Høringssvar fra Artistorganisasjonen GramArt

HØRING OM GJENNOMFØRING AV EUs DIREKTIV OM KOLLEKTIV RETTIGHETSFORVALTNING OG OM ÅNDSVERKLOVENS REKKEVIDDE FOR NÆRSTÅENDE RETTIGHETER

Artistorganisasjonen GramArt er norske musikkartisters interesseorganisasjon med ca. 3000 medlemmer over hele landet innenfor alle populærmusikalske sjangre. Våre medlemmer er i all hovedsak selvstendig næringsdrivende, og lever helt eller delvis av musikken de skaper.

Vi viser til Kulturdepartementets brev av 6. desember 2019 med referanse 19/6342 og skal med dette få gi vårt høringsinnspill.

GramArt er medlem av Kunstnernettverket og stiller seg således bak høringsinnspillet inngitt derfra. Vi støtter også høringsinnspillene som er sendt inn fra Norwaco og Gramo. Vi skal like fullt få lov til å gi noen egne bemerkninger direkte i dette brev.

1. Generelt om forslaget om gjennomføring av direktivet om kollektiv rettighetsforvaltning

GramArt er positive til det fremlagte forslaget og den anerkjennelsen det gir for at dette er et viktig område. Vi mener det er bra at det etableres et felles regelsett på et område som i stor grad har vært uregulert. Vi støtter også departementets valg om å gjennomføre direktivet i en egen lov, og ikke som del av åndsverkloven. Dette synes mest hensiktsmessig, ut fra et lovteknisk ståsted.

For øvrig vil vi i likhet med Kunstnernettverket peke på at implementeringen av direktivet har enkelte konsekvenser som vil kunne være problematiske. Dette gjelder spesielt hvor vederlagsmidler innkreves gjennom en paraplyorganisasjon som klarerer masseutnyttelse av verk og innspillinger, men hvor fordelingen til rettighetshaverne skjer gjennom medlemsorganisasjoner. For ytterligere detaljer om dette henvises det til Kunstnernettverkets høringsinnspill.

2. Konkrete bemerkninger til utkast til lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv.

a) § 7 – Rettighetshavers rett til oppsigelse av forvaltningsavtale

Vi er i utgangspunktet enige i at en rettighetshaver bør ha adgang til å si opp en forvaltningsavtale. I likhet med Norwaco ber vi imidlertid om departementets syn på hvilken praktisk konsekvens slik oppsigelse er ment å få, i de tilfeller hvor en paraplyorganisasjon inngår avtaler med hjemmel i en avtalelisens. Slik ordningen med avtalelisens er, vil en rettighetshaver uansett være bundet av de avtaler som er inngått i medhold av avtalelisensen.

b) § 11 – Generalforsamlingen

Det fremgår av pkt. 5 at et av de forhold generalforsamlingen «minst [skal] treffe beslutning om» er «bruken av beløp som ikke kan fordeles». Praksis i Gramo har vært at denne myndigheten har vært delegert til den enkelte sektor. Produsentsektor har således besluttet fordeling av ufordelbare midler på produsentsiden, mens utøversektor har besluttet fordeling av ufordelbare utøvermidler.

Vi forstår lovforslaget dit hen at denne type vedtak for fremtiden vil måtte fattes av generalforsamlingen. Dette medfører imidlertid enkelte utfordringer mht. stemmerett. Pr. i dag er situasjonen den i Gramo at kun medlemmer i den relevante sektor har stemmerett i saker som angår den sektoren alene. Således er det kun produsentmedlemmer som har stemmerett f.eks. ved valg av styre- og varamedlemmer til produsentsektor. Tilsvarende er det kun utøvermedlemmer som kan stemme når styre- og varamedlemmer fra utøversektor skal velges.

Vi legger til grunn at en tilsvarende ordning vil være den mest aktuelle ved vedtak på generalforsamlingen også om bruken av beløp som ikke kan fordeles. Således oppfatter vi det dit hen at det vil være innenfor lovens ordning å vedta at kun utøvermedlemmer skal ha stemmerett i saker som gjelder fordeling av ufordelbare midler på utøversiden. Tilsvarende vil det kun være produsentmedlemmer som har stemmerett i beslutning om fordeling av ufordelbare midler på produsentsiden. I den grad departementet skulle ha en avvikende forståelse av dette ber vi vennligst om at dette presiseres i proposisjonen.

c) § 12 – Medlemmenes stemmerett

GramArt er enige med departementet i at muligheten til å sette begrensninger i adgangen til å benytte fullmakter ikke bør benyttes. Dette gjelder også spørsmålet om én fullmektig bør kunne representere flere rettighetshavere. Det er lang praksis for slike ordninger innenfor norske kollektive forvaltningsorganisasjoner. Disse vurderes fra GramArts side å fungere godt. Slik departementet foreslår, bør spørsmålet om det skal innføres eventuelle begrensninger i slike ordninger overlates til den kollektive forvaltningsorganisasjonen selv.

d) § 20 - Fordeling

Vi vil peke på de samme momentene som er trukket frem i Kunstnernettverkets høringsinnspill. Vederlagsmidler krevd inn av Norwaco (og så vidt vi er kjent med også Kopinor) fordeles i stor grad på bakgrunn av statistiske opplysninger og fremforhandlede fordelingsnøkler mellom de forskjellige rettighetshavergruppene. Det er stor variasjon i hvilke muligheter den enkelte medlemsorganisasjon har til å etterleve idealet om individuell fordeling.

For GramArts del forvaltes midler mottatt fra Norwaco av stiftelsen GramArts fond for norske fonogramartister. Den vesentligste andelen av midlene stiftelsen mottar deles ut til individuelle rettighetshavere, gjennom bistand fra Gramo. En mindre del utdeles som stipender etter søknad. I likhet med resten av Kunstnernettverket legger vi til grunn at verken direktivet eller loven er til hinder for en slik anvendelse av vederlagsmidlene.

Som Kunstnernettverket vil vi også påpeke at utbetalingsfristen på 9 måneder fra utløpet av det regnskapsåret vederlagsmidlene er innkrevd vil by på betydelige utfordringer. Det skal først foretas en forsvarlig fordeling hos den kollektive forvaltningsorganisasjonen. Deretter skal fordeling foretas i medlemsorganisasjonen. Vi legger derfor også til grunn at «saklig grunn til hinder for dette» vil kunne være slike to-leddede prosesser.

e) Forslag til endring av åndsverkloven § 63 og patentstyrelova

GramArt støtter Norwaco og Kunstnernettverket i at alternativ I bør velges, hvoretter organisasjoner bør være godkjent for at avtaler de inngår skal utløse avtalelisensvirkning. Dette sikrer forutberegnelighet.

For øvrig ser GramArt departementets argumenter for å gjøre Patentstyret til det organ som fører tilsyn og ivaretar oppgaven med å tildel godkjenninger. Vi har ingen innsigelser til dette, forutsatt at Patentstyret tilføres tilstrekkelige ressurser til å ivareta disse oppgavene.

3. Bemerkninger til forslag om endring av åvl. § 114 (vernereglene i Gramo)

GramArt har allerede underrettet departementet om vårt syn på denne saken, jfr. vårt brev til departementet av 20. november 2019.

Vi fastholder det syn som det ble redegjort utdypende for i nevnte brev. Vi mener en endring av vernereglene i Gramo som foreslått vil være uheldig. Begrunnelsen er todelt.

For det første vil en ordning som utelukkende tar hensyn til produsentens hjemland gjøre at norske utøvere som deltar på amerikanske innspillinger vil bli skadelidende, all den tid de ikke lenger vil motta vederlag når deres innspillinger fremføres offentlig i Norge. Dette begrenser artistens valgfrihet mht. hvilket plateselskap hun kan gjøre avtale med, noe vi mener er uheldig.

I tillegg vil en endring av vernereglene medføre en reduksjon av størrelsen på kollektive midler i Gramo, i hvert fall på utøversiden. Disse midlene vil i så fall i stedet tilfalle FFUK, som fordeler disse etter kulturpolitisk skjønn. Tildelinger fra FFUK skjer også til andre utøvergrupper enn den som har opptjent midlene, nemlig musikkutøvere. Vi mener derfor det er uheldig at disse midlene «flyttes» fra Gramo til FFUK.

En reduksjon av kollektive midler vil utvilsomt ramme en del ordninger som pr. i dag (i tråd med lovgivers intensjoner) finansieres av slike midler. Vi kan ikke se at departementet har kommentert hvordan disse ordningene er tenkt finansiert i fremtiden og ber derfor om departementets syn på dette.

GramArt fremmet i nevnte brev av 20. november 2019 et alternativt forslag om at man i stedet bør velge en ordning lik den svenske modellen, hvor det i tillegg til produsentens hjemland også tas hensyn til innspillingsland. Vi er fortsatt av den oppfatning at dette er en ordning som i større grad tar hensyn til norske musikkutøveres interesser. Departementet avviser imidlertid en slik løsning i høringsnotatet. Vi er litt usikre på begrunnelsen. Vi har problemer med å se at det forhold at det ikke finnes noe organ tilsvarende FFUK i Sverige, påvirker de argumenter som er nevnt ovenfor.

Vi ber derfor om at departementet igjen vurderer en løsning som den vi tidligere har foreslått.

Dersom det skulle være spørsmål vedrørende høringssvaret oppfordrer vi departementet til å ta kontakt med oss.

Med vennlig hilsen

Marius Øvrebø-Engemoen
kst.daglig leder i GramArt

Ivar S. Peersen
styreleder i GramArt