Høringssvar fra Fellestekniske tjenester Birkenes og LIllesand kommuner

Høringsuttalelse fra Birkenes og Lillesand kommune – endring i matrikkelforskriften

Denne uttalelsen er gitt av administrasjonen.

UTTALELSE TIL KRAV FOR Å FÅ LANDMÅLERBREV

Vanskelig å få kvalifiserte søkere

Birkenes kommune og Lillesand kommune har siden september 2015 hatt et vertskommunesamarbeid, der Birkenes er vertskommune. Begge kommunene er nabokommuner til Kristiansand kommune. Man kan bo relativt sentralt om man arbeider i våre kommuner. Likevel har vi erfart i 5 ansettelserunder de siste 12 årene at det er vanskelig å få kvalifiserte landmålere etter dagens lovverk (uten de nye kravene). Vi har ikke fått søkere med 120 studiepoeng (eller mer) innen landmålingstekniske, matrikulære og juridiske emner.

I høringsnotatet fra departementet heter det: «Samtidig kan det ikke stilles krav som medfører at behovet for landmålere med landmålerbrev ikke blir dekket». Vi oppfatter at flere kommuner vil komme til å mangle nødvendig landmålerkompetanse med de kravene som er foreslått innført.

Ønskelig med kompetanseløft

Vi synes det er bra at det legges opp til et kompetanseløft for landmålere som foretar arbeid etter matrikkelloven. Det er bra for publikums del, og en faglig trygghet for landmåler selv.

Ordningen må innføres på en slik måte at det er tid til å gjennomføre nødvendig etterutdanning for kommunale landmålere, og at kravet ellers ikke blir urimelig. Se kommentarer videre i uttalelsen.

Overgangsordning bør være lengre

Det legges opp til at autorisasjonsordningen gjøres gjeldende uten unntak fra 1. januar 2023.

Dette mener vi er en alt for kort frist. Mange kommunale landmålere tilfredsstiller ikke kravet til utdanning, og kommer heller ikke inn under overgangsordningen (har ikke nok praksis). Mange har kanskje en vanlig bygningsingeniør-utdannelse / byggingeniør bachelor. En slik utdannelse tilfredsstiller langt fra kravene departementet legger opp til.

Overgangsordningen må være lang nok til at kommunalt ansatte landmålere som ikke tilfredsstiller kravene til utdanning, og heller ikke kommer inn under overgansordningen, har mulighet til å ta den etterutdanningen som kreves for å få landmålerbrev. Nødvendig etterutdanning vil ta flere år. Eksempelvis tar Tingsrett for landmålere ved NMBU 1,5 år. Dette kurset utgjør 30 studiepoeng.

Kostnadene for kommunene blir store – det bør følge med øremerkede midler

I praksis vil kommunene måtte sende flere av sine ansatte på flere etterutdanningskurs, slik at de kan tilfredsstille de foreslåtte kravene til utdanning (for alle som ikke kommer inn under overgansordningen). Dette vil være en stor kostnad for kommunene. Vi oppfatter at ansvaret for kompetanseløftet som innføres blir lagt over på kommunene. Dette er svært urimelig. Det bør følge med øremerkede midler fra staten til de kommunene som får slike kostnader for etterutdanning.

I tillegg til kursutgifter, vil kommunene få kostnader på kr 15.000,- pr landmåler for å ta autorisasjonsprøven. Dette er også en vesentlig kostnad.

Skolene må legge til rette for nødvendig etterutdanning

Kommunalt ansatte landmålere som ikke kommer inn under overgangsordningen, må ta nødvendig etterutdanning. For at dette skal være mulig, må det være skoler som tilbyr de nødvendige etterutdanningskursene.

På høringsseminaret som ble avholdt 9. oktober, informerte skolene om hvilke utdanning de kunne tilby. Når vi sjekker hjemmesidene deres, ser det ut som det er lite etterutdanningskurs innen matrikulære, juridiske og landmålingstekniske emner.

Det er nødvendig at utdanningsinstitusjonene legger til rette for nødvendig etterutdanning innen de aktuelle emnene (som landmåler kan gjennomføre samtidig som de er i jobb).

Krav om 8 års sammenhengende praksis bør endres

I den første overgangsordningen departementet beskriver, legges det opp til en overgangsordning for kommunale landmålere med minst åtte års sammenhengende relevant praksis i en kommune. Personer som søker om landmålerbrev må da ha oppgave som landmåler etter matrikkellova i sin stillingsbeskrivelse. Det legges også opp til at ansienniteten skal regnes fra 1. januar 2010, da matrikkellovens saksbehandlingsregler ble satt i kraft.

Vi mener det er for strengt å kreve åtte års praksis. Kravet bør reduseres til 6 eller 5 år. I alle fall dersom over 50% av stillingen er som landmåler etter matrikkelloven.

Vi mener i tillegg at det ikke bør stilles krav om sammenhengende praksis. Dette kan slå svært uheldig ut. Se eksempelet nedenfor, som er en helt reell problemstilling:

Eksempel:

En kommunal landmåler er ansatt siden 2000. Vedkommende overtar som fagleder for oppmåling, geodata og eiendomsskatt i 2013 og 2014. I disse to årene får vedkommende ikke tid til å gjennomføre egne oppmålingsforretninger, men følger opp nyansatt landmåler, konsulent (landmåler), og matrikkelfører saker konsulent har gjennomført forretning på. Etter at to kommuner inngår samarbeid i 2015, begynner vedkommende igjen med egne oppmålingsforretninger.

Vil vedkommende får godkjent de to årene som fagleder som «relevant praksis» ved søknad om landmålerbrev? Vil et slikt opphold, eller andre opphold der man er helt borte fra arbeid etter matrikkelloven i f.eks. to år, gjøre at man ikke kvalifiserer for overgangsordningen?

Vi oppfatter det er svært urimelig hvis departementet velger å la slike opphold gjøre at en person ikke lenger kvalifiserer for overgangsordningen. Vi vil tro det er flere kommunale lanmdålere som i perioder på ett til to år vikarierer i andre stillinger, for så å komme tilbake som landmåler. Hvis anntall års relevant praksis etter 1. januar 2010 er tilfredsstilt, og man fremdeles er ansatt som kommunal landmåler, mener vi vedkommende må kvalifisere til overgangsordningen.

Er overgangsordning nr 2 urimelig i forhold til overgangsordning nr 1?

En kommunal landmåler som ikke kommer inn under overgangsordning nr 1 (åtte års praksis), må skaffe seg nødvendig etterutdanning for å kunne få landmålerbrev. Ingen praksis vil for denne personen kunne kompensere for manglende formell utdanning.

Personer som kommer inn under overgangsordning nr 2 har f.eks. landmålerpraksis fra Statens vegvesen eller privat firma. For disse gjelder at «manglende formell utdanning kan kompenseres med ett års relevant erfaring per 30 studiepoeng». Dere skriver at «Dersom søkeren har tatt 60 studiepoeng med relevant utdanning, vil de resterende 120 måtte kompenseres for på tilsvarende måte. Da må søkeren altså dokumentere fire års relevant erfaring i tillegg til de to årene som kreves etter matrikkelforskriften forslag til § 64 b andre ledd».

Vi vet ikke om vi skjønner ordningen riktig, men det ser ut som overgangsordning 1 er urimelig i forhold til overgangsordning 2, for en person som mangler den formelle utdanningen, og som heller ikke har åtte års relevant praksis. Hvis du har vært landmåler i Statens vegvesen eller privat firma i f.eks. fire år, og med det har opparbeidet deg de nødvendige 180 studiepoeng, kan du søke om å få landmålerbrev etter to års «ekstra» praksis (ny § 64 b andre ledd). Det er ingen krav om å ta kurs/etterutdanning for å få landmålerbrev. Det er også en økonomisk besparelse å slippe å ta etterutdanninskurs. Vedkommende vil kunne søke om landmålerbrev med 6 års relevant praksis, og trenger ikke bruke tid og penger på å ta utdanning i etterkant.

Den kommunale landmålerne må til sammenligning ha 8 års sammenhengende praksis (overgangsordning nr 1). Og hvis ikke den kommunale landmåleren har det, må den ta all manglende utdanning som etterutdanning.

Vi mener at den kommunale landmåleren ikke skal stille dårligere enn landmåleren i Statens vegvesen eller i privat firma. Kommunale landmålere, som ikke kommer inn under overgansordning nr 1, må også kunne få samme kompensasjon for manglende formell utdanning gjennom praksis - som beskrevet i overgangsordning nr 2. Og hvis en landmåler i Statens vegvesen eller i privat firma kan søke om landmålerbrev med 6 års relevant praksis (som beskrevet ovenfor), må også en kommunal landmåler kunne gjøre det.

Krav til relevant erfaring etter endt utdanning bør reduseres

Matrikkellova § 38 første ledd bokstav c stiller krav til minst to års relevant erfaring etter ferdig utdanning.

Vi oppfatter at kravet bør settes ned til ett års relevant erfaring, hvis kravene til utdanning blir opprettholdt.

Urealistiske høye krav - og vårt forslag til utdanningskrav

Vi oppfatter at forslaget legger opp til urealistiske høye krav for å søke om landmålerbrev. Det vil resultere i mangel på landmålere, spesielt i distriktene hvor det kanskje bare er én ansatt, men også generelt i landet.

Vi ønsker utdanning på bachelornivå, men vi mener at kravet om 120 studiepoeng innen landmålingstekniske, matrikulære og juridiske emner er et for høyt krav. Det bør kanskje reduseres til 60 studiepoeng. Det må være helt kurrant å ha f.eks. en bachelor som byggingeniør som grunnlag. Da har kandidaten gjerne fag som landmåling og arealplanlegging derfra. En kommune som skal ansette landmåler har da mulighet for å ansette en med denne bakgrunnen, og så kan vedkommende ta etterutdanning innen eksempelvis juridiske emner / tingsrett og eiendomsfag, inntil kravet om 60 studiepoeng er oppfylt.

Det er mange som tar bachelor som byggingeniør, og det er derfor mange kandidater som langt på veg tilfredsstiller kravet for å gå inn i stillinger som kommunale langmålere. Hvis disse kurses som nevnt, i tillegg til at de får praksis innen gjennomføring av oppmålingsforretninger, bør de være aktuelle kandidater til å få landmålerbrev.

UTTALELSE TIL ANDRE FORSLAG TIL ENDRINGER I MATRIKKELFORSKRIFTEN

Hva må merkes og måles i oppmålingsforretning?

På side 31 i departementets høringsnotat heter det at «landmåler alltid skal påvise hvordan eksisterende opplysninger i matrikkelen lar seg stedfeste i terrenget, herunder påvise berørte grensepunkt slik de fremgår av matrikkelen.»

I dag kan landmåler unnlate å merke og måle en grense som er tilfredsstillende merket og koordinatbestemt i tidligere forretning (matrl § 34).

Vi antar dette vil gjelde fortsatt, og at ikke det blir krav om å påvise alle grenser og rettigheter under en forretning. Det vil ta betydelig tid.

Noen ganger er det er fordel at grensene er kurver

Vi ser på side 52 i høringsnotatet til departementet at det ikke skal brukes kurver som grenser. Det skal være rette linjer med knekkpunkter mellom.

Dette kan være uhensiktsmessig i en del tilfeller. I regulerte boligfelt er grensene også regulert som kurver. Vi oppfatter at det i en del tilfeller kan være fordelaktig at grensene er utformet som kurver.

Kartverket bør være autorisasjonsmyndighet

Vi er enige i at Kartverket er best egnet som autorisasjonsmyndighet.

Paragrafene kan nummereres fortløpende

Departementet spør om det kan være et alternativ å erstatte den gjeldende forskriften med en helt ny forskrift med fortløpende nummerering av alle paragrafer.

Vi tenker at det kan være en grei løsning med ny fortløpende nummerering. Mange landmåler har nok ikke så sterkt forhold til hvilken paragraf en bestemmelse står i, som jurister vanligvis har. Landmålere har mer forhold til om en bestemmelse står i matrikkellov/-forskrift enn i hvilken paragraf den står.

Ønske om enhetlig praksis – «retting» og registrering av «avtale om eksisterende grense»

Etter dagens matrikkellov har det vært vesentlig uklarhet om hvilke tilfeller som kommer inn under «retting» av matrikkelen og hvilke tilfeller som kommer inn under «avtale om eksisterende grense». Her har nok også kommunene hatt ulik praksis på bakgrunn av uklarheten.

Det er også en del tvil om hva som skal til for at partene skal få registrert grense i matrikkelen med nøyaktighet 10 cm i disse tilfellene (samme nøyaktighet som måling i en oppmålingsforretning).

Vi mener dette er en god anledning til å få klarhet i disse forholdene, slik at det kan sikres en enhetlig praksis i kommunen. Vi ønsker detaljerte retningslinjer som kommunene kan forholde seg til. Vi ønsker et tydelig skille mellom hva som må gå under «retting» (som kommunen ikke kan fakturere for), og hva som går under «avtale om eksisterende grense» (som kommunen kan fakturere for). Vi ønsker også klare føringer for hvilken dokumentasjon som må foreligge for at kravet i disse to tilfellene skal kunne føres med nøyaktighet 10 cm (som for en oppmålingsforretning).