Høringssvar fra Domstoladministrasjonen

Høringssvar Domstoladministrasjonen

Det vises til departementets brev av 1.8. d.å. vedlagt forslag til endringer i matrikkelforskriften knyttet til innføring av krav om landmålerbrev m.m.

Domstoladministrasjonen (DA) er administrativ overbygningen for de alminnelige domstolene og jordskifterettene innen blant annet økonomi, organisasjonsutvikling, kompetansetiltak, kommunikasjon og IKT-systemer. Vår uttalelse knyttet til innføring av landmålerbrev er derfor i all hovedsak knyttet til forslaget til kompetansekrav.

Innledningsvis vil vi bemerke at det jordskifterettene i høringsnotatets pkt. 3.4.1 har fått betegnelsen «Jordskifteverket». Dette er en betegnelse som for lengst er opphørt. Den korrekte betegnelsen er i dag «Jordskifterettene».

Forslag til endringer knyttet til innføring av landmålerbrev

I høringsnotatet foreslås at vilkårene til landmålerbrev skal være knyttet til egnethet, utdanning og relevant yrkeserfaring. Når det gjelder utdanning er det lagt til grunn et utdanningskrav på bachelornivå (120 studiepoeng) og en nærmere definert kombinasjon av fag mellom h.h.v. landmålingstekniske, matrikulære og juridiske emner. Av høringsnotatet går det videre fram at den tekniske landmålingen i dag er vesentlig forenklet og at i dagens situasjon er naturlig å la matrikulære og juridiske fag en større plass i utdanningsløpet. DA støtter denne vurderingen og registrerer at dette er langt på vei sammenfallende med de behov som gjør seg gjeldende for jordskifterettenes egne ingeniører.

Når det gjelder sammensetningen av de ulike fag registrerer DA at det ikke er lagt inn et element av opplæring knyttet til konfliktløsning og mekling. Domstoladministrasjonen mener dette er en kompetanse som må være svært viktig for en ingeniør som i embeds medfør vil ha stor kontakt med parter og publikum for øvrig.

I høringsnotatet går det videre fram at det i dag i stor grad er Høgskolen på Vestlandet som tilbyr utdanning som dekker den foreslått studieplanen. De andre nevnte institusjonene tilbyr kun en del av de relevante fagene. For å sikre en tilstrekkelig rekruttering av kandidater med riktig kompetanse over hele landet, må det øves påtrykk slik at de andre utdanningsinstitusjonene også utvikler studieplaner i tråd med kompetansekravene til landmålerbrev.

DA stiller spørsmål om tidsrommet for overgangsordningen for autorisering av landmålere er for kort med tanke på å utdanne kandidater med rett studiekompetanse og dokumentert praksis.

Utover dette har ikke Domstoladministrasjonen noen merknader til kompetansekravene og ordning for autorisering.

Geografiske opplysninger om stedbundne rettigheter

I høringsnotatet pkt. 3.2 foreslås en ordning for å kunne registrere geografiske opplysninger om servitutter som er tinglyst og som er en del av en matrikkelenhet (med vilkår om at rettigheter knyttet til grunnen), jf. matrikkelforskriften §§ 3, 19, 27 og 44.

Departementet foreslår ingen begrensing bakover i tid for registrering av stedbundne rettigheter. DA støtter forslaget og mener at dette vil kunne bidra til et mer fullstendig matrikkelkart. En nyttig kilde til avgrensning av stedbundne rettigheter kan være FKB-servitutt.

Høringsnotatet gir for øvrig ingen informasjon om registrering og presentasjon av delte og blandede bruksforhold.

Dokumentbasert kvalitetshevning av eksisterende grenser

I pkt. 3.4.2 foreslår departementet at kvalitetshevende tiltak (uten av bruk oppmålingsforretning) skal kunne behandles ved utvidet bruk av reglene om klargjøring i matrikkellova § 17. DA støtter forslaget om at kvalitetshevende tiltak skal kunne behandles etter denne bestemmelsen når det finnes opplysninger fra målebrev, jordskiftekart, ferdigveiskart eller liknende som ikke er lagt inn i matrikkelen. DA deler departementets syn om at ordningen må avgrenses til saker som dokumenterer grensene etter landmålingstekniske metoder.

Kartografi

I pkt. 3.8 foreslår departementet i samråd med Kartverket kartografiske endringer for matrikkelkartet.

DA mener det er fornuftig å merke matrikkelenhetene med en egen bokstavsymbol for matrikkelenhetstype, jf. forslaget på s. 42. Utfordringen er at matrikkelkartet kan bli mer tunglest og overlesset med symboler. Vi foreslår derfor at bokstavsymbolet kun vises ved store målestokker (stort zoom-nivå).

Vi støtter også forslaget om at «annen matrikkelenhetstype» skal vises i kartet.

Kartverkets tjeneste seeiendom.no er et populært verktøy og en viktig kilde til eiendomsinformasjon for publikum. Tjenesten seeindom.no presenterer grensene i kartet etter samme mal som matrikkelkartet. God kartografisk fremstilling av kvalitet på grenselinjer er viktig for å unngå feiltolkning og eventuell tvist om eiendom. DA foreslår følgende tiltak for å forebygge feiltolking av informasjon i matrikkelkartet i seeiendom.no:

• I tegnforklaringen kan det lenkes til egne informasjonssider som forklarer kvaliteten på fremstilte grenser på en folkelig måte, bl.a. hvilke usikkerhet det ligger i målemetoder og kildematerialet historisk sett.
• Usikre grenser kan markeres med en tykkere transparent linje ved store målestokker (stort zoom-nivå). Alternativet er bruk av sinuskurver (bølgende linjer).

Annet

Kommentar til § 25 matrikkellova, opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning.

På side 62 står følgende forslag til endringer:

Nytt femte ledd slår fast at nye grenser skal regnes som endelig fastsatt etter at det er avholdt møte med partene og det er foretatt innmåling og føring i matrikkelen. Dersom dette ikke har skjedd innen fristen på to år, skal grensen likevel regnes som endelig fastsatt slik de ble ført foreløpig i matrikkelen ved opprettelsen av enheten. Dersom det etter det blir behov for å klarlegge grensen, må det i så fall skje etter reglene om klarlegging av eksisterende grense.

DA mener at bruken av formuleringen «endelig fastsatt grense» er uheldig i denne sammenheng.