Høringssvar fra Bergen kommune

Bergen kommune har foretatt en vurdering av høringsnotatet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet vedrørende endringer i matrikkelforskriften, samt innspill fra Plan- og bygningsetaten. Bergen kommune vil spesielt trekke frem at forslaget til forskrift er en oppfølging av endringer i matrikkelloven vedtatt ved lov 20. april 2018 nr. 12. Stortinget vedtok en rekke endringer i matrikkellova, blant annet innføring av en autorisasjonsordning for eiendomslandmålere, enklere saksbehandling ved endring av festegrunn og åpning for å registrere geografiske opplysninger om servitutter i matrikkelen. I tillegg ble det vedtatt flere mindre forenklinger og forbedringer.

1. Om ny forskrift

Bergen kommune viser til at høringsinstansene spesielt blir bedt om å ta stilling til spørsmål om alternativt å erstatte gjeldende forskrift med helt ny forskrift med fortløpende nummerering av alle paragrafer. Bergen kommune mener at det vil være en fordel at forskriften struktureres på nytt for å gjøre det ryddigere. Dersom en velger alternativ med ny forskrift må nummereringen av paragrafene i forskriften, så langt det lar seg gjøre, følge tilhørende paragrafer i loven.

2. Autorisasjonsordningen

2.1. Begrepet landmåler

Bergen kommune ser fordeler med departementets forslag om at begrepet landmåler videreføres, da dette for mange er en etablert betegnelse. Bergen kommune mener likevel at begrepet med fordel kan presiseres, eksempelvis ved å legge til «autorisert». Det er i vurderingen lagt vekt på at en presisering som nevnt harmonerer godt med beskrivelse og krav til landmålerens oppgaver og ansvar for øvrig i henhold til matrikkelloven § 38 om hvem skal tildele landmålerbrev, jf. forslag til ny § 64 a, § 64 c og § 64 d i matrikkelforskriften om autorisasjonsmyndighet. Videre er det lagt stor vekt på at Bergen kommune har ulik erfaring med den generelle yrkesbetegnelsen i dagens forskrift, det er blant annet flere eksempler på saker der rekvirent/parter har engasjert andre landmålere i den tro at vedkommende foretak skal kunne utføre en grensejustering eller lignende. Videre erfarer kommunen at

utbyggere har problemer med å forstå at den landmåleren som har utført utstikking av bygninger og veier, ikke skal kunne utføre arbeid etter matrikkelloven.

2.1 Krav til å landmålerbrev

Bergen kommune er enig med departementet i prinsippet om at utdanningskravet bør ligge på bachelornivå, 180 studiepoeng og at de dekker landmålertekniske, matrikulære og juridiske emner. Bergen kommune mener imidlertid at en detaljregulering av antall studiepoeng pr fagområde vil medføre noen ulemper. Detaljerte krav til utdanning vil kunne gi fagområdet liten fleksibilitet når forskriftsendring eventuelt blir nødvendig.

2.2 Autorisasjonsmyndighet

Bergen kommune støtter departementet i vurderingen av at Kartverket er best egnet til å være autorisasjonsmyndighet.

2.3 Gebyr

Bergen kommune viser til at departementet i forarbeidene til lovendringen la til grunn at kostnadene ved autorisasjonsordningen skulle dekkes ved gebyrer (Prop. 148 L (2016-2017 s. 111), i henhold til selvkostprinsippet, jf. matrikkellova § 32 første ledd. Departementet foreslår derfor nå at det skal betales et gebyr for landmålerbrevet, som skal dekke etableringskostnader. Med henvisning til beregninger av de stipulerte kostnadene knyttet til autorisasjonsordningen, foreslår departementet et ordinært gebyr på 15 000 kroner for landmålerbrev frem til anslagsvis 2030. Bergen kommune støtter ikke departementets syn om at dagens utøvere bør finansiere etableringen av ordningen og at fremtidige utøvere bør finansiere driften av denne. For Bergen kommune vil dette medføre et betydelig beløp i oppstarten, ca 150.000-200.000 kr ifølge uttalelse fra PBE. Det er påregnelig at kostnadene må belastes innbyggerne, noe kommunen langt på vei vil unngå. Bergen kommune mener at autorisasjonsordningen ved utstedelse av landmålerbrev må være en statlig finansiert ordning. Bergen kommune mener videre at det må tydeliggjøres at det er arbeidsgiver som skal dekke autorisasjonsgebyret for den det gjelder.

2.4 Overgangsordning og ikraftsetting

Vedrørende forslag til endringer i matrikkelforskriften § 70 om overgangsordning og ikraftsetting, vises det til forslag fra departementet om at det er nødvendig med en overgangsordning på minimum to år. Bergen kommune mener det er oppløftende at departementet utrykker et ønske og et behov for et kompetanseløft og bedret kvalitet i oppmålingsarbeid etter matrikkellova, samtidig som eksisterende kompetanse beholdes og videreføres. Bergen kommune ser det videre som fordelaktig at det utformes overgangsbestemmelser som sikrer at yrkesaktives kompetanse beholdes. Etter vårt syn vil forskriftens § 70 fjerde ledd, første og annet punktum favne bredt, og sammen sikre at yrkesaktive oppfyller kravet til praksis og utdanning slik de er foreslått. Bergen kommune er imidlertid opptatt av at landmålere uten praksis skal kunne autoriseres. Ettersom praktisk erfaring med oppmålingsarbeid er en vesentlig del av kompetansen til eiendomslandmåleren bør det derfor fastsettes tilsvarende krav om ti utførte oppmålingsforretninger også for de som omfattes av forslagets overgangsregel 1 i § 70 fjerde ledd, første punktum.

3. Andre forslag til endringer i matrikkelforskriften

3.1 Oppretting og endringer av festegrunn

Bergen kommune viser her til uttalelse fra PBE, hvor det etterlyses en mer presis redegjørelse for festebegrepet, herunder for feste som ikke er tomtefeste. Bergen kommune ser også et behov for ytterligere redegjørelse fra departementet vedrørende definisjonene «bygg» og «ubebygd grunn», herunder hvilke tiltak er ikke å regne som bygg, og dermed unntatt matrikuleringsplikten.

3.2 Geografiske opplysninger om stedbundne rettigheter

Bergen kommune stiller seg i utgangspunktet positive til at stedbundne rettigheter skal kunne registreres i matrikkelen, og at disse rettighetene skal begrenses til tinglyste rettigheter som gjelder for mer enn tre år. Modellen legger opp til referanse i matrikkelens bokdel uten at rettigheten skal registreres i kartet. Det åpnes for at datamodellen kan utvides slik at geografiske rettigheter kan legges inn i matrikkelkartet. Det skal være automatiske meldingsrutiner mellom grunnbok og matrikkel, slik at når en rettighet slettes i grunnboken, avregistreres den også i matrikkelen.

Bergen kommune er imidlertid opptatt av at det må sikres en løsning som gjør at gyldige avtaler ikke ryddes ut av matrikkelen. Ved økt tilgjengelighet til informasjon for innbyggere, utbyggere, saksbehandlere mv, som det nå legges opp til, er det også et stort behov for et register som er pålitelig. Bergen kommune mener derfor at det kan være fornuftig å avvente utviklingen. Det er viktig å utvikle en helhetlig løsning som kan integreres i de nye digitale saksbehandlerverktøyene for i kommunen. Det er i vurderingen til kommunen lagt stor vekt på at PBE har uttrykt bekymring for en noe uavklart håndtering av opplysninger som nevnt over.

3.3 Dokumentasjonskrav og landmålers undersøkelsesplikt

Bergen kommune er i all hovedsak enig i presiseringene gitt i høringsforslaget vedrørende landmålers undersøkelsesplikt. Bergen kommune stiller imidlertid spørsmål til om endring i § 27 bidrar til å klargjøre denne plikten. Bergen kommune er langt på vei enig i at landmåler bør oppfordre partene til en opprydding i heftelser i grunnboka, men synes det er viktig å presisere at landmålers plikt stopper her. Den videre sletting og opprydning er etter kommunen syn utlukkende partenes ansvar, og landmåler skal ikke involvere seg her.

3.4 Fastsetting av nye grenser

Utgangspunktet her er matrikkellova § 33 tredje ledd. Bergen kommune viser til hovedregelen om at nye grenser blir fastsatt ved føringen av oppmålingsforretningen i matrikkelen, jf. Prop. 148 L (2016-2017) s. 90. Som departementet påpeker, vil det i de fleste tilfeller være nødvendig å gjøre tilpasninger innenfor tillatelsen – om ikke annet innenfor noen centimeter. Bergen kommune er derfor langt på vei enig i fremstillingen i høringsnotatet om at søknad og tillatelse bør være utformet slik at de gir nødvendig fleksibilitet for den type tilpasninger som saken krever. I tillegg gir tredje punktum som nevnt over, anledning til å gjøre «mindre» avvik fra tillatelsen eller stiftelsesvedtaket dersom det under forretningen kommer opp forhold som gjør dette hensiktsmessig. Avviket kan ikke gå ut over skrankene for grensejustering eller være i strid med vedtatt arealplan eller eventuell dispensasjon etter plan- og bygningsloven. Kommunen kan i arealplan eller i tillatelsen presisere nærmere hvor stort avviket kan være eller hva det kan gå ut på. Eventuelle endringer ut over dette må behandles på nytt etter plan- og bygningsloven eller annet offentlig grunnlag saken er basert på. Tilsvarende gjelder også saker etter eierseksjonsloven. Departementet foreslår en mindre presisering i matrikkelforskriften § 27 første ledd bokstav b i samsvar med dette. Ved matrikkelføringen skal kommunen kontrollere at det foreligger redegjørelse fra landmåler for tilpasninger eller mindre avvik. Dersom det er gjort endringer ut over dette, kan ikke saken legges fram for matrikkelføring før endringene er godkjent av bygningsmyndigheten.

Bergen kommune er videre enig i departementets vurdering for de tvilstilfellene som kan oppstå når det er søkt om utsatt oppmålingsforretning ved oppretting av ny matrikkelenhet. I noen saker som av ulike grunner strekker seg ut i tid, kan det bli et spørsmål om når den nye grensen er fastsatt og grensen i det videre må behandles som eksisterende grense. Etter innspill fra PBE og en vurdering av relevante saker som behandles i kommunen, vil Bergen kommune imidlertid utrykke bekymring for at fristen for å fastsette grensene innen to år er noe kort. Begrunnelsen for dette er at det erfaringsmessig i en del store byggeprosjekter vil ta lengre tid enn to år å få fullført prosjektet, og hvis grensen da skal følge en konstruksjon eller en terrengdetalj blir det mer utfordrende når disse ikke er ferdige. I de tilfellene hvor en på dette tidspunktet ser at grensene ikke følger det som er bygget, er alternativet å endre grensene ved bruk av grensejustering/arealoverføring, dersom partene er enige om det. Men det er både unødvendig og kostbart å avholde en oppmålingsforretning i et anleggsområde før området er klart for merking, en løsning med noe lengre frist enn to år vil gjøre fastsetting av grenser noe smidigere for kommunen.

3.5 Føring av opplysninger om eier av offentlig veigrunn mv.

Det vises til at gjeldende forskrift mangler klare regler for innføring og endring av opplysninger om eier av offentlig veg- og jernbanegrunn. Det er foreligger derfor nå forslag til ny § 62 b i matrikkelforskiften som regulerer de nevnte forholdene. Bergen kommune har i utgangspunktet ingen innvendinger til forslaget slik det fremkomme i høringsnotatet, men ser et behov for å presisere at kommunen har matrikkelenheter hvor det er flere eiere. Eksempelvis eies matrikkelenheter sammen med regionale- og statlige foretak. Formuleringer i forslaget som «kontaktperson» og «eier» er etter kommunens syn noe upresis med tanke på de tilfeller hvor flere har interesser i samme matrikkelenhet. Det vil derfor være en fordel om departementet på forhånd avklarer eller presiserer hvem som i slike tilfeller vil stå som «eier» og «kontaktperson» slik at det ikke oppstår uenigheter i etterkant. Bergen kommune vil imidlertid foreslå at det for tilfeller som nevnt er en god løsning at alle «eiere» fremkommer i føringen av offentlig veigrunn.

3.6 Andre forslag

Det er foreslått å gjøre en endring i matrikkelforskriften § 41 første ledd. Departementet mener at alle knekkpunkter må være definert med koordinater og at linjen mellom dem må være en rett linje. Vi ber om at dette blir tenkt godt igjennom med tanke på at det finnes mange grenser i dag med kurver. Endring på en slik grense kan få følge for omkringliggende eiendommer.

Bergen kommune er enig i at hovedregelen fortsatt bør være at grensepunktene skal merkes i marken, og mener at eiendomslandmåleren er best egnet for å avgjøre om merking er hensiktsmessig, jf. også matrikkelforskriften § 41 andre ledd. Avgjørelsen tas som regel i samråd med partene. Bergen kommune mener også at eiendomslandmåleren har best forutsetninger for å avgjøre hvordan kurver bør merkes og ellers fremstilles i kart og protokoll. Det vil være ulogisk å merke og definere en kurve som rette linjer mellom to punkt, og stiller derfor spørsmål til om dette kan være en inkurie. Kommunen synes ikke forslag til nytt første ledd under § 41 var klargjørende og at paragrafen bør stå uendret.