Høringssvar fra Nittedal kommune, geodataavdelingen

Geodataavdelingen i Nittedal kommunes har følgende innspill til kommunal og moderniseringsdepartementets høringsnotat om «Innføring av krav om landmålerbrev mv. Forslag til endringer i matrikkelforskriften.»

1. Forslag til ny forskrift med ny nummerering

Forskriften kan gjerne omnummereres. Det viktige er at oppsettet av forskriften er logisk satt opp.

2. Autorisasjon av landmåler

Det er et paradoks at matrikkelførerkurset er en ukes opplæring med hjemmeeksamen og landmåler skal ha relevant bachelor og minst to års erfaring.
Matrikkelfører har kontrollfunksjonen og samtidig er matrikkelføringen et enkeltvedtak.
Det er matrikkelfører og landmåler som styrer forbedringen i matrikkelen og ikke forretningen alene. Oppgave og utdanning står ikke i samsvar.

Vi er bekymret for rekrutteringen hvis de foreslåtte autorisasjonskrav settes i verk. Det gjelder særlig i distriktene. Det rigger et system hvor kommunene er nødt til å kjøpe eksterne landmålere hvis de ikke klarer å ansette autorisert landmåler. Det igjen vil gi et dårligere tilbud til distriktene.

2.6 Kravene til å få landmålerbrev

2.6.2 Utdanning

De som tar bachelor med fagene som er angitt i forslaget, mener vi ikke har behov for to års praksis etter utdanning. En oppmålingsforretning er normalt ikke så komplisert.

Utdannede fra EØS og Sveits får landmålerbrev uten krav til praksis eller kjennskap i det norske lovverket. Vi stiller oss uforstående til at det kan stilles strengere krav til juridiske fag i norsk utdannelse når det ikke er krav til den kompetansen hvis du har utdanning fra EØS eller Sveits. Norske landmålere ender opp som tapere i arbeidsmarkedet.

Det er altfor spesifikke krav til fagkravet. Den gir ikke rom for fleksibel utdanning. Det må legges opp til at personer som ønsker det, kan få en bredere kompetanse. Utdanningen må gi mulighet til fleksibilitet.

2.6.3 Relevant erfaring

Krav til praksis må inngår i utdanningen, slik at en nyutdannede med bachelorgrad (innenfor riktig fagkrets) kan ta autorisasjonsprøve etter endt utdanning.

To års praksis bør vær forbeholdt de som ikke har tilstrekkelig realkompetanse.

Opplæring av landmåler som ikke har fått sin autorisasjon ennå, krever mye tid og ressurser av kommunen. Det må innføres en støtteordning til kommunen for opplæring i erfaringstiden.

2.7 Etterutdanning

Dersom det skal stilles så høye krav til en nyutdannet autorisert landmåler, må det stilles krav til opplæring for landmåler som får autorisasjon ut fra erfaring.

2.8 Gebyr

Autorisasjonen er kostbar og regningen kommer på innbyggeren. Vi er bekymret for om kommunene prioriterer å bekoste autorisasjon til tilstrekkelig mange landmålere.

2.9 Tilbaketrekking av landmålerbrev

Det er foreslått at du kan miste autorisasjon hvis du ikke utøver god landmålerskikk. Det må lovfestes hva som er god landmålerskikk.

2.10 Overgangsordning og ikrafttredelse

Vi ønsker en lenger overgangsordning. Nyutdannet som ikke har dekket fagkravene kommer ikke under overgangsordningen.

Overgangsordningen er altfor komplisert og lite gjennomtenkt.

3 Andre forslag til endringer i matrikkelloven

3.2 Geografiske opplysninger om stedbundne rettigheter

Stedbundne rettigheter hører ikke hjemme i matrikkelen.

Forslaget blander private rettigheter og offentlig register.

Frivillig registrering av rettigheter i matrikkelen vil gi en ufullstendig matrikkel som ikke gagner noen.

Matrikkelen og grunnboken bør knyttes sammen.

3.3 Dokumentasjonskrav og landmålers undersøkelsesplikt

Landmålers opplysningsplikt om rettigheter er viktig, men det er ikke landmålers jobb å faktisk sørge for ryddingen. Det offentlige kan ikke blande seg inn i privatrettslige forhold.

Vi er positiv til at landmåler skal vise til tidligere protokoller i oppmålingsforretninger.

3.4 Føring av opplysninger om grenser mv.

3.4.2 Ny ordning med dokumentbasert kvalitetsheving for eksisterende grenser

Vi er positive til at matrikkelen kan rettes ved bruk av eksisterende dokumentasjon og at det ikke må være nødvendig med ny forretning. Det må være strenge krav til dokumnetasjon, må kunne etterprøves.

3.4.3 Utvidet adgang til å rekvirere forretning

Vi er positivt til at adgangen til å rekvirerer oppmålingsforretning over eksisterende grenser utvides, men den bør utvides slik at alle kan rekvirere. Typisk eksempel er utbyggere og andre som graver vekk grensemerker. Partenes interesse blir uansett ivaretatt på forretningen.

3.5 Retting mv.

Fint at matrikkelen kan rettes uten å holde ny forretning dersom vi har god nok dokumentasjon.

3.7 Arkivering av oppmålingsprotokoll

Oppmålingsprotokollen skal ikke være en del av matrikkelen, men arkiveres i kommunens arkiv. Saksreferanse registreres også i dag i matrikkelen.

3.8 Kartografi

Det blir nye tekst på kartet hvis eiendomstypen skal skrives på. Bokstavkodene er uforståelig for folk flest. Bedre med S1, S2 osv. på seksjonert eiendom.

Bruksrettgrenser må få egen objekttype. Det er svært forvirrende at den visualiseres likt som eiendomsgrense. Dette er uforståelig for innbyggere.

Vi er positive til faste tegneregler som visualiserer hele eiendommen.

Grenser som er fastsatt og ved jordskifte og omtvistet grense må komme klart fram i kartet.

Tredimensjonal visning av anleggseiendom må på plass snarest.

3.9 Andre endringer, spørsmål under arbeid i andre utredninger mv.

• Det bør presiseres hva relevant utdrag fra matrikkelen/matrikkelbrev er.
• Vi er positive til at det kan registreres adkomstpunkt i matrikkelen.
• I følge høringsnotatet skal ikke grenser registreres med radius. Dette var ukjent for oss. Det er uforståelig at vi ikke kan definere eiendomsgrenser med kurve.

Annet

Stedfestingsstandarden må oppdateres. Den er utdatert. Ingen grunn til å vente 45 minutter til neste måling med dagens teknologi.