Høringssvar fra Lørenskog kommune

Lørenskog kommunes innspill til kommunal og moderniseringsdepartementets høringsnotat om: Innføring av krav om landmålerbrev mv. Forslag til endringer i matrikkelforskriften

1. Forslag til ny forskrift med ny nummerering.

Det har ingen betydning om forskriften omnummereres. Det viktige er at oppsettet av forskriften er logisk satt opp.

2. Autorisasjon av landmåler

Det er et paradoks at matrikkelførerkurset er en ukes opplæring med hjemmeeksamen, mens landmåler skal ha relevant bachelor, minst to års erfaring og i tillegg godkjent autorisasjonsprøve.
Matrikkelfører har kontrollfunksjonen og i tillegg er matrikkelføringen et enkeltvedtak.
Det er matrikkelfører og landmåler sammen som styrer forbedringen i matrikkelen og ikke forretningen alene. Med forslaget til utdanning for landmåler, står ikke oppgavene i samsvar.

Vi er bekymret for rekrutteringen hvis de foreslåtte autorisasjonskrav settes i verk. Det gjelder særlig i distriktene. De rigger et system hvor kommunene er nødt til å kjøpe eksterne landmålere hvis de ikke klarer å ansette autorisert landmåler. Det igjen vil gi et dårligere og dyrere tilbud til distriktene.

Vi stiller spørsmål til om forretningen bør være et enkeltvedtak.

2.6 Kravene til å få landmålerbrev

2.6.2 Utdanning

Den som tar bachelor med fagene som er angitt i forslaget, har ikke behov for to års praksis etter utdanning. Så komplisert er det ikke med oppmålingsforretning. Praksis bør gå inn som en del av utdanningen.

Utdannede fra EØS og Sveits får landmålerbrev uten krav til praksis, kjennskap i det norske lovverket eller autorisasjonsprøve. Vi stiller oss uforstående til at det kan stilles strengere krav for de med norsk utdannelse når det ikke er krav til praksis og kjennskap til matrikkelloven hvis du har utdanning fra EØS eller Sveits. Norske landmålere risikerer å ende opp som tapere i arbeidsmarkedet.

Fagkravet er altfor spesifikt. Den gir ikke rom for fleksibel utdanning. Det må legges opp til at personer som ønsker det, kan få en bredere kompetanse. Utdanningen må gi mulighet til fleksibilitet. Dette begrunner vi med:

• I dag har ofte landmåler flere arbeidsoppgaver. På grunn av snørike vintre og varierende arbeidsmengde er kommunene avhenge av at landmåler kan utføre andre oppgaver i perioder. Da er det nødvendig at landmåler har en bredere kompetanse.
• Vi er bekymret for om vi klarer å utdanne nok landmålere når bredden i utdanningen forsvinner. Det er svært få ungdom som er sikre på hva de vil utdanne seg til når de starter et utdanningsløp. Ofte vinner studier som gir fleksibilitet. Landmålerutdanningen som er foreslått gir liten/ingen fleksibilitet.

2.6.3 Relevant erfaring

Krav til praksis må inngå i utdanningen slik at en nyutdannet er autorisert landmåler når han får bachelorgrad.

Praksis må vær forbeholdt de som ikke har tilstrekkelig realkompetanse. To år er uansett altfor lang praksisperiode.

Opplæring av landmåler som ikke har fått sin autorisasjon krever mye tid og ressurser av kommunen. Det må innføres en støtteordning til kommunen for opplæring i erfaringstiden.

2.7 Etterutdanning

Dersom det skal stilles så høye krav til en nyutdannet autorisert landmåler må det stilles krav til opplæring for landmåler som får autorisasjon ut fra erfaring.

2.8 Gebyr

Autorisasjonen er kostbar. Det er mange kommuner som har dårlig økonomi. Vi er bekymret for om kommunene prioriterer å bekoste autorisasjon til tilstrekkelig mange landmålere.

2.9 Tilbaketrekking av landmålerbrev

Det er foreslått at du kan miste autorisasjon hvis du ikke utøver god landmålerskikk. Det må lovfestes hva som er god landmålerskikk.

2.10 Overgangsordning og ikrafttredelse

Vi ønsker en lenger overgangsordning. Nyutdannet som ikke har dekket fagkravene kommer ikke under overgangsordningen.

Overgangsordningen er altfor komplisert og lite gjennomtenkt.

3 Andre forslag til endringer i matrikkelloven

3.2 Geografiske opplysninger om stedbundne rettigheter

Stedbundne rettigheter hører ikke hjemme i matrikkelen.

Forslaget blander private rettigheter og offentlig register.

Frivillig registrering av rettigheter i matrikkelen vil gi en ufullstendig matrikkel som ikke gagner noen.

Matrikkelen og grunnboken bør knyttes sammen slik at du kan se de tinglyste realservitutter i matrikkelen.

3.3 Dokumentasjonskrav og landmålers undersøkelsesplikt

Landmålers opplysningsplikt om rettigheter er viktig, men det er ikke landmålers oppgave å faktisk sørge for ryddingen. Det offentlige kan ikke blande seg inn i privatrettslige forhold.

Vi er positive til at landmåler skal vise til tidligere protokoller på oppmålingsforretning.

3.4 Føring av opplysninger om grenser mv.

3.4.2 Ny ordning med dokumentbasert kvalitetsheving for eksisterende grenser

Vi er positive til at matrikkelen kan rettes med hensyn på eksisterende dokumentasjon og at det ikke lenger skal være nødvendig med ny forretning. Det må være strenge krav til dokumentasjon i disse sakene.

3.4.3 Utvidet adgang til å rekvirere forretning

Vi er positive at alle med interesse kan rekvirerer oppmålingsforretning for grensepåvising. Partenes interesse blir uansett ivaretatt på forretningen.

3.4.5 Fastsetting av nye grenser

Når fristen for utsatt forretning oversittes foreslås det at den matrikkelførte grensen er fastsatt. Vi støtter ikke forslaget. Vi frykter at utbyggere kan spekulerer i dette, og da er det kjøper som sitter igjen med arbeidet og utgiftene med å få merket og justert grensene til faktiske forhold. Vi trenger en klarere regel på hva som skjer hvis fristen ikke overholdes, men vi mener at forslaget ikke er en god løsning.

3.5 Retting mv.

Vi er positive til at du kan rette matrikkelen uten å holde ny forretning dersom vi har god nok dokumentasjon.

3.7 Arkivering av oppmålingsprotokoll

Oppmålingsprotokollen hører ikke hjemme i matrikkelen. Protokollen skal ligge i kommunens arkiv. Saksreferanse må registreres i matrikkelen.

3.8 Kartografi

Det blir mye tekst på kartet hvis eiendomstypen skal visualiseres med bokstavkode i kartet. Bokstavkodene er uforståelig for de fleste kartbrukere. Vi foreslår at det benyttes s1, s2 osv. på seksjonert eiendom.

Bruksrettgrenser må få egen objekttype. Det må prioriteres. Det er direkte feil at bruksrettgrenser registerets i matrikkelen som teiggrense. Det er stor forskjell på hvilke rettigheter hjemmelshaver har på et seksjonert uteoppholdsareal og en grunneiendom. Dette er uforståelig for innbyggere og vi har mange eksempler på tilfeller der innbygger forvalter bruksrett som grunneiendom fordi det er registrert slik i matrikkelen.

Vi er positive til faste tegneregler som visualiserer hele eiendommen når eiendommen er seksjonert.

Grenser som er fastsatt ved jordskifte og omtvistet grense må komme klart fram i kartet.

Tredimensjonal visning av anleggseiendom må på plass snarest.

I følge høringsnotatet skal ikke grenser registreres med radie. Dette var ukjent for oss. Det er uforståelig og utdatert at vi ikke kan definere eiendomsgrenser med radie. Landmåler må få mulighet til å avgjøre hvordan det er mest hensiktsmessig å fastsette grensene.

3.9 Andre endringer, spørsmål under arbeid i andre utredninger mv.

Vi er positive til at det kan registreres adkomstpunkt i matrikkelen. Det vil forenkle adresseringen i kompliserte områder.

Annet

Stedfestingsstandarden må oppdateres. Den er utdatert.

Vi har et ønske om at det kan tydeliggjøres at grenseforløpet for anleggseiendom kan koordinat bestemmes og beskrives i kontorforretning. Et forslag til ny bokstav E i § 40

• E) Der det er uhensiktsmessig å måle og merke en ny anleggseiendom, kan oppmålingsforretning for anleggseiendom gjennomføres som kontorforretning. Enheten må være entydig fastsatt med koordinater.

Vi ønsker oss også en kommentar eller tydeliggjøring av hva som skal kreves for anleggseiendommer. For eksempel ved parkeringskjellere er det bra for ettertiden å kunne se grenseforløp også i plan- og snittegning. Dette gir tydeligere grensebeskrivelsen for hvor avgrensing i horisontalt, bunn og topp er. (§ 27 og § 29)