Høringssvar fra Musikkforleggerne

Høringssvar - Gjennomføring av EUs direktiv om kollektiv rettighetsforvaltning (2014/26/EU) og åndsverklovens rekkevidde for nærstående rettigheter

Innledning

Vi viser til høringsnotat, datert 6.desember 2019, vedr. gjennomføringen av EUs direktiv om kollektiv rettighetsforvaltning og om åndsverklovens rekkevidde for nærstående rettigheter. Musikkforleggerne ønsker med dette å kommentere forslaget fra Kulturdepartementet og da spesifikt de punkter som gjelder gjennomføringen av EUs direktiv. Vi har valgt å ikke kommentere alle relevante forslag da vi ønsker å støtte TONO sitt høringsnotat i sin helhet men vi ønsker å utheve enkelte punkter som også TONO har påpekt. Vi ønsker i tillegg å støtte Kopinor sitt høringsforslag i sin helhet.

Musikkforleggerne ble stiftet i 1936 og består av 41 norske musikkforlag som gjennom kontrakter med opphavere tilrettelegger for utnyttelse av deres verk, gjennom kreativt, økonomisk, og administrativt samarbeid. Foreningen skal være en felles plattform for aktive musikkforlag i Norge og søker å bedre sine medlemmers faglige, rettslige og økonomiske interesser. Vi representerer våre medlemmer i TONO, NCB, Kopinor, Norwaco, ICMP, MIR, Balansekunst samt Ballade, og har ansvar for å fordele vederlag fra Kopinor til norske musikkforlag.

Begrepet «rettigheter»

Departementet beskriver begrepet «rettigheter» i pkt. 2.4.4.2, s. 29, andre avsnitt med at at dette omfatter «eneretten til enkelte verk, for eksempel retten til eksemplarfremstilling av et spesifikt verk». I direktivet brukes gjennomgående begrepene «rights» og «categories of rights». Musikkforleggerne mener, i samsvar med TONO at direktivet her beskriver de helt grunnleggende rettigheter, som for eksempel fremføringsretten og mekaniske rettigheter, og at departementet har mistolket teksten fra direktivet til å omfatte noe snevrere enn det som opprinnelig er ment.

Når generalforsamlingen kan «fastsette» rettighetene eller rettighetskategoriene for sin organisasjons del, rimer det dårlig at departementet definerer hva begrepene skal inneholde. Begrepet «rights» handler ikke om selve verket, men om opphavsrettigheten. Dette forsterkes også av fortalen til direktivet som når den omtaler begreper, tydelig mener de grunnleggende opphavsrettighetene ,og de ulike kategorier av slike rettigheter, som i TONO-sammenheng inkluderer f.eks. kringkasting, onlinebruk, lydfesting, offentlig fremføring, synkronisering osv.

I likhet med TONO anmoder vi derfor departementet om å presisere i sine merknader at man ikke med denne implementeringen har til hensikt å gjøre endringer i direktivforståelsen som det ikke finnes grunnlag for eller presse selskapene til å stykke opp sin forvaltning ut over det nivået som har utviklet seg naturlig i Europa siden 70-tallet, med GEMA-avgjørelsene og den etterfølgende praksis i EU-domstolen og hos selskapene.

Kommentar til § 11 m.m:

I lovforslaget § 11 er generalforsamlingens oppgaver beskrevet. De innledende bestemmelsene i første til tredje ledd er stort sett i samsvar med oppgaver som følger av lovgivning ellers. Men i fjerde ledd angis hva en kollektiv forvaltningsorganisasjon minst skal treffe beslutning om i henhold til teksten i direktivet. Punktene 1) til 4) angir generelle prinsipper. I pkt. 2) fremgår det at generalforsamlingen skal beslutte: «generelle prinsipper for bruk av beløp som ikke kan fordeles». Punktene 5) til 11) gjelder ikke generelle prinsipper, men konkrete forhold. Av pkt. 5 fremgår det at generalforsamlingen skal beslutte: «bruken av beløp som ikke kan fordeles.» Generalforsamlingen skal altså både vedta generelle prinsipper for fordeling av slike beløp og også den konkrete fordelingen av disse.

Etter lovforslagets § 11 femte ledd kan generalforsamlingen delegere oppgavene i fjerde ledd nr. 6 til 9 til det organet som etter § 13 skal utøve den interne kontrollfunksjonen (eksempelvis styret). Opplistingen av oppgaver i nr. 6 til 9 omfatter ikke generalforsamlingens fullmakt etter § 11 fjerde ledd nr. 5 til å beslutte den konkrete «bruken av beløp som ikke kan fordeles», slik at denne oppgaven tilsynelatende ikke kan delegeres til andre organ. Dette er i tråd med direktivets artikkel 8 nr. 6.

Det er imidlertid klart at det vil kunne være hensiktsmessig for en kollektiv rettighetsorganisasjon å kunne delegere flere oppgaver enn dem som følger av § 11 fjerde ledd nr. 6 til 9 (og direktivets artikkel 8 nr. 5 bokstav f til i) , og da særlig fullmakten til å beslutte «bruken av beløp som ikke kan fordeles» i fjerde ledd nr. 5 (nr. 5 bokstav e). Diskusjon og beslutning om slik konkret bruk reiser flere problemstillinger. For det første kan slike beslutninger komplisere generalforsamlingene. For det andre vil en slik beslutning vanskelig kunne harmoneres med at resultatet av fordelingen også skal inn i regnskapet, som igjen skal være ferdig og revidert før generalforsamlingen.

Vi oppfatter teksten i høringsnotatet slik at departementet i minst grad ønsker å endre de rutiner som gjelder i dag. Problemet er imidlertid at slike konkrete beslutninger i dag oftest er delegert til styret, og at lovteksten vil kunne føre til at dette ikke lenger kan praktiseres. For de kollektive forvaltningsorganisasjoner som er organisert som lag/foreninger (Norwaco, Kopinor og Gramo) vil dette trolig ha mindre betydning fordi disse sannsynligvis kan tilordne dette i henhold til forlagets § 12 sjuende ledd. Men det kan ikke de forvaltningsorganisasjoner som er organisert som samvirkeforetak (Bono og Tono). Disse var tidligere organisert som foreninger eller andelslag, men ble pålagt organisering som samvirkeforetak etter vedtakelsen av lov om samvirkeforetak. Begrepet andelslag er i dag for alle praktiske formål i denne sammenheng erstattet av samvirkeforetak. Det blir derfor uansett feil når dette utdaterte begrepet benyttes i forslaget til lovtekst (§ 12 sjette ledd). (Men selv om dette begrepet skulle endres til samvirkeforetak el. er det vanskelig å se at dette vil løse de problemstillinger som omhandles i denne delen.)

I direktivets artikkel 8 nr. 11, 12 og 13 åpnes det imidlertid for at også andre fullmakter enn de som er nevnt i artikkel 8 nr. 6 kan delegeres til andre organer, slik vi leser det, inkludert fullmakten til å beslutte «bruken av beløp som ikke kan fordeles». Det vises i den sammenheng særlig til direktivets artikkel 8 nr. 11, som åpner for at medlemsstater kan fastsette at alle generalforsamlingens fullmakter kan delegeres til en forsamling av representanter som medlemmene av den kollektive forvaltningsorganisasjoner velger minst hvert fjerde år (under visse forutsetninger). Styrene i de kollektive forvaltningsorganisasjonene vil oppfylle kravene.

I høringsnotatet fremgår det videre at Kulturdepartementet har valgt å ikke implementere artikkel 8 nr. 11, 12 og 13 fordi man ikke finner «behov for å gripe inn i kollektive forvaltningsorganisasjoners frihet til å velge den organisasjonsstrukturen som medlemmene finner mest hensiktsmessig». I dette tilfelle fremstår det imidlertid som at valget om å ikke implementere nevnte bestemmelser faktisk reduserer organisasjonenes frihet til å velge den mest hensiktsmessige organisasjonsstruktur. Utelatelsen av å innarbeide artikkel 8 nr. 11 ser ut til å innebære at en organisasjon kun kan delegere de fullmaktene som er opplistet i artikkel 8 nr. 6, og ikke øvrige fullmakter. Dette vil kunne innebære en endring fra dagens praksis. På den andre side er dette tale om en delegeringsadgang, og dermed ikke noe den enkelte organisasjon trenger å foreta seg. Vi har merket oss at den danske loven ikke har i seg en slik regel, mens det i den svenske loven er inntatt en slik regel.

Vi anmoder derfor at lovforslaget endres til å åpne for en videre adgang til å delegere generalforsamlingens oppgaver, og da særlig adgangen til å delegere fullmakten til å beslutte «bruken av beløp som ikke kan fordeles». En slik adgang kan etter vår oppfatning forankres i direktivets artikkel 8. nr. 11.

§27 Nøyaktig og rettidig rapportering og fakturering

Ifølge artikkel 16 nr. 2 andre avsnitt skal rettighetshavere motta et rimelig vederlag for bruk av rettighetene. Tariffer for enerettigheter og retten til vederlag skal stå i et rimelig forhold til bl.a. den økonomiske verdien av disse rettighetenes bruk i handelen, osv. Direktivet i originaltekst benytter uttrykket «the economic value». I den danske versjonen av direktivet benyttes uttrykket «den økonomiske værdi». Departementet har imidlertid benyttet uttrykket «kommersiell verdi», noe vi i likhet med TONO mener må være feil.

TONO mener videre at departementet med uttrykket «kommersiell verdi» endrer dette kriteriet i forhold til direktivet. TONO har derfor foreslått følgende justerte ordlyd, basert på den danske versjonen av direktivteksten:

«[I vurderingen av om vederlaget er rimelig skal det blant annet legges vekt på at tariffer eller satser står i et rimelig forhold]…til den økonomiske verdien av bruken av disse rettighetene i handelen, både med hensyn til arten og omfanget av bruken av verkene og andre frembringelser, [og den økonomiske verdien av tjenesten som den kollektive forvaltningsorganisasjonen leverer. (osv)]»

På vegne av Musikkforleggerne,

Styreleder, Kai Robøle