Høringssvar fra Norske Kunsthåndverkere

Oslo, 06.02.2020

HØRINGSSVAR OM GJENNOMFØRING AV EUS DIREKTIV OM KOLLEKTIV RETTIGHETSFORVALTNING OG OM ÅNDSVERKLOVENS REKKEVIDDE FOR NÆRSTÅENDE RETTIGHETER

Norske Kunsthåndverkere (NK) arbeider for å styrke kunsthåndverkeres virke og synliggjøre samtidskunsthåndverk nasjonalt og internasjonalt. Organisasjonen har om lag 930 medlemmer og er inndelt i syv regioner. NK produserer Årsutstillingen og andre formidlingsprosjekter, utgir tidsskriftet Kunsthåndverk, innstiller til statlige stipendordninger og driver politisk påvirkningsarbeid. NK mottar statlig driftstilskudd for formidling og stipendforvaltning. NK eier tre aksjeselskap: Norwegian Crafts og galleriene Format (Oslo) og KRAFT (Bergen).

NK viser til Kunstnernettverkets høringssvar, som vi har signert, samt høringssvarene fra Kopinor og Grafill, som vi i det vesentlige slutter oss til.

Vi gir Kopinor vår støtte når de påpeker at den korte høringsfristen er svært uheldig. Og som Grafill påpeker i sitt høringssvar, forsterkes ulempene med den korte høringsfristen av at departementet velger å implementere direktivet på den enkelte medlemsorganisasjon i langt større omfang enn direktivet krever. Departementet har ikke begrunnet utvidelsen, noe som gjør det svært vanskelig å forutse hvilke faktiske konsekvenser lovforslaget vil få for den norske praksisen med avtalelisens og kollektive vederlagsmidler.

Innledningsvis vil vi bemerke at vi stiller oss bak Kopinors virkelighetsbeskrivelse om kollektiv forvaltning av rettigheter og betydningen dette har for rettighetshavere og brukere i Norge.

Den norske avtalelisensordning er preget av at verken den kollektive forvaltningsorganisasjonen eller brukeren har tilstrekkelig data for eksakt individuell fordeling. I de fleste tilfeller vil det være umulig å identifisere individuelle rettighetshavere. Dette medfører at det heller ikke er mulig for medlems-organisasjonen, i dette tilfellet NK, å fordele individuelt. Dette er også grunnen til at man i nærmere
50 år har valgt å forvalte en del av vederlagsmidlene kollektivt gjennom forvaltningsorganisasjonens medlemsorganisasjoner, som igjen fordeler midlene til fordel for rettighetshaver-grupper. Det er bred konsensus i kunsthåndverksfeltet at dette er en hensiktsmessig praksis.

Som Kopinor redegjør for i sitt høringssvar: «Store deler av vederlaget som Kopinor innkrever, fordeles kollektivt basert på statistiske undersøkelser. Bakgrunnen for dette har bl.a. vært at det ikke er hensiktsmessig eller økonomisk og administrativt forsvarlig å innhente informasjon om hver enkelt kopi som tas i undervisning og virksomheter for å kunne fordele vederlag i henhold til faktisk bruk.» Det er altså ingen kobling mellom statistikken og individuelle rettighetshavere.

Legitimiteten til den ovennevnte ordningen er forankret – ikke bare gjennom lovbestemmelser om avtalelisens og godkjenningsordninger – men også gjennom forvaltningsavtaler mellom den kollektive forvaltningsorganisasjon og medlemsorganisasjon, samt regulering av rettighetsforvaltning i vedtektene mellom medlemsorganisasjonen og rettighetshavermedlemmet.

I dette henseende ønsker NK å bemerke at direktivets fortale punkt 12 fastslår at direktivet ikke skal gripe inn i etablerte avtalelisensordninger. Av punkt 26 følger at: «Korrekt fordeling er berre mogleg dersom den kollektive forvaltningsorganisasjonen fører register over medlemskap, lisensar og bruken av verk og anna verna arbeid.» Lovgiver er dermed klar over at «korrekt fordeling» ikke alltid er mulig.

NK støtter Kopinors lesing av lovverket slik beskrevet her: «Det kan leses ut av åndsverklovens bestemmelser at kollektiv fordeling og bruk av vederlagsmidler til ulike former for fellestiltak og stipendtildelinger er akseptert så lenge uorganiserte rettighetshavere likebehandles med de organiserte. Vår forståelse av lovforslaget er at dette fortsatt vil være akseptabelt der det ikke foreligger informasjon som gir grunnlag for individuell fordeling til rettighetshavere.»

Videre følger det av fortalens punkt 29 at fordeling kan skje til «kategorier av rettighetshavere». Det foreligger dermed ikke noe ubetinget individualitetskrav, slik man kan få inntrykk av at departementet legger opp til.

Det ovennevnte viser at det er god støtte i fortalepunktene til å opprettholde den eksisterende ordningen med kollektiv fordeling av vederlagsmidler gjennom medlemsorganisasjonene.

På bakgrunn av dette ber NK at departementet uttalte seg klarere om dette. Det er, slik Grafill påpeker, også vanskelig å se begrunnelsen for at departementet i forslaget til implementeringslov utvider direktivets virkeområde utover det EØS-rettslige minimumskravet uten en grundig utredning på feltet.

TIL DE ENKELTE BESTEMMELSER

§ 1 – Lovens formål
Primært støtter vi Kopinor i at formålsbestemmelsen bør strykes.
Subsidiært støtter vi Kopinors forslag til alternativ formulering av § 1.

§ 2 – Lovens virkeområde
Vi ber om at lovutkastets § 2 endres slik at nåværende 5. og 6. ledd slettes, og slik at nåværende 7. ledd blir nytt 5, slik det beskrives i høringssvaret fra Grafill.

§ 11 – Generalforsamling
Vi slutter oss til Kopinors betraktninger rundt § 11 Generalforsamling og om begrepene «fordeling» og «fradrag». NK er enig i at tatt i betraktning den vesentlige rollen den kollektive fordelingen har – og hvor kunstig det er å betegne den som «fradrag» – er det ønskelig at dens plassering uttrykkelig fremgår av loven. NK støtter følgende tilføyelse i 11 fjerde ledd nr. 4:

4) generelle prinsipper for fradrag fra inntekter fra rettigheter og eventuelle inntekter for investering av disse inntektene, herunder fradrag for bruk av midlene til kollektiv fordeling.

AVSLUTNINGSVIS

Enkelte andre medlemsorganisasjoner, som lisensierer rettigheter direkte på vegne av medlemmer etter særskilt fullmakt, kan muligens være i stand til å fordele kopivederlagsmidler mm. individuelt til sine medlemmer med en viss grad av presisjon, basert på informasjon/statistikk fra lisensieringen. Slik vi ser det vil slik informasjon/statistikk åpenbart ikke kunne legges til grunn ved fordeling til andre rettighetshavere enn disse organisasjonenes medlemmer, slik departementet åpner for i sine vurderinger jf. side 40 i høringsnotatet.

Med vennlig hilsen
Hanne Øverland
Styreleder