Høringssvar fra Fond for utøvende kunstnere

Kulturdepartementet

Medieavdelingen

Sendes inn via regjeringen.no’s høringsportal.

Oslo, 07.02.2020

Høring om gjennomføring av EUs direktiv om kollektiv rettighetsforvaltning og om åndsverklovens rekkevidde for nærstående rettigheter

Styret i Fond for utøvende kunstnere (FFUK) har behandlet departementets høringsnotat, og vil i det påfølgende særlig kommentere notatets del 3, Åndsverklovens rekkevidde for nærstående rettigheter. Vi vil deretter knytte noen kommentarer til del 2, Gjennomføring av EUs direktiv 2014/26/EU.

Åndsverklovens rekkevidde for nærstående rettigheter.

FFUK er svært fornøyd med at departementet så vidt raskt har fulgt opp anmodningen fra Stortingets familie- og kulturkomité om å utrede åndsverklovens rekkevidde for nærstående rettigheter knyttet til den praksis som har blitt fulgt av Gramo ved fordeling av vederlag innkrevd etter åndsverkloven av 12. mai 1961 nr. 2, § 45b.

Departementets utredning gir etter vårt syn en grundig redegjørelse for alle sider av problemkomplekset, og således et godt grunnlag for en avklaring i saken.

Som det fremgår av høringsutkastet er hovedspørsmålet om Gramo skal kunne fortsette en praksis med fordeling av vederlag til produsenter og utøvere fra land som ikke er tilsluttet Romakonvensjonen, en praksis som ligger utenfor Norges internasjonale forpliktelse. Norske utøvere og produsenter får på sin side ikke vederlag for offentlig fremføring av sine lydopptak i land utenfor Romakonvensjonen. For eksempel har USA heller ikke vederlagsrett på dette området for egne utøvere og produsenter. Når et land har valgt ikke å slutte seg til Romakonvensjonen, har det tatt et klart standpunkt om ikke å følge et system som for øvrig oppfattes som rett og rimelig av de landene som er medlem av konvensjonen.

Som kjent medfører Gramos gjeldende praksis at det utbetales vederlag til produsenter og utøvere fra ikke-Romakonvensjonsland selv om bare én utøver på lydopptaket er fra Norge eller et annet EØS-land. Som det opplyses i høringsutkastet har ikke departementet funnet noe annet land som praktiserer tilsvarende system. Gramos praksis synes å ha vært fundert på at EØS-utøvere, som alle kommer fra land tilsluttet Romakonvensjonen, bør få vederlag for offentlig fremføring av sine lydopptak, og at da må vern også gis til produsenten og alle som medvirker på lydopptaket uavhengig av konvensjonsmessige krav. FFUK mener en slik praksis reelt svekker det internasjonale samarbeidet på området og grunnlaget for Romakonvensjonen. Konvensjonens formål var og er at land skulle forplikte seg til å ivareta de nærstående rettighetshaveres interesser, nasjonalt ved at landet slutter seg til konvensjonen, konvensjonslandene imellom ved at de nærstående rettighetene er sikret ved gjensidighet og nasjonal behandling.

Slik Gramos praksis er i dag, vil det av naturlige årsaker gå svært få vederlagskroner til norske utøvere da det er langt flere amerikanske utøvere og EU-utøvere enn norske utøvere som deltar på en amerikansk innspilling. Bare en brøkdel av det som betales for bruk av en amerikansk innspilling (med en EØS-utøver) går til utøvere i Norge, og ingenting går til norske produsenter.

Vi har god grunn til å tro at de aller fleste utøvere får langt mer i støtte til sine prosjekter gjennom FFUK enn de får i årlige utbetalinger fra GRAMO. Vi har for øvrig vanskelig for å se hvor mye en norsk utøver overhodet får – om noe – for spilling av et lydopptak i norsk radio hvor hen har medvirket, når produsenten er amerikansk. Vi har gjennom den årelange prosessen med å skaffe oversikt over dette vært i dialog med Gramo for tilgang til tallmateriale, uten resultat.

Hvis endring av Gramos praksis skulle medføre en inntektsøkning til FFUK på f.eks. 10 millioner kroner, vil fondet kunne bevilge ca 250 flere prosjektstøtter hvert år.

Etter fondets syn er det riktig – og viktig – å prioritere utøvere i Norge og norsk kulturpolitikk gjennom fondsordningen. Det er få – om noen – land som har en så unik ordning for støtte til utøvende kunstnere.

Vi vedlegger noe informasjon om søknader mottatt av FFUK i årene 2016-2019, og om fondets fordeling av midlene vi har hatt til rådighet.

Departementet skriver: «En slik omlegging vil etter departementets syn best bidra til at hensynet til norske utøvere og norsk kulturliv kan ivaretas bedre, uten at vederlagsplikten etter Romakonvensjonen blir svekket.»

FFUK slutter seg fullt ut til departementets forslag.

Gjennomføring av EUs direktiv om kollektiv rettighetsforvaltning.

Som kjent er virksomheten til Fond for utøvende kunstnere (FFUK) regulert i egen lov, (Lov om avgift på offentlig fremføring av utøvende kunstneres prestasjoner mv av 14.12.1956). Vi har merket oss at departementet legger til grunn at Komponistfondets virksomhet ikke berøres av direktivet. Etter hva vi kan se, faller også FFUK utenfor den nye lovs definisjon av både «kollektiv forvaltningsorganisasjon» og «uavhengig forvaltningsorganisasjon». Lovforslaget vil derfor ikke få anvendelse på fondets virksomhet som på sin side er regulert av offentlighetsloven og forvaltningsloven. Vi vil likevel knytte noen kommentarer til hvem som gis rett til innsyn i kollektive forvaltningsorganers virksomhet.

Fondslovens § 5 gir fondet hjemmel til å kreve opplysninger av enhver som kan være avgiftspliktig. Fondets behov for kontroll og innsyn favner imidlertid videre. Nå er ordningen at fondsavgiften innkreves av Gramo på vegne av fondet. Fondets styre har etter forskrift (FOR-2001-12-21-1559) ansvaret for innkreving av avgiften til fondet for avgiftspliktig bruk, jf dens § 3. Adgangen til å foreta en forlodds beregning av avgift i det enkelte avgiftsår, jf § 4, og adgangen til å foreta en skjønnsmessig beregning av avgift, jf § 5, er også gitt fondsstyret. Skal fondsstyret ivareta dette forskriftspålagte ansvaret forsvarlig når innkrevingen skjer av et annet organ, må det også nødvendigvis gis rett til innsyn i Gramos beregning og innkreving av fondsavgiften. Det er både legitimt og etter vårt syn nødvendig at styret har slik innsynsrett.

Både FFUK og Gramo er private rettssubjekter. I motsetning til FFUK, reguleres imidlertid Gramos virksomhet verken av offentlighetsloven eller forvaltningsloven. Dette kan føre til motstrid mellom hva FFUK må gis innsyn i og hva Gramo gir oss av opplysninger. Dette gjelder for eksempel hva som er grunnlaget for innkrevingen av avgift på vegne av fondet, hva Gramo klassifiserer som vernet og ikke-vernet mm.

Gramo vil imidlertid måtte etterleve den nye loven om kollektiv forvaltning av opphavsrett mm. Høringsutkastets lovforslag gir på visse vilkår en rettighetshaver eller en medlemsorganisasjon eller en annen kollektiv forvaltningsorganisasjon rett til innsyn i virksomheten til den kollektive forvaltningsorganisasjonen. Vi kan ikke se at FFUKs tilsvarende legitime behov for å kunne be om innsyn i Gramos innkreving og beregning av fondsavgiften, er ivaretatt av lovforslaget slik det er presentert.

Fondets behov taler for at innsynsretten i en kollektiv forvaltningsorganisasjons virksomhet som lovforslaget gir til rettighetshaver, organisasjonens medlemsorganisasjon eller en annen kollektiv forvaltningsorganisasjon, bør utvides til å gjelde også annen virksomhet med saklig grunnlag for å kreve innsyn, som Fond for utøvende kunstnere. Det er her særlig forslagets §§ 31, 32, 36 og 37 som er relevante for fondet. Dersom departementet mener denne innsynsretten allerede er forankret i den oppgaven fondsstyret er gitt ved fondslov og -forskrift, ber fondet om at dette særskilt kommenteres.

Med vennlig hilsen

Fond for utøvende kunstnere

Mette Møller

Styreleder

Søknader til FFUK 2019

Det ble behandlet 3 002 søknader fordelt på 1 829 ulike søkere. 95,9 % av søknadene ble sendt inn via FFUKs elektroniske søknadsportal.

Av alle søknadene totalt var 1 098 fra kvinner (36,6 %), 1 121 fra menn (40,6 %) og 782 fra band / foreninger / institusjoner mv.

I 2019 var hele 71,9 % av stipendsøknadene sendt inn av kvinner. Året 2013 var første år det var flere kvinner enn menn som søkte reise- og etterutdanningsstipend, og andelen har økt hvert år siden.

603 søkere hadde i løpet av 2019 to eller flere søknader inne til behandling, til sammen hadde disse 603 søkerne sendt inn 1 765 søknader

Styret har i 2019 behandlet totalt 3 002 (2018: 3 242) søknader om støtte. Nedgangen i antall søknader fra 2018 til 2019 er på ca. 7,5%. I 2018 og 2019 har fondet hatt 5, mot normalt 6, behandlingsmøter, og dermed ca 600 færre søknader. Dette fordi vi har hatt lavere inntekt disse årene.

Søknader siste 5 år (2015- 2019)

Disse fem årene har det til sammen kommet inn søknader om støtte på over 811 millioner kroner, og styret har bevilget over 139 millioner kroner i samme periode.

Fondets styre behandlet til sammen 18 203 søknader i perioden 2015 – 2019, og det ble bevilget støtte til 4 920 søknader. I snitt blir litt over hver fjerde søknad innvilget, men med et lavere beløp enn hva det er søkt om.