01.07.2022. Det er en forutsetning at kompetansen i den faglige ledelsen i foretaket har tilsvarende nivå som godkjenningen ble gitt etter.

________________________________________________________________________

Aktuelle godkjenningsområder hvor våre rørentreprenører påtar seg ansvar*

- Vannforsynings- og avløpsanlegg

- Fjernvarmeanlegg

- Sanitærinstallasjoner, inklusive manuell brannslokking og stikkledninger

- Varme- og kuldeinstallasjoner

- Slukkeinstallasjoner

- Ventilasjon- og klimainstallasjoner

* Oversikten er basert på dagens godkjenningsområder

1. Ansvar

Vi tilslutter oss BNLs uttalelse uten kommentarer.

2. Kompetanse

Vi tilslutter oss BNLs uttalelse uten kommentarer.

2.1 Definisjoner

Vi tilslutter oss BNLs uttalelse uten kommentarer.

2.2 Avvikle sentral godkjenning – nytt kvalifikasjonsregister

I tillegg til BNLs uttalelse ønsker vi å utdype følgende:

Fremtidige byggesøknader vil foregår digitalt i løsningen til Fellestjenester Bygg/Altinn. Med bakgrunn i den informasjonen som allerede forefinnes – og kommer fra offentlige registre, vil det falle naturlig og være hensiktsmessig å etablere et kvalifikasjonsregister gjennom en løsning i Altinn. Et nytt register må være kostnadsfritt å benytte – slik at ikke økonomi blir et hinder for effektiv opprettelse, registrering og bruk.

2.3 Bør kompetansekrav knyttes til enkeltpersoner eller til foretak?

Vi tilslutter oss BNLs uttalelse uten kommentarer.

2.4 Erstatte tiltaksklasser med standarder

I tillegg til BNLs uttalelse ønsker vi å utdype følgende:

Inndeling i godkjenningsområder for VA-/VVS bransjen følger i store trekk naturlige fagområder og fungerer godt i dagens ordning. Derimot er det behov for en gjennomgang av plassering av godkjenningsområdene knyttet opp mot tiltaksklassene, med hensyn til kompleksitet, vanskelighetsgrad og konsekvenser ved eventuelle feil. En gjennomgang bør foretas i samarbeid med de aktuelle bransjene.

Tiltaksklasseplasseringen avgjør hvilke kvalifikasjons- og kompetansekrav som stilles til foretaket, både for prosjekterende og utførende. I tiltaksklasseinndelingen er det være behov for å skille mellom tekniske fag og byggfag for å få riktigere plassering av de utførende fagene i tiltaket. Det vises i denne sammenhengen til SAK § 9-3 for fastsettelse av tiltaksklasser.

Det er ikke alltid innholdet i tiltaksklassene samsvarer med arbeidet som skal gjøres eller foretakenes kompetanse. Årsaken kan blant annet være at referanse for definisjonen av kompleksitet er knyttet til bygget - ofte til byggets størrelse - og ikke til selve fagområdet.

Eksempel: Det oppføres en lagerhall på 1000m2 og bygningsmessige arbeider for utførelse er i tiltaksklasse 2, mens sanitærinstallasjonen bestående av 2 toaletter normalt ville være i tiltaksklasse 1.

Ofte settes VA-/VVS tekniske installasjoner i for høy tiltaksklasse som medfører at kvalifiserte foretak urettmessig utelukkes.

Det er i denne sammenhengen også nødvendig å se på hvordan mesterutdanningen skal tilpasses systemet med tiltaksklasser. Med utgangspunkt i SAK10 § 11-3 Krav til utdanning og praksis anbefaler Rørentreprenørene Norge at det stilles minstekrav til mesterkompetanse (faglig leder) for å kunne påta seg ansvarsrett for VA-/VVS tekniske installasjoner. Samtidig anbefaler vi at foretak med faglig leder som har mesterkompetanse likestilles med teknisk fagskole og kan påta seg utførelse i tiltaksklasse 3 – forutsatt relevant praksis, som mester på 8 år.

For plassering av tiltaksklasser for VA-/VVS tekniske installasjoner vedlegger vi forslag til kompetansekrav basert på dagens godkjenningsområder og tiltaksklasser.

2.5 Lovregulering av yrker

Rørentreprenørene Norge er positive til Byggkvalitetutvalgets anbefaling om lovregulering av yrker. Slik vi ser det er en fremtidig lovregulering av yrkene for rørleggere og kulde- og varmepumpeteknikere (montører) nødvendig.

VVS-tekniske installasjoner i bygg øker i omfang og har en økende grad av kompleksitet, vanskelighetsgrad og HMS relaterte forhold - som gjør at konsekvensene blir store ved feil utførelse. Dersom installasjonene ikke fungerer og blir installert feil har det store samfunnsmessige- og personlige konsekvenser mht. brannsikkerhet, hygiene, smitte, sykdom, liv og helse, forurensning, miljøskader og ikke minst økonomi.

Med økende grad av digitalisering og samspill mellom tekniske installasjoner med hensyn til brannsikkerhet, styring, overvåking, drift og vedlikehold erfarer vi at tekniske installasjoner i komplekse bygg (sykehus, industri ol) utgjør opp mot 50% av de totale byggekostnadene. Vi opplever også at andel av tekniske installasjoner i boliger er sterkt økende.

Rørentreprenørene Norge er enige med Byggkvalitetutvalget om en personlig godkjenning med kompetansekrav som omfatter en samlet helhetsvurdering av formell utdanning, yrkeserfaring og realkompetanse. Installasjonene krever at utøverne har et yrkesbevis/ kvalifikasjonsbevis for å utføre yrket.

En lovregulering av ovennevnte yrker vil bidra til at VVS- og energitekniske installasjoner blir utført forsvarlig og redusere omfanget av byggskader. I tillegg er det en betryggelse og trygghet for byggherrer og kunder - både profesjonelle og uprofesjonelle – ved bestilling av oppdrag.

Ved å innføre lovregulerte yrker for rørleggere og kulde- og varmepumpeteknikere sikrer man i større grad at alle tekniske installasjoner i bygg utføres av kvalifiserte utøvere på lik linje med elektro og heis.

3. Kontroll

Vi tilslutter oss BNLs uttalelse uten kommentarer.

3.1 Uavhengig kontroll

Vi tilslutter oss BNLs uttalelse uten kommentarer.

3.2 Offentlig tilsyn

Vi tilslutter oss BNLs uttalelse uten kommentarer.

3.3 Kommunens tilsyn

Vi tilslutter oss BNLs uttalelse uten kommentarer.

3.4 Tiltakshavers ansvar

Vi tilslutter oss BNLs uttalelse uten kommentarer.

4. Garanti og forsikring

4.1 Forsikring

I tillegg til BNLs uttalelse ønsker vi å utdype følgende:

I en eventuell utredning foreslår vi at det også vurderes en mulighet for opprettelse av et fond etter mønster av "lønnsgarantiordningen".

4.2 Byggskaderegister

I tillegg til BNLs uttalelse ønsker vi å utdype følgende:

I en eventuell utredning foreslår vi at det også vurderes en mulighet for opprettelse av et register etter mønster av ordningen for "betalingsanmerkninger" for bedrifter.

5. Arbeidslivskriminalitet

Vi tilslutter oss BNLs uttalelse uten kommentarer.

6. Oppsummering

Vi tilslutter oss BNLs uttalelse uten kommentarer.