NOKUTs svar på høring: Innføring av krav om landmålerbrev mv. Forslag til endringer i matrikkelforskriften

NOKUT viser til høringsnotatet: «Innføring av krav om landmålerbrev mv. Forslag til endringer i matrikkelforskriften», og takker for muligheten til å avgi høringsuttalelse i denne saken.

NOKUT har bare tatt stilling til de punktene i høringsnotatet som ligger innenfor NOKUTs kompetanse og arbeidsområder, dvs. bestemmelsene som er knyttet til innføring av en autorisasjonsordning for landmålere som skal bestyre oppmålingsforretninger (punkt 2.5 – 2.8). De øvrige delene av notatet blir ikke kommentert i dette høringssvaret.

Oppsummering av NOKUTs høringssvar:

• NOKUT minner om at Kartverket som autorisasjonsmyndighet får oppgaver som ansvarlig myndighet (godkjenningsmyndighet) under Yrkeskvalifikasjonsloven.
• NOKUT støtter forslaget om Altinn som søkerportal, men minner om betydningen av å utarbeide gode digitale løsninger, bl.a. med tanke på statistikkinnhenting.
• NOKUT støtter forslaget om konkretisering av krav til utdanningen, men er usikre på om studiepoeng er rett måte å konkretisere dette på.
• NOKUT støtter ikke forslaget om at NOKUTs generelle godkjenning skal være del av dokumentasjonskravene for søkere med utdanning fra utlandet. NOKUT foreslår en alternativ løsning.
• NOKUT anbefaler å inkludere kriterier for søkere fra utenfor EU/EØS.

Svarene er strukturert etter høringsnotatet.

Punkt 2.5.1 Hvem skal være autorisasjonsmyndighet?

Kartverket er foreslått som autorisasjonsmyndighet. NOKUT minner om at Kartverket dermed blir en ansvarlig myndighet (godkjenningsmyndighet) under Yrkeskvalifikasjonsloven, med de oppgavene det medfører.

NOKUT viser også til vurderingene og anbefalingene i Riksrevisjonens rapport Undersøkelse om godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra utlandet av 18.06.2019 og NOKUTs rapport Kartlegging av godkjenningsordningene for regulerte yrker: NOKUTs vurdering og anbefaling av 19. september 2019. Selv om de lovregulerte yrkene er omfattet av en felles lov (Lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner), konkluderer begge rapportene med at det norske godkjenningsfeltet er svært fragmentert. NOKUT anbefaler derfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet å ha en dialog med Kunnskapsdepartementet om utviklingen av godkjenningslandskapet, for å sikre at et eventuelt nytt lovregulert yrke ikke medfører et ytterligere fragmentert og oppstykket godkjenningslandskap.

Punkt 2.5.2 Autorisasjonsmyndighetens oppgaver

Altinn som søkerportal

Altinn foreslås som søkerportal for alle som skal søke om landmålerbrev, inkludert norske borgere, søkere fra EØS og Sveits, og formodentlig søkere fra land utenfor EU/EØS. NOKUT støtter dette forslaget, med det utgangspunktet at Altinn i dag er ment å være felles søkerportal for alle de lovregulerte yrkene.

I Riksrevisjonens undersøkelse om godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra utlandet understrekes det imidlertid at gode digitale løsninger er en forutsetning for effektiv saksbehandling. Søknads- og saksbehandlingsløsningen må fylle krav til personvern (GDPR). Den bør også gjøre det mulig å finne fram til tidligere vurderinger gjort i lignende saker, og generere strukturerte data slik at det er mulig å produsere statistikk. Statistikkrapportering i henhold til kravene i yrkeskvalifikasjonsloven og tilhørende forskrift kan blant annet innebære antall søknader, innvilgelser og avslag, samt søkerland og saksbehandlingstid.

Det kan være kostbart å utvikle tilstrekkelig gode digitale løsninger, særlig hvis antall søknader er lavt. NOKUT anbefaler derfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet å vurdere om størrelsen på godkjenningsordningen (antall søknader) kan forsvare å opprette ny, egen godkjenningsmyndighet, eller om det bør vurderes å innlemme denne nye ordningen i en allerede eksisterende myndighet.

Konkretisering av studiepoeng

NOKUT støtter forslaget om konkrete krav til utdanningen som gjør det lett både for søker og godkjenningsmyndighet å vurdere om en søker oppfyller kravene. Konkrete krav til utdanningen kan være et godt utgangspunkt for utligningstiltak i henhold til Yrkeskvalifikasjonsloven og eventuelt kompletterende utdanning for søkere fra land utenfor EU/EØS.

Studiepoeng er ett alternativ, men det er utfordringer knyttet til dette, da ikke alle land har samme måte å beregne arbeidsbelastning på. Krav til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse kan være en bedre måte å konkretisere på, men dette stiller større krav til faglig vurdering i godkjenningsordningen, noe som krever mer ressurser, og kan medføre større grad av faglig skjønn i godkjenningsprosessen.

Kommentar til 2.5.2 Autorisasjonsmyndighetens oppgaver og 2.6.4 Dokumentasjonskrav

NOKUTs godkjenning som del av dokumentasjonskravene

I høringsnotatet foreslås det at godkjenning fra NOKUT skal være et av dokumentasjonskravene for utdanning tatt i utlandet.

NOKUT støtter ikke dette forslaget slik det er fremlagt. NOKUTs generelle godkjenning er en frivillig ordning laget for å ivareta behov i det ikke-regulerte arbeidsmarkedet. Det er ikke ønskelig at godkjenningen skal brukes som et krav i andre godkjenningsordninger.

NOKUT er allerede kjent med at flere godkjenningsmyndigheter ber om NOKUTs godkjenning av utenlandsk utdanning som et ledd i saksbehandlingen sin. Noen godkjenningsmyndigheter har det som et formelt krav for søkere fra tredjeland. Enkelte ber også om NOKUTs godkjenning for søkere fra EØS. Her stiller NOKUT spørsmål ved om denne praksisen er i tråd med direktivet, siden en yrkesutøver fra EØS kun skal behøve å søke til én godkjenningsmyndighet. Det stilles i tillegg spørsmål om denne praksisen overskrider saksbehandlingsfristene i yrkeskvalifikasjonsloven, siden dette i realiteten fører til at en yrkesutøver må vente på vedtak fra to myndigheter.

Alternativt forslag: Dersom NOKUT skal gjøre denne jobben for Kartverket, er det ønskelig fra NOKUTs side at det inngås formelle avtaler som inkluderer forventet antall søknader, saksbehandlingsfrist, format og innhold i NOKUTs uttalelser, samt avtale om kompensasjon til NOKUT for dette arbeidet. Dette vil sikre forutsigbarhet for søkere, kortere saksbehandlingstid, samt at det vil gjøre det mulig for NOKUT å sette av ressurser til denne type vurderinger.

Generelle betraktninger

Godkjenning av søknader fra søkere utenfor EU/EØS (tredjeland)

Høringsnotatet inneholder ingen spesifikke bemerkninger om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EU/EØS (tredjeland). Søkere som kommer fra land utenfor EU/EØS, har ikke rettigheter etter yrkeskvalifikasjonsloven, men er omfattet av forvaltningslovens generelle krav til at saker skal avgjøres uten ugrunnet opphold.

NOKUT viser til Riksrevisjonens undersøkelse om godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra utlandet, der det står følgende:

Når det gjelder søkere fra land utenfor EU/EØS, viser undersøkelsen at godkjenningsmyndighetene for yrkeskvalifikasjoner har ulik praksis. Selv om godkjenningsmyndighetene etter regelverket kan stille andre krav til personer som er fra utenfor EU/EØS, har regjeringen i Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse – Samordnet innsats for voksnes læring pekt på behovet for å undersøke om prinsippene i yrkeskvalifikasjonsdirektivet kan legges til grunn for søkere fra land utenfor EØS. (…) Dette har blant annet betydning for flyktningers mulighet for å få godkjent sin medbrakte kompetanse, og etter Riksrevisjonens vurdering er det viktig å avklare om det skal ligge felles prinsipper til grunn for søkere fra land utenfor EU/EØS. (s. 12)

NOKUT anbefaler at retningslinjer for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner utenfor EU/EØS blir utformet, heller enn at Kartverket bare viser til reglene for søkere med norsk utdanning. Dette inkluderer kriterier for tildeling av landmålerbrev, dokumentasjonskrav, og retningslinjer for å bygge på eksisterende kompetanse gjennom kompletterende utdanning. Dette vil sikre forutsigbarhet for søkere og gi god informasjon til samfunnet.

Avsluttende kommentar

Likelydende høringssvar sendes også inn via KMDs postmottak. NOKUT vil avslutningsvis takke for at vi er blant høringsinstansene, og vi stiller oss til disposisjon for eventuell videre dialog.

Med hilsen

NOKUT