Høringssvar fra Den Norske Aktuarforening

Justis- og beredskapsdepartementet

Postboks 8005 Dep

0030 OSLO

Dato: 19.11.2019

Deres ref: Gunn Albertsen

Høring – Hjemmel til å fastsette kapitaliseringsrenten ved utmåling av personskadeerstatning i forskrift

Den Norske Aktuarforening (Aktuarforeningen) viser til høringsnotat av 30.08.2019 og ønsker med dette å gi et svar til høringen.

Utredning NOU 2019:4 om kapitaliseringsrenten foreslår en endring i lov om endringer i skadeerstatningsloven. Denne endringen lar departementet fastsette en realrente som skal anvendes for å komme frem til nåverdien av erstatningsbeløpet ved utmåling av erstatning som fastsettes som en engangssum i forskrift.

Aktuarforeningen støtter departementets forslag til å endre lov om endringer i skadeerstatningsloven, slik at departementet kan fastsette kapitaliseringsrenten i forskrift. Vi vil i det påfølgende belyse noen punkter som Aktuarforeningen mener er relevante for de foreslåtte endringene.

Fastsettelse av kapitaliseringsrente i forskrift

Aktuarforeningen er enig i at dagens praksis med å endre kapitaliseringsrenten gjennom rettspraksis, dvs. høyesterettsdommer, er en tungvint ordning og at det vil lette prosessen om kapitaliseringsrenten istedenfor fastsettes i forskrift.

Det er i høringsnotatet ikke foreslått en frekvens for hvor ofte kapitaliseringsrenten skal eller bør endres vurdert, ei heller hvilke kriterier som bør ligge til grunn for en endring, men at "rentefoten bør fastsettes på grunnlag av fagøkonomiske vurderinger".

Aktuarforeningen er enig i at rentefoten/kapitaliseringsrenten bør fastsettes på grunnlag av fagøkonomiske vurderinger, og vil anbefale at en nærmere beskrivelse av hvilke vurderinger som bør ligge til grunn, og hvor ofte disse vurderingene skal gjennomføres blir beskrevet enten i forskrift eller tilhørende rutinebeskrivelser.

Aktuarforeningen vil også anbefale at frekvensen for hvor ofte kapitaliseringsrenten bør vurderes å endres utredes nærmere, da det vil kunne ha negative effekter både om kapitaliseringsrenten endres ofte eller sjeldent.

Utfordringene med å endre kapitaliseringsrenten sjeldent, som er tilfellet i dag, er beskrevet i høringsnotatet og i tidligere dommer. Utfordringer med å endre kapitaliseringsrenten ofte kan være at det blir usikkerhet knyttet til erstatningsutmålingen og at prosessen kan dra ut i tid hvis en av partene spekulerer i en endret rente. For forsikringsselskaper vil dette også kunne medføre svingninger i erstatningsavsetninger da disse måles etter nivået på kapitaliseringsrenten for personskader hvor kapitaliseringsrenten er aktuell (for tap av fremtidig inntekt og fremtidige utgifter).

Skatteulempe

Som en del av utmålingen av en personskadeerstatning beregnes det også en skatteulempe. Skatteulempen er ment å dekke skatten som skadelidte må betale for avkastningen på erstatningsbeløpet. Skatteulempen er således tett knyttet til kapitaliseringsrenten. Høyere forventet avkastning vil føre til både høyere kapitaliseringsrente og høyere skatteulempe, og tilsvarende vil en forventet lavere avkastning føre til lavere kapitaliseringsrente og skatteulempe. Det er altså naturlig at begge satsene vil bevege seg samme vei, men endringene i kapitaliseringsrenten og skatteulempen har motsatt effekt. En reduksjon i kapitaliseringsrenten vil føre til et høyere erstatningsbeløp, mens en reduksjon i skatteulempen vil føre til et lavere erstatningsbeløp. Normalt vil endringen i kapitaliseringsrenten ha større effekt på erstatningsutmålingen enn endringen i skatteulempen.

Aktuarforeningen mener at det vil være fornuftig om også satsen for skatteulempen legges til forskrift, da denne henger sammen med kapitaliseringsrenten. Å vurdere en endring i kapitaliseringsrenten uten å vurdere en endring i skatteulempen virker derfor ulogisk.

Økonomiske effekter

Aktuarforeningen har ikke regnet på hvilke effekter en endring i kapitaliseringsrenten vil medføre for erstatningsavsetningene til forsikringsselskap som selger personrisikoprodukter. Det er imidlertid gjennomført eksempelberegninger som illustrerer hvor mye kapitaliseringsrenten og skatteulempen kan bety for en personskadeerstatning. I eksempelet nedenfor er det regnet på erstatning for fremtidig inntektstap for en mann på 48 år, som er blitt 51 år på oppgjørstidspunktet. Lønn uten skaden er på 700.000 kroner, mens pensjon med skaden er satt til 410.000 kroner. Videre er pensjonsalder satt til 67 år, Varig Medisinsk Invaliditet (VMI) = 23 %, og den skadelidte er 100 % arbeidsufør. I tabellen nedenfor vises endrede forutsetninger for kapitaliseringsrente og skatteulempe.

Tabellen viser at en reduksjon i både kapitaliseringsrenten og i skatteulempen delvis går mot hverandre, avhengig av nivået på reduksjonen for begge elementene.

Med vennlig hilsen

Den Norske Aktuarforening

Gunn Albertsen

Leder