Høringssvar fra Helsepartiet

Helsepartiet advarer

Dato: 25.09.2018

Svartype: Med merknad

Høringsuttalelse fra Helsepartiet

ang «Juridisk oppfølging av prioriteringsmeldingen og forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven»
Ref:
https://www.regjeringen.no/contentassets/48a1d94d7386456eb25b2dcd0d671835/hoeringsnotat_juridisk_oppfoelging-_av_-prioriteringsmeldingen_og_presiseringer_-i_regelve-_aoc.pdf


Innledning:
Retten til helsehjelp - til beskyttelse av borgernes liv og helse- er Statens og kommunenes mest grunnleggende oppgave. 

I det foreliggende høringsutkastet begrenses befolkningens rettigheter, materielt og prosessuelt (klagerett) ytterligere. Helsepartiet mener det er nødvendig å gå motsatt vei for å tydeliggjøre retten til helse som en menneskerett, og imøtekomme kritikken fra ESA om at det norske regelverket er for uklart.

For at en pasient skal kunne håndheve sine rettigheter må det være klart hva som er gjenstand for en klagerett, hvem som skal behandle klagen og når pasienter kan forvente å få svar på klagen.  

Dersom vedtak fra Beslutningsforum begrenser pasientens rettighet, er det klart at det også vil være gjenstand for en klage. Slike vedtak kan være i strid med statens ansvar for å tilrettelegge for nye behandlingsmetoder, et ansvar som påhviler departementet og ikke de regionale helseforetakene.

Vi er enig i at overbehandling er en utfordring som må tas på alvor, men vil påpeke at underbehandling er en stor utfordring og som i liten grad kan korrigeres dersom det blir for vanskelig å håndheve rettigheten til helsehjelp. Det bør være et eget forvaltningsorgan som behandler klager og det bør ligge åpent tilgjengelig for alle i anonym form slik at pasienten kan orienteres om hvordan lignende klager behandles.

Vi mener at de prioriteringskriteriene som nå skal innarbeides i loven er for snevre.

Når retten til helse, og nytteverdien av helsehjelp vurderes, må livssituasjonen og livskvaliteten være en del av vurderingen. Investeringer i helse betaler seg i en stryket befolkning, økt arbeidskraft og bedrede samfunnsstrukturer.

Allikevel har Norge har Europas høyeste andel uføre (9,8% av arbeidsstokken mellom 18 og 66 år). Vi har også den høyeste andelen sykmeldte og en av Europas lengste køer inn til spesialisthelsetjenesten. Tall fra Helsedirektoratet viser også – stikk i strid med hva Helseminister Høie ynder å fortelle- at vi har hele 20.000 færre ferdigbehandlede pasienter i spesialisthelsetjenesten i 2016 enn i 2012. (Mangler tall for 2017).

Årsakene til den enorme sykdomsbyrden nordmenn bærer ligger i ulike faktorer. Vi kommer dog ikke unna at forebyggingen er for svak, tilgang til behandling er for dårlig og rehabiliteringstilbudet svikter. Av disse årsaker har vi sett oss nødt til å danne et eget, politisk parti for å sette fokus på disse samfunnsødeleggende strukturene. Å investere i raskest mulig -medisinsk forsvarlig sett- og optimal behandling, vil spare enkeltmennesket, pårørende, helsetjensten, arbeidslivet, samfunnet -og derfor også økonomien – for enorme belastninger. Å investere i helse er god økonomi.



Utenlandsbehandling:
Manglende behandling er et problem der Norge må hente løsninger fra andre land i Vesten. Den norske motviljen mot benyttelse av tilbud utenfor landets grenser er til opplagt hinder for mange pasienter som behøver ekspertise, metoder og medikamenter som norske myndigheter ikke tillater. Helsepartiet går inn for en mye bedre tilgang til helsehjelp både fra det offentlige, private, ideelle og fra klinikker og institusjoner i utland. Målet må være optimal helse for befolkningen.

Helsepartiet går inn for en utvidet tilgang til helsehjelp, også den som ikke er tilgjengelig i Norge, men som med forsknings evidens har vist seg virksom i andre land. I Helsepartiets stortingsprogram 2017 -2013 har vi nedfelt:

  • (Helsepartiet vil) Gi nødvendig helsehjelp i Norge til pasienter som i dag tvinges til utlandet for behandling av sin sykdom. Helsevesenet er for lite internasjonalt orientert og henger etter på flere områder når det gjelder å ta i bruk nye, godkjente medisiner og behandlingsmetoder som er i bruk i mange land, og som viser god effekt. Ved å ikke bli tilbudt hjelp i Norge, utsettes pasientene for unødvendig helsetap (…)

https://helsepartiet.no/multiresistente-bakterier-behandling-utlandet/

Det er nasjonale myndigheters oppgave å fjerne de hindringer som står i veien for et optimalt helsetilbud til befolkningen. Dersom sittende regjering har så lave ambisjoner med norsk helsetjeneste mener vi de skylder demokratiet, med tydelighet ved valg, å gjøre velgerne oppmerksom på at de ser seg tilfreds med nødvendig helsehjelp til «en andel av befolkningen» og ikke lenger til alle. Norge mangler ikke muligheter eller finanser for å investere i bedre tilgjengelighet til helsetjenester – det mangler politisk vilje til å prioritere befolkningens liv og helse. Det ambisjonsnivået må demokratiet få vurdere gjennom valg. Ingen andre land i verden har tilsvarende muligheter til å benytte økonomiske virkemidler i kampen for en sunnest mulig befolkning.

I Norge kan vi ikke tillate at pasienter ikke får nødvendig helsehjelp, fordi vi «skal ha norsk forskning», når faginstanser i utlandet i årevis har forsket og funnet effektive løsninger. Disse må vi benytte.
Det kreves at staten finansierer disse, dvs skattebetalerne har allerede betalt for tjenestene.

Fremtidens lovregulering bør helt konkret dekke behandlingsformer med dokumentert effekt i gjeldende land, innen Europas grenser «det skal være hva som er allment akseptert i det behandlende land, som gjelder som norm». En øvre beløpsgrense kan vurderes innført, eksempelvis på 2 mill. kr. Summen vil raskt tjenes inn igjen ved overnevnte mekanismer.

Helt konkret ville en samlet saksbehandling av lokaliseres av en og samme instans, som Helfo. I dag oppleves systemet som uoversiktlig, uforutsigbart og lite helserettet.


Beslutningsforum:

Når departementet hevder at vedtak fra Beslutningsforum er bindende, får det mange virkninger, blant annet at det må kunne være gjenstand for klager.

Ordningen strider med den nasjonale strategien for å innføre persontilpasset medisin og bør oppheves.

Kjøpslåingen om befolkningens helsetilbud gjelder ikke bare forhandlinger om pris, men også prioriteringer mht. hva enkelte behandlinger koster, opp mot drift, investeringer i nye sykehusbygg osv. For å unngå at pasienttilbudet rammes, bør store investeringer holdes utenfor driftsbudsjettet.

Helseforetakene bør ha et større økonomisk incitament for ikke å skade mennesker enn etter dagens ordning, der det liten risiko med å kutte i behandlingstilbudet. Pasientskadeordningen tar i dag regningen, noe som kan føre til et uriktig fokus.  

Vi oppfatter at denne regjeringen ikke er i stand til å få oversikt over utfordringene og velge nødvendige justeringer for å sikre at selv de svakeste får et anstendig helsetilbud. Dette forslaget føyer seg inn i rekken av forslag som svekker pasientens rettslige posisjon.

Å sementere – lovfeste- dagens dysfunksjonelle system er å gå lengre inn, i feil retning. Dagens ordning med Beslutningsforum for nye metoder setter mindre pasientgrupper i fare for ikke å få virksom behandling, den samler altfor stor makt på få hender, den er ikke profesjonell nok i sine forhandlinger, den mangler spisskompetanse hos beslutningstakerne, mangler nødvendig ankeinstans og har lukkede prosesser. I sum - et svært lite demokratisk og dårlig egnet, særnorsk system.

Helsepartiet har i sitt program nedfelt følgende krav til forbedringer:

Helsepartiet vil:

  • Legge ned Beslutningsforum umiddelbart.
  • Øke finansieringen til innkjøp av nye, virksomme behandlinger og medikamenter.
  • At rammene om beslutningen om hvilke nye og godkjente medikamenter og behandlinger som skal benyttes i den norske helsetjenesten, skal foretas av de folkevalgte på Stortinget. De fagspesifikke avgjørelsene skal fagfolket ta, ikke politikere og ikke byråkratene.
  • Avtaler om pris for innkjøp forhandles av profesjonelle, frittstående forhandlere – ikke av RHF-direktører med sparemål.
  • Få slutt på den særnorske «ekstraforskningen» på medikamenter som allerede har fått internasjonal markedsføringsgodkjennelse.
  • Norge bør ta initiativ til å opprette et felles-Nordisk forhandlingsutvalg, så forhandlingsstyrken og kompetansen øker.

 

I motsetning til alle andre politiske partier ser Helsepartiet frem til å bli overflødig. Vi frykter dog at velgermassen vil økes drastisk i tiden fremover dersom opplagte krav til helsehjelp ikke raskt utvides. At det svenske Sjukvårdspartiet fikk over 34% i Norrbotn ved valget i høst, gir en pekepinn på at befolkningens helsebevissthet er i vekst. Det må imøtekommes med forståelse, respekt og handling hos alle politiske partier– ogs ikke med forsøk på kvelning- som i dag.

Styringen av helse-Norge trenger mer demokrati, ikke mindre, slik dette høringsutkastet legger opp til. Helsepartiet vil på det sterkeste advare mot denne utviklingen.

Helsepartiets arbeidsutvalg,  
Lise Askvik, Lene Haug
Oslo 25. sept 2018