Forsiden

Høringssvar fra Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan

Overtredelsesgebyr i lover med folkehelseformål

Dato: 29.08.2017

Svartype: Med merknad

Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan er en samfunnspåvirker innenfor ruspolitikk, og et samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner på rusfeltet. Actis har 30 medlemsorganisasjoner og jobber for å redusere skadene ved bruk av alkohol, narkotika og pengespill.

Vi viser til høringsnotat fra Helse- og omsorgsdepartementet av 26. mai 2017 om forslag til innføring av overtredelsesgebyr i flere lover med folkehelseformål. Vi vil kommentere forslagene til endring i alkoholloven, hvor departementet foreslår innføring av overtredelsesgebyr for brudd på reklameforbudet, overtredelse av statlige tilvirkningsbevillinger og kravene til utlevering av privatimportert alkoholholdig drikk. Actis har ingen kommentarer til de foreslåtte endringene i tidsbestemmelsene for bransjeinterne prøvesmakinger.

Brudd på alkoholreklameforbudet

Actis støtter departementets forslag til innføring av overtredelsesgebyr ved brudd på alkoholreklameforbudet. Som departementet påpeker, har enkeltaktører muligheter til å spekulere i å reklamere for alkohol innenfor dagens lovverk. Det finnes også eksempler på aktører som har gjentatte brudd på reklameforbudet, men som opplever få eller ingen konsekvenser[1]. Innføring av overtredelsesgebyr vil kunne ha en preventiv effekt på denne praksisen, i tillegg til å være en reaksjon ved dokumenterte brudd.

Actis støtter også departementets vurdering av at det bør være det samme skyldkravet til fysiske personer, inkluder enkeltpersonsforetak, som til foretak. Det positivt at fysiske personer skal kunne ilegges overtredelsesgebyr for brudd på reklameforbudet i næringsøyemed. Vi stiller også positive til at muligheten til å ilegge overtredelsesgebyr også kan omfatte formidleren av alkoholreklame, og at det ikke stilles særlige krav til overtredelsens art eller grovhet.

Erfaringsmessig er ikke selvregulering like effektivt som formaliserte sanksjonsformer. Actis fraråder innføring av en slik ordning, slik noen aktører har tatt til orde for.

Utlevering av alkoholholdig drikk ved privatimport

Actis støtter innføring av overtredelsesgebyr på brudd på bestemmelsene ved utlevering av alkoholdig drikk ved privatimport, slik departementet foreslår. Kunnskap om det totale alkoholkonsumet danner et nødvendig grunnlag for utformingen av alkoholpolitikken. Privatimportens bidrag til det nasjonale alkoholkonsumet er antageligvis beskjedent, men vi ser ingen grunn til at ikke overtredelsesgebyr ikke skal kunne ilegges også ved brudd på utleverers forpliktelse til å levere statistisk informasjon.

Departementet foreslår å ilegge overtredelsesgebyr for å utlevere alkoholholdig drikk uten gyldig registrering. I dag er straffeforfølgning det eneste reaksjonsmiddelet. Dersom det skal kunne ilegges overtredelsesgebyr, er Actis opptatt av at gebyrets størrelse er slik at det vil ha en tilsvarende preventiv effekt som en mulig straffeforfølgning.

Statlig tilvirkningsbevilling

Actis støtter forslaget til innføring av overtredelsesgebyr for brudd på forpliktelsene ved statlig tilvirkningsbevilling. Det er positivt at det heller ikke her stilles særlige krav til overtredelsen.

Svalbard

Det er et uttalt mål at alkoholpolitikken på Svalbard skal harmoniseres med den på fastlandet. Actis støtter departementets forslag til endringer i forskrift om alkoholordningen for Svalbard, og at muligheten til å ilegge overtredelsesgebyr innføres også her.

Brudd på kommunale skjenkebevillinger

Det foreslås å ikke innføre overtredelsesgebyr for brudd på de kommunale salgs- og skjenkebevillingene. Begrunnelsen er at man ønsker å se effekten av innføringen av det nye prikkesystemet, som trådte i kraft 1. januar 2016. Vi har forståelse for dette synspunktet, men ønsker likevel å komme med noen innspill.

Da det nye prikkesystemet ble innført i 2016, opplevde flere kommuner at det i realiteten innebar en liberalisering av den lokale salgs- og skjenkepolitikken. For eksempel ble det i Bergen ikke blitt inndratt en eneste skjenkebevilling i de 16 første månedene etter innføringen av den nye ordningen[2]. I Oslo melder næringsetaten at det har vært færre midlertidige inndragninger av skjenkebevillinger i 2016 sammenlignet med 2015, og at inndragningene har vært for en kortere periode. I 2015 var det 37 midlertidige inndragninger, mot 2 i 2016. Den gjennomsnittlige inndragningsperioden var i 2015 på 15 dager, mot 9 dager i 2016.

Mange kommuner har dessverre for få og for dårlige kontroller med salgs- og skjenkebevillingshavere. Flere studier tyder på at overskjenking er vanlig og at ungdom får kjøpt alkohol både i butikk og på utesteder. Det er solid dokumentasjon på at dagligvarebutikkene fører altfor dårlig kontroll med alkoholsalget, og mange selger til mindreårige. Bransjens egne undersøkelser av alderskontroll med testkjøp gjennomført av folk mellom 18 og 24 år, viser at kun halvparten blir spurt om legitimasjon. Det på tross av bransjens regler om at alle under 25 år skal bli spurt.

De ti siste årene har ungdomsorganisasjonen Juvente utført kontroll av dagligvarebransjen ved å sende inn mindreårig ungdom for å kjøpe øl eller rusbrus. Dette er et viktig supplement til andre kontrolltiltak. Resultatene har vært relativt stabile i løpet av det siste tiåret: Over 30 prosent av dagligvarebutikkene selger alkohol til mindreårige. Tallene er i overensstemmelse med resultatene fra en undersøkelse gjennomført av Sentio på vegne av Actis våren 2017. Der svarer en av tre ungdommer mellom 15 og 20 år som har forsøkt å kjøpe alkohol, at de har fått kjøpe i dagligvareforretninger før fylte 18 år. Dette gir grunn til bekymring.

Også innehavere av kommunale bevillinger bryter alkoholreklameforbudet, spesielt i sosiale medier. For eksempel gjennomgikk Næringsetaten i Oslo i 2016 nettsidene, Facebooksidene og Instagramkontoene til en rekke skjenkesteder i Oslo, og fant utstrakt bruk av alkoholreklame i sosiale medier[3]. Dersom det innføres overtredelsesgebyr for brudd på reklameforbudet for aktører som ikke har en kommunal bevilling, kan man risikere at man får ulike reaksjonsformer på samme type brudd.

Det er gode argumenter for på sikt å vurdere innføring av overtredelsesgebyr for brudd på kommunale salgs- og skjenkebevillinger, spesielt dersom man ser at det nye prikkesystemet ikke virker etter hensikten.  I så fall bør særlig overtredelser knyttet til salg og skjenking av alkohol til mindreårige og til åpenbart berusede personer vurderes. Dette er de bruddene som har størst fare for skade på tredjepart eller på personen selv.

Med vennlig hilsen,

Mina Gerhardsen
Generalsekretær, Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan

 

[1] http://www.vg.no/rampelys/caroline-berg-eriksen/caroline-berg-eriksen-broet-alkoholreklameloven-igjen/a/24084970/

[2] https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/az82d/Ingen-mister-skjenkebevillingen-med-nye-regler

[3] https://naringsetaten.wordpress.com/2016/12/15/alkoholreklame-i-sosiale-medier/