Innføring av krav om landmålerbrev mv.

2. Autorisasjonsordningen

2.1 Gjeldende rett

Kommunene har ansvar for at oppmålingsforretninger blir utført i samsvar med kravene i matrikkellova og forskrift. Her bør departementet og kartverket gå tydeligere ut med hva som kreves fra kommune og hvilke kompetanse som må på plass. Kravene må tydeliggjøres ovenfor kommuneledelsene. Generelt når en ser på utlysningstekstene i fra kommune Norge, så stiller de seg bak kravet om 3 årig høyskole.

En annen observasjon i fra en som har jobbet i faget i 25 år er at Landmåleren har ikke hatt samme status som andre tekniske fag i kommunene, og heller ikke fått samme oppfølging som andre fag har fått fra fylke og stat. Dette kommer frem i forskjellige samlinger. Byggesak og plan folk har blitt invitert inn og fulgt opp av fylke og departementet som har bevilget penger til disse samlingene. Sitter igjen med at det er innen plan og byggesak fagene at utfordringene har lagt og at alt ordner seg når en har planer og ledige tomter. Når en ser på utfordringene i matrikkelen så kan en vel si at svaret ligger noe der, når en ser på hvordan matrikkelen er i forhold til kvalitet og kompletthet.

2.3 Begrepet «landmåler»

Som omtalt i høringsnotatet er begrepet landmåler bruk om mange typer arbeid utført med måleutstyr. I jobben som kommunal landmåler og matrikkelfører opplever jeg mye begrepsforvirring blant både profesjonelle og private kunder av kommunale tjenester. Ikke bare inne eiendomsfaget, men generelt inne alle fagområder som blir behandlet av den gamle sekkeposten teknisk etat. For å få en klarer betydning av hva en bestyrer med landmålerbrev er for publikum/profesjonelle aktører som skal kjøpe tjenester/få utført oppdrag, så bør en heller skille en vanlig landmåler med den nye autoriserte som bør kalles for eiendomslandmåler. Det blir et skille og et begrep som sier noe om hva som blir utført.

Eiendomslandmåleren må som begrep løftes opp slik at det blir mer status å jobbe med dette. Dette bør også gjenspeiles igjennom fokus på utfordringene innen faget fra sentrale myndigheter. Må få mer midler til å få på plass en matrikkel som en kan si er relativ komplett og av god kvalitet. Men da må det bevilges milliard beløp. Det koster å ta igjen etterslep.

2.6.2 Utdanning

Bør det inn noe mer offentlig forvaltnings i utdanningen for å forstå hvordan offentlig forvaltning er og blir gjort? Siden mange av eiendomslandmålerne jobber/skal jobbe i/opp imot kommuner/offentlig forvaltning så bør en ta med en del om dette fagområde. En del av jobben som eiendomslandmåler /matrikkelfører i dag er å veilede publikum. I denne prosessen er det en stor fordel å kunne en del om hvordan en kommer fra a til å i forhold til de forskjellige matrikkel/fradeling/justering sakene en skal utføre.

3.2.2 Nærmere avgrensning av ordningen

Som matrikkelfører og mynde i kommunen ser jeg frem til at det kommer inn servitutter i matrikkelen. Oppfatter vel egentlig at jeg kommer til å bli skuffet. Da vi ikke får inn servituttene fra ØK kartene med mer. I dette avsnittet i høringsnotatet legges det opp til frivillighet om en vil føre rettighetene i matrikkelen eller ei.

Dette mener jeg er ikke veien å gå da man da vil velge kjappe løsninger i nuet som vil straffe seg senere. Stedbundet retter bør og skal registreres i fra en dato. Så bør en gå bakover å få på plass så mye som mulig av de andre. Her bør vi inn å informere mer til innbyggerne, og be dem om å komme med sine retter og lage til løsninger som kan knyttes opp i mot grunnboka. Når rettene er registrert bør en automatisk få varslet flest mulig berørte parter automatisk og få på plass en slag godkjenning.

Dagens ordninger er for løse. En kan legge inn retter i mange steg i etableringen av en eiendom. Det kan gjøres ved etablering. Skrives i skjøte, gjennom avtaler som nødvendigvis ikke trenger å bli tinglyst. Bilde er generelt uoversiktlig og en trenger å stramme inn slik at en får et system som en enkelt kan finne aktuelle avtaler i. Alt bør registreres en plass. Det bør ligge i grunnboken og i matrikkelen må det være henvisninger til disse. Dokumentnummer/dagboknummer og der det er hensiktsmessig i et kart. Ja det vil koste å få dette på plass, men skal en få oversikt så bør samfunnet ta disse kostnadene.

De fleste eller alle bygg i matrikkelen har eier/eiendom registrert på seg (mabygg prosjektet fanget opp mange av disse). Under byggenes om er satt opp på annen eiendom en sin egen, som gjerne er naust og landbruksbygg bør få en fiktiv avgrensingslinje (ny type linje som kan hete bygg avgrensing) i matrikkelen registrert på rett eiendom. På den måten vil en lett kunne varsle alle berørte parter ved f.eks. eiendomsskatt, bygge meldinger ol. I dag fanger ikke GIS systemene opp dette. Når en slår et polygon over skjermen skal en få fatt i alle berørte eiendommer/eiere. Det får en ikke. Naust og sel eieren blir ikke varsla godt nok og en får fort klagesaker som fordyrer hele byråkratiet. Egen erfaring i fra eiendomsskatt prosjekt og i leiting etter å finne frem eier av bygg ofte i fjell områder.

Kanskje en kunne laget en ordning der en ved eierskifte var pålagt å gå igjennom sine retter og sørge for å få dem registrert i grunnbok og i kart der det er naturlig. En må stramme opp hvor en kan registrere retter/avtaler. Alle dokumenter som sier noe om retter og plikter bør komme frem ved et eierskifte. Så bør en få på plass retter som kan stedfestes og få dem ført inn ut i fra et vedlagt manuskart i et servitutt kart. Må nok ha flere kartlag for servitutter. Dette burde utredes og i felleskap tenke høyt om.

3.3 Dokumentasjonskrav og landmålers undersøkelsesplikt

Midt på side 31 i høringsnotoate står det

«Departementet legger til grunn at landmåler alltid skal påvise hvordan eksisterende opplysninger i matrikkelen lar seg stedfeste i terrenget, herunder påvise berørte grensepunkt slik de framgår av matrikkelen. Vi foreslår videre å presisere at landmåler skal undersøke stiftelsesgrunnlaget for matrikkelenheten, og undersøke eventuelle rettsavgjørelser vedrørende grenser for enheten. Det innebærer at landmåler ikke bare skal konsultere grunnboken, men også undersøke tinglyste eller matrikkelførte stiftelsesdokumenter, bl.a. eventuelle skylddelingsforretninger. Landmåler vil her være avhengig av partenes veiledning. Det legges til grunn at partene opplyser om aktuelle jordskifteavgjørelser eller andre rettsavgjørelser. Landmålerens oppgave vil være, basert på partenes opplysninger, å finne fram dokumentene så langt disse er tilgjengelige i offentlige arkiver og påvise resultatet i terrenget så langt dette framgår av dokumentene.»

Sett i lys av mengden dokumenter vi som eiendomslandmåler skal gå igjennom og ha kontroll på vil dette punktet hvis det kommer inn for fult ville påløpe merarbeid og kostnader som blir skubbet over på kommune/matrikkelmyndighet og til slutt tiltakshavere. I realiteten er det vel stor samfunnet som burde rydde opp og ta hovedtyngden av disse kostnadene.

Partene i mange saker er ikke beviste på sine plikter og ser ikke rekkevidden av alle enkle saker. I praksis så vil såkalte enkle eiendomsfradelinger kunne være mye mer kompliserte enn hva de gir seg ut for.

Et eksempel er at det er gitt løyve til bygging av et nytt hus på et areal som ennå ikke er oppmålt. Alle avtaler er på plass i forhold til hva bygningsloven sier må foreligge.

PBL § 21-6.Privatrettslige forhold​1

Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesøknader. Dersom det fremstår som åpenbart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, skal søknaden avvises. Tillatelse etter denne lov innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold. Kommunen​2 kan fastsette frist for supplering av søknaden.​3

Bygget er under oppføring og mye arbeid er gjort. Landmåleren kommer og skal utføre oppmålingsforretningen. De kommer frem at her er det rettigheter på arealet som nå er nedbygget. Dette er ikke fremlagt i delingssaken og kommer først frem i forretningen. Hva gjør vi da. Det er fort de blir litt temperatur i slike saker.

Dette er et eksempel på hvor lovene ikke snakker godt nok sammen, og der oversikten over servitutter mangler. Feilen ligger nok hos eier av arealet, men det er fort slike feil oppstår, bevist eller ei og de kan koster mye.

Eksemplet som jeg tar utgangspunkt i er også beskrivende på kvaliteten i matrikkelen og måten den er håndtert i forbindelse med registering av matrikkelen og mangel fra myndighetene sin side på viktigheten av servitutter. Hadde det lagt en korridor med servitutter i kartet, ville det nok ha blitt fanget opp i saksbehandlingene. Både i fradeling og byggesaken ville nok ha problematisert og det ville nok bli gitt løyve med forbehold om avklaringer/avvikling/omlegging. Veien ligger i ØK. Er veiretten avvikla? Det kom opp i oppmålingsforretningen etter at huset var oppført. Huset stod delvis på den gamle veikroppen. Veien er en gammel tilkomst til et område/grend. Slike veiretter er også noe som ville komme mer frem etter hvert som en blir mer og mer opptatt av veghistorie og friluftsliv. Da får slik veier sin renessanse og blir viktige korridorer i kulturlandskapet og snarveier i bebygde områder. Motsatt vei har kartverket vært særdeles ivrig på å etablere korridorer av veigrunn med 0/0-teiger på eiendommer hvor eiendomsretten ligger til eiendommen veien går over. Her er det kommunen og eierne som i felleskap må dokumentere og rydde i feil føringer fordi kartverket har litt for ivrig.

Hvis forslaget fra departementet går igjennom i forhold til alt eiendomslandmåleren skal sjekke ut bør en se litt på hva som er normert tidsforbruk på slike saker og utarbeide felles rutiner/maler/utkast til protokoller for utsjekk og også se litt på kostnader i forhold til fastlegging av gebyr. Staten er god på å flytte kostnadene nedover i byråkratiet og over på innbyggeren/tiltakshaveren. Gir med en og tar med den andre.

3.4.2 Ny ordning med dokumentbasert kvalitetsheving for eksisterende grenser

Vi ser positivt på mulighetene for å komplettering av grenser/eiendommer. I en kommune med store arealer med 0/0- teig (1 150 kvadratkilometer) og disse i hovedsak ligger inne mellom statsallmenning og 800 meter grensen i matrikkel fra ØK eiendommer, så er det en fordel å få en noe forenklet føring av disse sameiene. Om lag 250 stk. Her bør kommuner med slik utfordringer i areal, som aldri har vært kartlagt med avklaring av eiendomsforhold som mål få hjelp. Her bør det komme øremerkede midler.

I enkelte områder er det nokså greit å finne grensene ved å følge forlengelser av gårdsgrenser fra ØK til fjells. Inne for et gårdsnummer bør en så fått inn alle landbrukseiendommer som var fradelt under dette gårdsnummeret og registrere dem mulig eier. Da ville en hatt noen å kontakte ved spørsmål om hvem som eier og fått et bindeledd inn i sameige, og fått påvirket dem til å organisere seg å få eierbrøkene på plass.

Har registrert noen sameier, men det er tidkrevende. Dette var for to år siden. Brukte 2 dager bare å få partene inn i en liten teig som skulle utvides til å bli et sameie på mange kvadratkilometer. Var 50 parter. Matrikkel taklet det ikke. Hverken Norkart sin versjon eller kartverket klient. Problemet ligger nede i databasen. For kompliser. Har også registrert statsallmenninger i forbindelse med Sim prosjektet. Dette var i 2012 og det var ikke lett å få på plassteigene. Systemet taklet det ikke ved innsjekk og en fikk ofte krasj og feilmeldinger som gjorde at innsjekken ble avvist.

Her burde kanskje jordskifterettene ha en rolle med å lage manuskart til kommunene og få på plass eierbrøkene. Hvis en leser gamle jordskiftesaker så vil en ofte finne beskrivelser om at grensen går så høyt som eiendomsretten gjelder eller til vannskille. Igjen et spørsmål om roller og økonomi.

3.5 Retting mv.

I diskusjoner med andre landmålere er jeg blitt gjort oppmerksom på gjennomgående feil i matrikkelen. Eksemplet som jeg tenker på er at det inne enkelte områder er gjennomgående transformasjonsfeil (gjennomgående feil på flere meter i x og y retning) på et stort antall eiendommer. Dette er et eksempel på hvor kartverket bør kunne gå inn og rette opp i feilen etter avtale/samarbeid med kommunen.

I avsnittet øverst på side 39 står det kartverket må ha avtale med kommunen for å gjøre dette. Naturlig vis, men kartverket bør gjøre jobben og ta kostnadene for feilen som har kommet inn. I slike tilfeller bør en kunne informere berørte parter med et enkelt brev og så henvise til et manuskart som viser til både gammel og ny versjon og be om eventuelle innspill fra partene. Uten innspill, så føring og ferdig. Eventuelle klager må dokumenteres med dokumentasjon fra domstol, oppmålingsforretning eller lignende.

7 Forslag til forskrift

Under § 9 (9) står det følgende (9) Matrikkelbrev skal være underskrevet, datert og vise hva som er registrert om enheten på vedkommende tidspunkt.

Kommunene sender mer og mer dokumentasjon elektronisk via KS sin FIKS løsning. Da er det for meg ulogisk at vi må ta ut matrikkelbrevet på papir, datere og skrive under, for så å skanne de igjen for så og sende det via Svarut. Her før det komme en endring som er i tråd med tiden og samsvarer med det som er tenkt inne referanse til kommunale arkiver.

En annen sak er at kommunen skulle slippe å generere matrikkelbrev/underretninger. Det burde komme automatisk fra matrikkelen til de berørte partene uberørt av menneskehand. Er det en endring så skal de varsles. Gjør det via robotisering.