Forsiden

Høringssvar fra Larvik kommune

Høringsnotat, Larvik kommune.

Dato: 17.08.2017

Svartype: Med merknad

HØRINGSNOTAT:

FORSLAG TIL INNFØRING AV OVERTEREDELSESBEGYR

Dette notatet gir innspill til og kommenterer primært innholdet og forslag i høringsnotatets

 kapittel 7: « Folkehelseloven - miljørettet helsevern».

 

Innledningsvis:

Det er positivt at departementet nå tar initiativ til å vurdere regelendringer ifht. Sanksjoneringsmuligheter innenfor folkehelseområdet. Forskriftsbestemmelser om overtredelsesgebyr er etterlyst siden ny Folkehelselov ble innført og bør absolutt initieres så snart som mulig knyttet til MHV (miljørettet helsevern)området. Det oppleves noe ufullstendig at dette initiativet nå ikke også inkluderer forslag til hvilke regler departementet har sett for seg i fht. hvilke konkrete forhold som kan sanksjoneres, hvordan utmåling og betaling skal foregå samt hvordan et tydeligere og praksisnært hjemmelsgrunnlag skal legge til rette for at kommunene kan kunne benytte dette regelverket slik at intensjonene i departementets forslag kan ivaretas.

Det er viktig at kommunene som tilsynsmyndighet gis et nytt virkemiddel for effektiv og transparent håndheving av et regelverk og et sett handlingsnormer som i stadig større grad settes under press av ulike aktører. Spesielt gjelder dette ifht. støy- utfordringer og - problematikk i det offentlige rom.

Det bør vurderes gjennom særlovens(Folkehelseloven) og forvaltningslovens bestemmelser om det skal åpnes for en tillemping/fravikelse av saksbehandlingsreglene for ileggelse av overtredelsesgebyr. Dagens lovkrav til saksbehandling av etablerte sanksjonsalternativ i nåværende lovgivning oppleves til å ivareta rettssikkerhetskravene på en god måte, men dette kan gå på bekostning av en lang og unødvendig byråkratisk prosess som tar tid, særlig der partene evt. benytter sin klageadgang opp mot Fylkesmannen. Slik sett kan man også risikere at klage på vedtak om overtredelsesgebyr, dersom det ikke utformes annen lov praksis her, vil representere et betydelig antall nye saker for Fylkesmannen å håndtere, noe dog departementet ikke har tro på.

Det vil også være hensiktsmessig om departementet igjen vurderer om overtredelsesgebyret skal tilfalle kommunen, og ikke staten, og tillemper regelverket evt. til dette. Dagens regelverk om tvangsmulkt i medhold av lov om folkehelse oppleves i for liten grad til å være et reaksjonsmiddel som gir lokale tilsynsmyndigheter tilstrekkelig pådytt til en offensiv og preventiv håndtering av miljørettet- helsevernutfordringene i kommunene. Det er dog positivt at overtredelsesgebyr i størst mulig grad et tiltenkt å ha et pønalt perspektiv, og kan rette seg mot «overtredelser« noe tilbake i tid.

Noen generelle spørsmål til departementet:

  • Er det vurdert om et tak på antall overtredelsesgebyr mot en og samme virksomhet skal ha betydning, før andre reaksjonsmåter automatisk trer inn?
  • Er det hensiktsmessig at de nye reglene angir et pliktperspektiv i større grad en det som høringsnotatet åpner for?
  • Når departementet omtaler at dagens reaksjonsmidler på folkehelseområdet for å følge opp regelbrudd ofte ikke er hensiktsmessige eller tilstrekkelige, er det vurdert andre administrative forføyninger enn å initiere overtredelsesgebyrordningen som for mange vurderes til å være i «samme familie» som dagens etablerte reaksjonsmidler?

Til enkeltkapitler:

7.1/ 7.2

 Det gis tilslutning til departementets vurdering av hvilke overtredelser der kan sanksjoneres med gebyr. Det etterlyses dog flere vurderinger og evt. anvisinger knyttet til om det skal stilles opp spesifikke krav til overtredelsen for å kunne ilegge gebyr, og evt. eksempel på hvilke type krav dette kan være. Forseelsens alvorlighetsgrad og evt. gjentagelser kan være forhold som bør ha en betydning, men det vil alltid være er lokalt skjønn og lokale vurderinger av overtredelsen som er avgjørende.

Departementet ber om innspill på hvorvidt det bør kunne ilegges overtredelsesgebyr for brudd på bestemmelsene om internkontroll innen miljørettet helsevern. Etter vår vurdering vil dette ikke være hensiktsmessig. IK system her inneholder en omfattende dokumentportefølje, der det etter en samlet vurdering konkluderes med om lovkravet er innfridd. Her er vår erfaring at retting er et treffsikkert og effektivt virkemiddel.

7.2.7. Overtredelse av støyregelverket:

Dette vil etter vår vurdering kunne være et av de mest aktuelle områdene der nye regler for overtredelsesgebyrer kan komme til anvendelse. Obs. behov for forenklet saksgang, se tidligere kommentarer. Kortvarig, uønsket og høy støy i det offentlige rom er et stadig større problem, der nåværende sanksjonsalternativ i folkehelseloven er lite egnet for å forhindre gjentagelser og preventiv effekt. Andre støy bestemmelser i lovverk der knytter grenseverdier til aktivitet er T- 1442; «Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging». Her blir MHV eksponert for klager på uønsket støy fra tekniske installasjoner(vifter, anlegg mv) der det bør vurderes om overtredelsesgebyr skal kunne benyttes.

Det anmerkes for øvrig her at støyregelverket i mange henseende oppleves for vagt og i for stor grad søkt regulert som veiledende og/eller i form av retningslinjer. Dette er ikke tilstrekkelig og det bør forventes at departementet også nå ser på en tilpasning av dette som del av arbeidet med å bedre den generelle folkehelsen.

Larvik kommune

17.08.17

 

Carl Erik Mathisen

Rådgiver Helse- og omsorg