Høringssvar fra Byggmesterforbundet

Dato: 28.08.2020

Svartype: Med merknad

Byggmesterforbundet støtter Byggkvalitetutvalget når de i innledningen viser til følgende hovedpunkter for å møte næringens utfordringer:

1. Tydelig plassering av ansvaret for at reglene etterleves

2. En kompetent næring

3. Effektiv kontroll og økt oppdagelsesrisiko.

4. Et forståelig og hensiktsmessig regelverk som er lett å etterleve

5. Opplyste bestillere, slik at det lønner seg å levere kvalitet og være seriøs.

Vi har følgende kommentarer til rapportens kapittel 10-14.

10.3 Anbefalinger

Tydeligere plassering av ansvar

Utvalget viser til at tiltakshaver har ansvaret for at det bygges i tråd med regelverk og planer og anbefaler at det offentligrettslige ansvaret må plasseres tydelig hos denne. Byggmesterforbundet viser til at tiltakshaver allerede har ett ansvar, men da sammen med ansvarlige foretak i tiltakene og bygningsmyndighetene. Den åpenbare grunnen til at ansvaret er tredelt er at tiltakshaver i denne sammenheng ikke innebærer å utgjøre en profesjon. Derfor må det fortsatt videreføres krav til næringens aktører og bygningsmyndighetene.

Byggmesterforbundet mener utvalget når det ensidig plasserer ansvaret hos tiltakshaver blander sammen privatrettslige forhold basert på avtalefrihet, og et åpenbart behov for at myndighetene må sørge for at de byggereglene de selv har vedtatt, etterleves. Det er kun tiltakshavere med kompetanse innenfor prosjektering og utførelse som besitter den anviste kompetansen i denne sammenheng. Utvalgets forslag bidrar ikke til tydeligere ansvarsplassering og bedre byggkvalitet.

Systemet for ansvarsrett avvikles

Det er åpenbart at kommunen får enklere saksbehandling når de ikke lenger må påse at fagområder lenger er belagt med ansvar, men dette er ikke ett mål i seg selv, og det understrekes at kommunene i liten grad har fulgt opp dette gjennom kontroll ute i prosjektene.

Vi kan ikke se at utvalget tilstrekkelig har begrunnet at fjerning av ansvarsrettsystemet vil klargjøre ansvarsforholdene og bidra til bedre etterlevelse av regelverket. Byggmesterforbundet vil sterkt fraråde at man avvikler ansvarsrettsystemet, men støtter en tydeliggjøring av tiltakshavers ansvar, uten at man fjerner kvalifikasjonskrav til prosjekterende og utførende foretak.

Tiltakshaver må knytte til seg kompetente aktører

Nå utvalget anbefaler at tiltakshaver selv må sørge for å benytte profesjonelle aktører som kan bistå med søknad, prosjektering og utførelse der det privatrettslige ansvaret er nedfelt i kontrakter, er dette åpenbart da man i de fleste tilfeller vil ha egeninteresse av det. Det er mange elementer som legges til grunn ved valg av leverandører, men det kan ikke forventes byggherrer generelt har kompetanse til å velge kvalifiserte leverandører for å oppfylle myndighetskrav, uten at det er basert på ett myndighetsbasert fastsatt kvalifikasjonsnivå for prosjekterende og utførende foretak.

Kommunene må benytte mulighetene til å kreve sikkerhetsstillelse

Byggmesterforbundet mener at forslaget om å kreve sikkerhet for gjenstående arbeider ved søknad om midlertidig brukstillatelse, ikke er nødvendig. Erfaringen er at kommunene ikke følger opp disse sakene i særlig grad. Istedenfor krav om sikkerhet anbefaler Byggmesterforbundet at ekstra saksbehandling som følge av manglende etterlevelse dekkes gjennom gebyr. Utover dette disponerer kommunen allerede gjennom Plan- og bygningsloven de nødvendige sanksjonsmidler til å følge opp saker som ikke lukkes.

Styrke kommunenes sanksjonsmuligheter

Byggmesterforbundet kan ikke se at de virkemidler som anbefales av utvalget vil løse problemene med mangler og feil ved boligene. I tillegg til annen lovgivning på området som regulerer boligkjøpers interesser, vil hovedgrepet være å sikre kvalifiserte aktører og kontroll med disse under prosjektering og bygging.

11.2 Vurderinger

Byggkvalitetutvalget stiller spørsmål om, og eventuelt hvilke, krav til kompetanse det offentlige bør stille, og hva som kan overlates til næringen selv. Svaret på det er tilstrekkelig formell kompetanse i det enkelte tiltak for å sikre byggkvalitet, på de områder hvor det er stilt offentligrettslige krav gjennom lov og teknisk forskrift.

Kompetanse på viktige områder

Når utvalget skriver at det ikke er gitt at myndighetene skal, eller er best egnet til, å stille kvalifikasjonskrav i bygge- og anleggsprosjekter, kan det være riktig, og det er heller ikke slik at det gjøres i dag. Myndighetene har, som utvalget selv viser til, avgrenset dette til å definere noen arbeider/tjenester plassert i tiltaksklasser, og stilt kvalifikasjonskrav til disse. Det er innenfor dette myndighetene må ha kompetanse og direkte eller indirekte sørge for etterlevelse i tiltakene.

Kvalifikasjonskrav til foretak

Når utvalget skriver at plan- og bygningsloven stiller kvalifikasjonskrav til den faglige ledelsen i foretaket, er dette feil, siden det kun er knyttet til kravene i frivillig sentral godkjenningsordning. Så er Byggmesterforbundet enig med utvalget at intensjonen til sentral godkjenningsordning ikke er noe garanti for at det er kvalifiserte fagfolk i det konkrete prosjektet, eller at faglige ledelse er til stede og har en aktiv rolle. Byggmesterforbundet viser til Sak 10, Kap. 11 hvor det stilles krav til utdanning og praksis for ansvarsrett. Kravet gjelder både den enkelte byggesak og sentral godkjenning. Gjeldende den enkelte byggesak er kravet ufravikelig, mens altså sentral godkjenning er en frivillig ordning.

Byggmesterforbundet er kjent med at det både blant foretak og kommuner, oppleves at Sentral godkjenning er nyttig for å synliggjøre kvalifikasjoner, men det er vanskelig å se verdien av dette når det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom de fremviste kvalifikasjoner i foretaket og i tiltakene.

Når Byggkvalitetutvalget viser til at ett alternativ ville være å kreve at faglig ledelse skal være aktivt inne i alle tiltak, slår de inn åpne dører siden kravet er gjeldende allerede. Problemet er at dette ikke følges opp gjennom stedlig kontroll i tilstrekkelig grad.

Videre viser utvalget til at kravet griper inn i foretakets organisering og hvem som må være på byggeplass, og at dette kan bidra til redusert konkurranse. Siden regelverket i stor grad ikke etterleves, er den seriøse delen av næringen godt kjent med hvordan dette påvirker konkurransen. Med henvisning til det mandat myndighetene har gitt Byggkvalitetutvalget, finner Byggmesterforbundet det oppsiktsvekkende at utvalget problematiserer tiltak som hindrer regelverksbrudd, kan være negativt for konkurransen i markedet.

Kompetansekrav til personer

Utvalget viser til at det innen utførelse finnes flere spesialiserte fagområder hvor det ikke tilbys formell utdanning. Byggmesterforbundet påpeker at myndighetene ikke trenger å ha ett aktivt forhold til dette utenfor det som skal til for å oppfylle de formelle kvalifikasjonskrav tilknyttet byggereglene. Byggmesterforbundet kan ikke se at det, slik byggereglene er innrettet, er grunnlag for utvalgets påstand om at kompetente aktører blir utelukket fra å tilby tjenester på bakgrunn av manglende formell utdanning. Dette med unntak av at det fortsatt ikke er kommet på plass ett formelt system for realkompetansevurdering.

Tiltaksklassene

Byggmesterforbundet støtter utvalget når de viser til feil forståelse av inndelingen i tiltaksklasser kan føre til at oppgaver plasseres i høyere tiltaksklasse enn nødvendig. Dette må løses med økt kunnskap og krav til de som fastsetter tiltaksklasser for prosjektering og utførelse for de spesifikke arbeidsområder i det enkelte prosjekt, ikke ved å fjerne tiltaksklassene. Konkret må kravene skjerpes ovenfor ansvarlig søker, som foreslår tiltaksklasser og kommunen som endelig fastsetter disse.

Byggmesterforbundet vurderer utvalgets alternative forslag til dagens system med tiltaksklasser, er tilbake på tilsvarende system, men i "ny drakt" og som ikke bidrar til forenkling og bedre forståelse.

Utvalget viser at det innen utførelsesfagene finnes en rekke standarder som er aktuelle for oppfyllelse av byggteknisk forskrift og peker i den anledning spesifikt Norsk standard for utførelse av trekonstruksjoner. Byggmesterforbundet kjenner godt til denne og andre standarder og kan ikke se at disse er relevante i denne sammenheng. Byggmesterforbundet anser heller ikke at offentlig regelverk koblet mot stor grad av standarder er forenklende for aktørene og gir bedre etterlevelse.

Offentlige anskaffelser

Byggmesterforbundet mener at det som særpreger offentlige anskaffelser er at de i all hovedsak preges av profesjonelle tiltakshavere. Sårbarheten knyttet til kvalitet er således redusert sammenlignet med for eksempel boligbygging, mindre næringsbygg og rehabilitering-/ vedlikeholdsarbeider i forbrukermarkedet. Byggmesterforbundet støtter krav til høyere andel faglærte og lærlinger ved offentlige anskaffelser som ett bidrag til økt seriøsitet, en sunn og attraktiv næring som også gir økt rekruttering.

Sertifisering

Utvalget viser til at det er etablert en rekke frivillige sertifiseringsordninger. Byggmesterforbundet viser til at de er basert på ulike motiver og behov, uten at dette er noe myndighetene trenger å ha ett aktivt forhold til.

11.3 Anbefalinger

Byggmesterforbundet støtter utvalget når det vises til vanskeligheter med å operasjonalisere kvalifikasjonskravene. Dette skyldes ikke regelverket i seg selv, men vegring mot å sørge for etterlevelse gjennom tilstrekkelig kontroll som eksponerer de som tar snarveier for unødvendig risiko. Byggmesterforbundet kan ikke se at problemene ligger i å utforme kvalifikasjonskrav som balanserer mellom formal- og realkompetanse. Byggmesterforbundet kan ikke anbefale at sertifiseringsordninger skal innlemmes i grunnleggende kvalifikasjonskrav der hvor myndighetene i byggereglene har stilt krav til prosjektering og utførelse.

Kompetansekrav

Byggmesterforbundet støtter utvalget gjeldende tiltakshavers ansvar for å sikre nødvendig kompetanse for å oppnå kvalitet i henhold til byggetillatelse, men det kan ikke oppfylles uten at myndighetene har ett tydelig regelverk som definerer kompetansekrav opp mot fastsatte arbeidsområder i tiltaket.

Byggmesterforbundet kan ikke tilslutte seg Byggkvalitetutvalgets konklusjon når det skriver at det i dag ikke synes å være særlig handlingsrom til å stille offentlige kompetansekrav innenfor utførelsesfagene, og kan heller ikke se at utvalget har redegjort tilstrekkelig for sin vurdering.

Til utvalgets konklusjon om at tiltaksklassene er krevende å praktisere og det er behov for et bedre tilpasset system, er Byggmesterforbundet uenig i dette. Dette er ikke begrunnet og har heller ingen sammenheng med at utvalget anbefaler å stille kompetansekrav til enkeltpersoner innen utvalgte områder.

Byggmesterforbundet er, med unntak av de standarder som følge av harmonisering, uenig i at grunnleggende krav i byggereglene erstattes av standarder.

Byggmesterforbundet kan ikke se at kommunenes rolle som reguleringsmyndighet utløser særskilte kvalifikasjonskrav til foretakene.

Avvikle Sentral godkjenning

Byggmesterforbundet støtter forslaget om avvikling av frivillig sentral godkjenningsordning og at man kun stiller krav til kvalifikasjoner i tiltaket. Samtidig er vi kjent med at det i næringen er ønske om ett register. Skal det ha den nødvendige posisjon må det etableres kriterier for dette og det vises bl.a. til følgende:

· Registeret må være frivillig (jfr. EØS-avtalen og Tjenestedirektivet)

· Myndighetene må ha en posisjon i registret (minimum gjennom å fastsette regelverk og gi hjemler hvis dette legges utenfor offentlig forvaltning)

· Informasjonen i registret må ha hovedfokus på kvalifikasjoner og ansvarlige personer i foretaket tilknyttet kravene i byggereglene

· Aktiv kontroll av foretakene i registret

· Registeret må ha mulighet for sanksjoner

Offentlige anskaffelser

Byggmesterforbundet støtter utvalget når de viser til at myndighetene må bidra til å styrke kompetanse og seriøsitet i næringen og stille krav om en viss andel fagarbeidere og lærlinger. Det anbefales at myndighetene skjerper kravene til offentlige anskaffelser i bygge- og anleggsnæringen slik at man vet hvem som leverer tjenester og arbeider, at disse oppfyller seriøsitetskrav og samtidig bidrar til en kompetent og attraktiv næring.

Næringens rolle

Byggmesterforbundet er delvis enig i at bygge- og anleggsnæringen selv har hovedansvaret for å utvikle kompetansen, men vil understreke at de formelle utdanningskrav som er knyttet til kravene som skal oppfylles gjennom byggereglene, er regulert gjennom offentlige utdanning.

12.3 Anbefalinger

Byggmesterforbundet støtter anbefalingen slik at dagens kontroll forsterkes gjennom mer målrettet og kunnskapsbasert kontroll. Videre at dette skjer gjennom tydeliggjøring av hva som skal kontrolleres. Byggmesterforbundet tilslutter seg utvalgets syn om at en risikobasert tilnærming til kontroll vil ha større reell innvirkning på omfanget av byggfeil, og at forsterket kontroll også vil bidra til mindre arbeidslivskriminalitet.

Mer byggeplasskontroll

Byggmesterforbundet støtter utvalget der det vises til problemet med gjeldende hovedfokus på dokumentkontroll, når det er gjennom prosjektering og utførelse på byggeplass prosjektene gjennomføres. Uten å ta endelig stilling til problemstillingene som beskrives rundt single purpose-foretak er det åpenbart at byggeplasskontroll reduserer risikoen for boligkjøper i betydelig grad.

Mer kontrollsamarbeid

Utvalget viser til det kontrollsamarbeidet som myndighetene i dag utøver gjennom ulike sektormyndigheter. Byggmesterforbundet forutsetter at de som gjennomfører "bygningskontroll" gis en plikt til å varsle andre sektormyndigheter ved mistanke om ulovligheter på deres områder.

Forsterket uavhengig kontroll - Tydeligere kontrollansvar

Byggmesterforbundet har valgt å kommentere disse avsnittene (s. 90 og 91) i sammenheng. Dette fordi Byggkvalitetutvalget ikke har vurdert mulige alternativer for hvorledes man kan etablere ett effektivt kontrollapparat for mer kontroll på byggeplass.

For å unngå uklare grensesnitt anbefaler Byggmesterforbundet at kommunens kontroll avgrenses til dokumentkontroll i forbindelse med søknadsbehandlingen og ferdigstillelse. Det også fordi det er innenfor dette de har en tydelig rolle og besitter kompetanse.

Gjeldende kontrollområdene i prosjektfasen (byggeplass) kreves det byggteknisk kompetanse og det anbefales at dette utføres av personer med teoretisk kompetanse og utførelseskompetanse. Den beste kontrollen vil være når disse utgjøre ett team ved gjennomføring av kontroll på følgende områder:

· at riktig kompetanse er tilknyttet prosjektet

· at det foreligger ett produksjonsunderlag

· at produksjonsunderlaget følges i utførelsen

· dokumentasjon av byggevarer

Utvalget foreslår en utvidelse av uavhengig kontroll. Byggmesterforbundet vil ikke ta stilling til om det er den beste løsning, da det også er mulig å se for seg at dette gjøres via DiBk, eller som en privat ordning. BNL, EBA, Byggevareindustrien og Byggmesterforbundet leverte en rapport til DiBk i 2018 med ulike forslag til alternative tilsynsordninger og hvordan dette kunne organiseres. Det ble her foreslått tre ulike alternativer:

· Privatisert bransjetilsyn etter el-tilsyns modellen

· Statlig tilsyn ved en regionalisering av DiBK

· Utvide og videreutvikle dagens uavhengige kontroll.

Det er avgjørende at Byggkvalitetutvalgets forslag om forsterket fysisk kontroll i tilstrekkelig omfang til at de som tar snarveier eksponeres for nødvendig risiko, blir realisert. Utover at kommunene ikke er en naturlig aktør i dette, er Byggmesterforbundet åpen til hvorledes dette organiseres.

Gebyrfinansiering av kommunal kontroll

Byggmesterforbundet er enig i at gebyrbestemmelsen i plan- og bygningsloven endres i den grad det er nødvendig slik at kommunen får adgang til å gebyrlegge både kontroll og ulovlighetsoppfølging som krever innsats fra bygningsmyndighetene. Samtidig presiserer vi at det må være særskilt knyttet til ekstra kontroll og ikke knyttets til kostnader for andre sektormyndigheter.

Mer risikobasert og digital kontroll

Byggmesterforbundet er enig i at kontroll bør innrettes der sannsynligheten for og konsekvensen av feil er størst, og vil i tillegg legge til, der hvor det er grunnlag for usikkerhet rundt aktørene i tiltakene. Potensialet i ny teknologi åpner i stadig større grad for hel- eller halvautomatisk kontroll, men det advares mot at dette i seg selv avdekker feil ute i prosjektene. Videre må det etableres krav til disse systemene som også sikrer tilgang underveis for mulig ekstern kontrollør.

Utvalget viser videre til tilfredsstillende, gjerne sertifiserte, interne kontrollsystemer. Videre at de som har dette og over tid har vist at de selv avdekker og retter feil, bør belønnes gjennom redusert ekstern kontroll. Byggmesterforbundet mener at riktig innrettet egenkontroll er positivt og gir nytte for bedriftene. Foretak med kompetanse i prosjektene vil ikke oppleve det som belastende å bli kontrollert, men være positiv til at konkurrenter som tar snarveier i større grad blir eksponert for en større risiko i forhold til dagens situasjon.

13.3 Anbefalinger

Byggskadeforsikring

Utvalget foreslår at det for å sikre boligkjøpere og bedre etter­levelse av regelverket, innføres en obligatorisk byggskadeforsikring og om den bør komme i tillegg til garantiordningen i bustadoppføringslova, eller også skal dekke ferdigstillelse. Byggmesterforbundet er overrasket over at dette er en del av løsningen for at bestillere skal kunne ta riktige valg. Vi kan ikke se at dette er annet enn utvidelse av byråkrati og økte kostnader for alle boligkjøpere. Det anbefales isteden å få på plass systemer og ressurser for tilstrekkelig grad av kontroll.

14.3 Anbefalinger

Avdekke kriminelle aktører gjennom koordinert kontroll

Utvalget viser til det kontrollsamarbeidet som myndighetene i dag utøver gjennom ulike sektormyndigheter. For Byggmesterforbundet er det åpenbart at de som tillegges gjennomføringen av økt kontroll på byggeplass plikter å varsle andre sektormyndigheter ved mistanke om ulovligheter på deres områder. Samtidig påpekes det at en registreringsplikt for viktige og kritiske arbeider som i dag ikke er søknadspliktige tiltak, vil bidra til bedre kontroll og muligheter for sporbarhet av useriøse og kriminelle aktører.

Krav om å dokumentere gjennomføringsevne

Utvalget viser igjen til sitt forslag under kap. 13 om byggskadeforsikring i boligmarkedet. I sammenheng med arbeidslivskriminalitet kan ikke Byggmesterforbundet se at dette har vesentlig betydning. Dette siden forslaget kun vil gjelde boliger, ikke underleverandører i disse tiltakene, og heller ikke den store delen av markedet innenfor service og vedlikeholdsarbeider som ikke er søknadspliktige tiltak.

Offentlige anskaffelser og markedsbaserte ordninger

Byggmesterforbundet støtter utvalget når de viser til at myndighetene må bidra til å styrke kompetanse og seriøsitet i næringen ved bl.a. å stille krav om en viss andel fagarbeidere og lærlinger. Tross nylig gjennomførte lov- og forskriftsendringer er det fortsatt betydelig uro i næringen gjeldende disse spørsmålene. Byggkvalitetutvalget har fokus på fagarbeidere og lærlinger, men tilknyttet hovedproblemet innenfor denne sektoren er disse relatert til leverandørledd, uforholdsmessig stor grad av innleie etc. Det anbefales at myndighetene skjerper kravene til offentlige anskaffelser i bygge- og anleggsnæringen slik at man vet hvem som leverer tjenester og arbeider, at disse oppfyller seriøsitetskrav og samtidig bidrar til en kompetent og attraktiv næring.

Gjeldende forslaget om en utvidelse av HMS-kortet med kvalifikasjoner i sanntid er det mulig å gjøre dette uten ytterligere utredninger gjennom å knytte det til offentlige anskaffelser hvis oppdragsgiver stiller krav til dette i sine konkurransegrunnlag.

Offentlig registerinformasjon

Byggmesterforbundet er skeptisk til utvalgets fokus på register knyttet til sitt forslag om byggskadeforsikring. Dette siden det kun er avgrenset til boligbygging. Det er også vanskelig å se for seg innretning av registret, kostnader, eierskap, sanksjonsmuligheter, definisjon av byggskade, omfang av informasjon og ikke minst nytteverdien av ett slikt register. Det vil heller ikke omfatte utenlandske aktører innenfor EU/EØS-området.

Registrering i ROT-markedet

Det er riktig som utvalget skriver at mye av arbeidslivskriminaliteten i bygge- og anleggsnæringen knytter seg til ROT-markedet, og da særlig der hvor arbeidene ofte ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven. Det er mulig å etablere alternativer til søknadspliktige tiltak gjennom innføring av registreringsplikt for viktige og kritiske arbeider. Som eksempel kan det nevnes våtromsarbeider, rørinstallasjoner, ildsteder og tiltak på klimaskallet. Dette er kostnadstunge tiltak, har stort fokus fra myndighetene gjeldende nye bygg, men er altså ikke innrammet når det utføres vedlikehold og oppgradering. Her er det beviselig mye byggfeil og tvister, samtidig som det for kunden er krevende å vite hva som blir gjort feil da det åpenbarer seg på ett senere tidspunkt gjennom dårlige klimaløsninger, fuktskader o.l. Skadene er ofte omfattende og tvistene mange.

Istedenfor å foreslå konkret at det skal etableres en enkel digital løsning for registrering av disse arbeidene, som samtidig utløser grunnleggende kvalifikasjonskrav og sikrer sporbarhet til aktørene, foreslår utvalget kun at dette skal utredes videre.

Utvalget viser også til markedsbaserte ordninger, kampanjelignende opplegg osv. Dette uten å opplyse at flere av disse er omstridte i næringen, ikke dekkende for å ivareta forbrukervernet, og erfaringen viser at de heller ikke er garanti for å sikre kvalitet, seriøsitet og sunn konkurranse.

Sett i forhold til mandatet for utvalgets arbeid knyttet til det betydelige ROT-markedet, forsvarlig byggkvalitet, hensyntagen til kvalifiserte og seriøse aktører konstaterer Byggmesterforbundet at Byggkvalitetutvalget ikke har svart utfyllende på denne delen av oppdraget. Byggmesterforbundet mener det allerede foreligger tilstrekkelig grunnlag for å etablere en digital registreringsordning og at denne kan etableres som en del av nye regelverket regjeringen har varslet at vil gjelde fra sommeren 2022.