Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringssvar fra Oslo universitetssykehus HF

Dato: 30.09.2019

Forskriftens formål og forslag

  1. Støtter du vårt forslag til § 2?

    (ikke tatt stilling til)

    Kommentar:

    (ingen kommentar lagt inn)

  2. Støtter du vårt forslag til § 3?

    (ikke tatt stilling til)

    Kommentar:

    (ingen kommentar lagt inn)

  3. Støtter du vårt forslag til § 4?

    (ikke tatt stilling til)

    Kommentar:

    (ingen kommentar lagt inn)

  4. Støtter du vårt forslag til § 5?

    (ikke tatt stilling til)

    Kommentar:

    (ingen kommentar lagt inn)

  5. Støtter du vårt forslag til § 6?

    (ikke tatt stilling til)

    Kommentar:

    (ingen kommentar lagt inn)

  6. Har du øvrige merknader til forslaget til forskrift om spesialistgodkjenning for sykepleiere?

    (ikke tatt stilling til)

    Kommentar:

    (ingen kommentar lagt inn)

Kommentar

Høringsbrev-forskrift om spesialistgodkjenning for sykepleiere med graden master i avansert klinisk allmennsykepleie.Det vises til brev datert 3/7-2019. HOD planlegger å forskriftsfeste kompetanse i avansert, klinisk allmennsykepleie.(AKS) Basert på disse ferdighetene er det mulig å søke om spesialistgodkjenning.Formålet med spesialistgodkjenningen er å styrke kompetansen i de kommunale helse-og omsorgstjenestene.. Sentralt her er kommunenes behov for klinisk breddekompetanse. Samtidig er det tydeliggjort at det er behov for både en standardisering og en spesialistgodkjenning. HOD trekker frem bakgrunn og utviklingstrekk samt en beskrivelse av en helsetjeneste i kontinuerlig endring, dette er en gjennomgang OUS gir sin tilslutning. Både demografisk utvikling, befolkningens sykdomsutvikling medisinsk og teknologisk utvikling tilsier at de kommunale helse -og omsorgstjenestene må ivareta helt andre behov fremover, dette vil i sin tur kreve nye og mer omfattende ferdigheter. Flere utdanningstilbud innen Avansert klinisk sykepleie er etablert eller er under etablering i Norge. Felles for de fleste av disse tilbudene er at de tar sikte på å kvalifisere sykepleiere til nye roller i helsetjenesten, og at selvstendig vurderingskompetanse inngår som en viktig del av utdanningen. OUS mener det er vesentlig at denne utdanningen blir standardisert. OUS ser også helt klart at den korte liggetiden i sykehusene setter den kommunale tjenesten under press. Kommunens ansatte får større ansvar for pasienter med til dels meget omfattende behov. Det er opprettet ulike tverrfaglige team i flere kommuner, formålet er primært å yte koordinerte og tilrettelagte tjenester. Oppfølgingsteam skal etableres rundt enkeltpasienter med særskilte oppfølgingsbehov. Felles for mye av denne satsningen er at det legges opp til at sykepleiere kan få lederroller, men det vil fordre økt behov for sykepleiere med høy kompetanse.Inndelingen i to opplæringsmoduler betyr at sykepleiere etter modul 1 vil ha tilegnet seg spesialisert kompetanse som er verdifull for og i noen tilfeller tilstrekkelig for enkelte deler av tjenesten, men holder bachelorutdanningen et høyt nok faglig nivå i dag? Innholdet i utdanningen har gjennom de siste tiår gjennomgått store endringer. Fra flere fagmiljøer er det meldt at det vil være ønskelig med en gjennomgang av innholdet på bachelornivå. Fra de kliniske miljøene i OUS etterlyses det en vesentlig styrking av fagene anatomi/fysiologi/patofysiologi og sykdomslære. Når det gjelder selve innholdet i utdanningen til AKS, ser vi at programmet i alle oppsatte moduler er omfattende og krevende med krav til god bakgrunnskunnskap fra grunnutdanning og klinisk erfaring fra praksis. Spørsmålet er om programmet har innlemmet for mange fagfelt i samme utdanningsløp?Helsedirektoratet sitt forslag til masterutdanning av AKS sykepleiere tilbyr en standardisering av utdannelsen. «Dette vil ha innvirkning på de eksisterende videreutdanningene i avansert klinisk sykepleie».» Det er spesielt mht. praksis i utdanningsløpet, hvor mye og hvordan praksisen gjennomføres som har skilt de nåværende AKS-utdanningene fra hverandre». At Helsedirektoratet foreslår at den kliniske praksisen skal foregå i direkte pasientrettede situasjoner, ikke simulering, vil ha betydning for utdanningsinstitusjonenes tilgang til kompetente veiledere. Kliniske studier (praksisstudier) utgjør opptil halvparten av innholdet i flere av dagens videreutdanninger. En velkjent utfordring er krav til praksisveilederes kompetanse når utdanningen heves til masternivå.Det framheves behov for formell veiledningskompetanse hos praksisveiledere, som også utvikler en plan for å bygge kompetanse hos veiledere, hvor overgangsordninger for masterutdanningene inngår.Vår erfaring er at Klinisk kompetanseprogram i OUS har hatt store problemer med å skaffe kvalifiserte veiledere.Høringsnotatet for spesialistforskriften er relativt rundt formulert. Det er dermed krevende å avgrense de oppgaver som er tiltenkt en spesialist i avansert klinisk allmennsykepleie fra tjenesteområder som i dag er under medisinskfaglig ledelse av leger. (Ref Helsepersonelloven) Hvilke utvidede roller sykepleiespesialistene skal ha i kommunale helsetjenester fremkommer ikke klart av spesialistforskriften. Det er ikke tilstrekkelig redegjort for grenseoppganger i ansvarsområder opp mot andre videreutdanninger i sykepleie ( f.eks. helsesykepleier og heller ikke i forhold til f.eks. leger. Vi finner det heller ikke utdypet i tilstrekkelig grad at sykepleiere som gjennomfører et utdanningsløp på to år slik beskrevet skal kunne ha inngående teoretisk og praktisk bredde -og dybdekunnskap innenfor hele det medisinske fagfeltet. Sykepleiere og leger jobber sammen, både i spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten .Da må man sikre at det ikke oppstår usikkerhet rundt verken juridisk eller reell kompetanse som de ulike profesjonene innehar. Det er også verdt å merke seg fastlegenes uro for den uklare beskrivelsen av roller og ansvar.Som spesialisthelsetjeneste ser vi et klart behov for å satse på kompetanseoppbygging i kommunen, ikke minst innenfor sykepleiergruppa. Det er dermed grunn til på generelt grunnlag å håpe at denne nye utdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie vil føre til økt kvalitet og sikring av tjenestene i kommunal helse-og omsorgstjeneste. Samtidig merker vi oss at de norske videreutdanningene i sykepleie generelt er godt utbygd og svarer på viktige behov i spesialisthelsetjenesten . Selve betegnelsen avansert klinisk allmennsykepleie er vi noe usikre til, og ønsker å rette et spørsmål om denne tittelen blir riktig? Når vi sammenligner lengden på utdanningen for AKS contra allmennleger, for å oppnå kompetanse som dekker definisjonen av avansert så er det store forskjeller. Den nye spesialistutdanningen for sykepleiere (AKS) tar samlet 5 år pluss praksis, og skal dekke omfattende ansvarsområder og behov, også innen ledelse, fagutvikling og forskning. Vi er noe skeptiske til om det er mulig å oppnå både dybde- og bredde kompetanse innenfor så mange fagfelt på et avansert nivå på denne tiden.Vi anbefaler at tittelen avansert fjernes, men at graden og tittelen master i klinisk allmennsykepleie opprettholdes og at utdanningen får en offentlig spesialistgodkjenning.Standardiseringen av utdanningen er vi enige i er viktig både for pasientsikkerheten, og befolkningens og tjenestenes tillit til kompetansen som masterutdanningen her gir.

Til toppen