Høringssvar fra Folkehelseinstituttet

HORINGSUTTALELSE OM LOVFESTING AV ORDNING FOR NYE METODER

Dato: 25.09.2018

Svartype: Med merknad

Systemet Nye metoder som Folkehelseinstituttet er del av er ikke underlagt et eget regelverk. I forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven som er ute på høring blir det foreslått en lovfesting av systemet for nye metoder. Vi viser til forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven jfr. høring av 15.6.2018. Folkehelseinstituttet støtter de endringene i forslaget som vil ivareta at prinsippene for prioritering Stortinget har lagt til grunn gjennom behandlingen av prioriteringsmeldingen implementeres i nevnte regelverk. De foreliggende forslag vil videre innebære en lovregulering av systemet for nye metoder og vil gi departementet adgang til å gi nærmere bestemmelser i forskrift om innretningen av systemet for nye metoder og saksbehandlingen i dette systemet. Folkehelseinstituttet deler den vurdering at en lovregulering og etablering av forskriftshjemmel vil styrke legitimiteten til systemet for nye metoder i spesialisthelsetjenesten og en tydeliggjøring av de regionale helseforetakenes ansvar. Det er imidlertid særlig to forhold vi ønsker å peke på i forbindelse med en lovregulering av systemet for nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Disse er knyttet hhv. til mangfoldet av aktører som er involvert i Nye metoder og til beslutninger i kommunal helse- og omsorgstjeneste.

1.            Etablering og utvikling av systemet Nye metoder fra 2013 og frem til i dag har vært basert på et bredt og unikt samarbeid og partnerskap mellom en rekke aktører; de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk, Statens strålevern og Folkehelseinstituttet i dialog med en rekke eksterne samarbeidspartnere og brukere. Denne brede plattformen har spilt en avgjørende rolle for realiseringen og bærekraften av Nye metoder som understøtter tjenestens forsvarlighetskrav. Etter vår vurdering er det vesentlig å sikre at denne forutsetningen ivaretas også i den videre utvikling av Nye metoder som system. Dette vil være helt vesentlig for å kunne møte de store utfordringene knyttet til introduksjon av ny medisinsk teknologi og medikamentell behandling på ulike terapiområder, komplekse intervensjoner og prosedyrer, persontilpasset medisin, IT-baserte teknologier i helsetjenesten, organisasjonsmessige tiltak, re-evalueringer, bruk av real world data (RWD), utfasing av metoder og kopling mellom forskning og metodevurderingsfeltet. I tråd med dette mener vi det er meget viktig å ivareta hensynet til det samarbeid mellom multiple aktører som er etablert i systemet Nye metoder ved utformingen av et regelverk, og dette bør etter Folkehelseinstituttets syn bli uttrykt i ny § 4-4 i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten.

2.            Så langt er det ikke på plass et tilsvarende system for metodevurderinger og beslutninger i kommunal helse- og omsorgstjeneste slik som Nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Etter vår oppfatning er det svært viktig at det også etableres et solid fundament for kvalitetssikrede prioriteringsprosesser i kommunal helse- og omsorgstjeneste, jfr. systemet Nye metoder. Dette er viktig i seg selv, men også for bedre balanse og harmonisering mellom prioritering i hhv. kommunene og spesialisthelsetjenesten. Blant annet vil beslutninger som i dag fattes om spesialisthelsetjenesten i Nye metoder kunne ha konsekvenser for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Det vil også mer generelt være hensiktsmessig at ha et kunnskapsbasert prioriteringssystem som kan anlegge et helhetlig perspektiv – på tvers av ulike deler av helse- og omsorgstjenesten – der det er relevant. Etter vårt syn er det derfor viktig at regelverket utformes slik at det kan understøtte dette. Folkehelseinstituttet vil videre understreke betydningen av at en i lovverket og i fremtidig utarbeidelse av forskrifter til regelverket legger til grunn en hensiktsmessig balanse mellom de regionale helseforetakenes nødvendige behov for å fatte beslutninger om hvilke metoder som skal tilbys i spesialisthelsetjenesten og behovet for forutsetninger som ivaretar hensynet til helhetlige prioriteringsbeslutninger på tvers av de ulike delene av helsetjenesten. Etter Folkehelseinstituttets syn bør dette overordnede hensyn innarbeides i gjeldende lovforslag. Vi vil understreke at mange viktige valg naturligvis også vil bli tatt i det oppfølgende forskriftsarbeid og ser fram til arbeidet med dette.

Vennlig hilsen                                                                                                            

Trygve Ottersen                                                                                                 Øyvind Melien

Fungerende direktør                                                                                        Avdelingsdirektør