Høringssvar fra Helse Midt-Norge RHF

Høringssvar - prioriteringsmeldingen

Dato: 24.09.2018

Svartype: Med merknad

Høring - juridisk oppfølging av forslag i prioriteringsmeldingen og presiseringer av regelverket om helsehjelp i utlandet

 

Helse Midt-Norge RHF viser til høringen fra Helse- og omsorgsdepartementet om juridisk oppfølging av forslag i prioriteringsmeldingen og presiseringer av regelverket om helsehjelp i utlandet, med høringsfrist 24.9.2018. Det er foreslått endringer i spesialisthelsetjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften. Høringsnotatet gir god oversikt over bakgrunn og innretning av meldingen og gjeldende lover og rettigheter.

Helse Midt-Norge RHF gir med dette innspill til flere av kapitlene i høringen, inkludert forslag til endringer i prioriteringsforskriften, systemet for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten samt helsehjelp i utlandet. Innspillene er sortert etter kapitler nedenfor.

 

Kapittel 5: forslag til endringer i prioriteringsforskriften

Det vises til at hensikten med forslagene er å sikre lik begrepsbruk i regelverk, veiledere og annet materiale som omhandler prioritering. Det foreslås at tiltak i helse- og omsorgstjenesten skal vurderes ut fra de tre hovedkriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet.

Helse Midt-Norge RHF støtter forslaget og intensjonen om å sikre lik begrepsbruk i materiale som om handler om prioritering. Det vil bidra til likebehandling på tvers av pasientgrupper og en tydeliggjøring av at rett til helsehjelp er uavhengig av den enkeltes ønske om den nyeste, beste eller foretrukne behandling. Dette kan gjøre det enklere å opptre mer enhetlig i møte med pasienter.

 

Kaptittel 6: regulering av kriteriene for prioritering på gruppenivå

Helse Midt-Norge RHF støtter forslaget om å lovfeste kriteriene for prioritering i spesialisthelsetjenesteloven for beslutninger som ikke handler om tildeling av pasient- og brukerrettigheter. Det vil med dette lovfestes at helseforetakene skal innrette sitt tjenestetilbud basert på prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet. Helse Midt-Norge RHF deler departementets vurdering av at dette vil kunne gi ytterligere legitimitet til de beslutninger som fattes av de regionale helseforetakene og understøtte målene om likeverdighet og rettferdig fordeling. 

 

Kapittel 7 og 8: Systemet for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten og forslag til regulering av systemet

Før innføringen av systemet for nye metoder i 2013 var det i hovedsak overlatt til det enkelte helseforetak eller den enkelte avdeling å beslutte hvilke metoder som skulle tas i bruk i tjenesten, uten koordinering på tvers av helseforetakene. Høringsnotatet gir i kapittel 7 en dekkende og god beskrivelse av struktur og saksbehandling i systemet for innføring av nye metoder i spesialisthelse­tjenesten. Ansvaret for drift og videreutvikling av systemet ligger innenfor sørge-for-ansvaret til de regionale helseforetakene og systemet har vært under kontinuerlig videreutvikling siden det ble etablert i 2013. Det er en økende saksmengde og det arbeides fortløpende med ulike tiltak for å effektivisere saksbehandlingstiden. Herunder har det vært oppmerksomhet på å sikre tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre både metodevurderingen og anbudsprosesser.

Det er blitt stilt spørsmål ved bruk av den såkalte unntaksregelen for nye legemidler som er til vurdering i Nye metoder. Ifølge prosedyren skal pasienten det søkes unntak for skille seg klart fra pasientgruppen forøvrig. De regionale helseforetakene vil, i regi av fagdirektørene i de fire RHF-ene, fra nå av gjennomgå saker som har fått godkjenning gjennom ordningen for unntaksregelen to ganger i året. Gjennomgangen vil blant annet omfatte hvilke medikamenter som har fått unntak, hvor mange per region mv. Videre er vilkårene for individuelt unntak blitt presisert. 

Helse Midt-Norge RHF støtter Helse- og omsorgsdepartementets forslag om å lovfeste systemet for innføring av nye metoder. Vi deler departementets vurdering av at en rettslig forankring vil bidra til en tydeliggjøring av de regionale helseforetakenes ansvar og sikre ytterligere legitimitet til systemet. Det er for de regionale helseforetakene et helt vesentlig prinsipp at den som har ansvar for tjenesten også har ansvar for finansiering og for å foreta prioriteringer innenfor tildelte rammer.  Det er derfor de regionale helseforetakene som også må ha ansvaret for å vurdere hvilke metoder som skal benyttes i spesialisthelsetjenesten. Prinsippet om at sørge-for-ansvaret og det økonomiske ansvaret skal ligge på ett og samme sted må ligge fast.

For å ivareta sørge-for-ansvaret overfor befolkningen er det en viktig oppgave for RHF- ene å sikre at pasienter så raskt som mulig får tilgang til nye, virkningsfulle og trygge metoder og at behandlings­metoder som er ineffektive eller skadelige for pasienten ikke brukes. Implementering av Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten skal bidra til at nye metoder som er aktuelle å innføre i spesialisthelsetjenesten blir vurdert på en systematisk måte i forhold til effekt og sikkerhet, samt konsekvenser for helsetjenesten og samfunnet før disse tas i rutinebruk.   

Beslutningen skal bidra til riktig prioritering av samfunnets ressurser og samfunnet og pasientens preferanser. Ved en riktig vurdering av alternativkostnad kan en sikre at det beste alternativet velges og hindre at man iverksetter et tiltak som kan fortrenge mer verdifulle tiltak.

I høringsnotatet foreslås også en forskriftshjemmel for nærmere regulering av saksbehandlingen. Etter Helse Midt-Norge RHF sin vurdering bør departementet unngå å gi for detaljerte føringer for innretningen av systemet og tilhørende saksbehandlingsregler. Det er nødvendig å ha tilstrekkelig fleksibilitet i systemet slik at de regionale helseforetakene har handlingsrom for å ivareta nødvendig videreutvikling. Herunder vil vi vise til at det er nødvendig å gjøre tilpasninger i systemet for å framover kunne håndtere en stadig økende saksmengde og også økt kompleksitet i vurderingene som foretas. Nå legges det også til rette for økt samarbeid på tvers av land knyttet til metodevurderinger og prisforhandlingene/anbud, jf. også den nylige inngåtte intensjonsavtalen om felles forhandlinger om legemiddelpriser mellom Norge og Danmark.

Det bør i størst mulig grad være opp til de regionale helseforetakene selv hvordan vi organiserer arbeidet med å vurdere innføringen og bruk av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Dette selvsagt forutsatt at systemet ivaretar åpenhet og transparens, at systemet bidrar til å sikre likebehandling og at pasienter får lik tilgang til spesialisthelsetjenester uavhengig av hvor de bor. 

 

Kapittel 9: forslag til regulering av forholdet mellom pasientenes rett til nødvendig helsehjelp og beslutninger fattet i systemet for nye metoder

Forslaget omhandler at prinsippene for prioritering skal være gjennomgående i hele helse- og omsorgstjenesten og i regelverket. Dersom individuelle vurderinger ikke gjøres i tråd med beslutninger i systemet for nye metoder, vil det skape presedens som slår bena under beslutninger som er foretatt på gruppenivå.

Helse Midt-Norge RHF sin vurdering er at dette forslaget er en stadfesting og tydeliggjøring av at pasientrettighetene ikke strekker seg lengre enn det som defineres som spesialisthelsetjenestens ansvarsområde. Formålet er å sikre likeverdige tjenester til alle pasienter, uavhengig av hvor de bor. Konsekvensen blir at den enkelte pasient ikke har rettigheter ut over det som til enhver tid er godkjente behandlingsmetoder i spesialisthelsetjenesten. Det er samtidig viktig å huske at noen pasienter kan ha behov for å forsøke medikamenter utenom indikasjon eller som utprøvende behandling. Det må være rom for å gi tilgang til utprøvende behandling f.eks. ved alvorlige tilstander eller innenfor rammene av FoU-prosjekter. Det vises ellers til det vi har skrevet om unntaksordningen lenger oppe i høringssvaret.

 

Kapittel 10: Spørsmålet om pasientenes muligheter til å oppgradere helsehjelpen ved egenbetaling

Hensikten er å tydeliggjøre at pasienter ikke har krav på bistand til annen type helsehjelp enn det som tilbys i spesialisthelsetjenesten selv om pasienten betaler for det, samtidig som departementet kan vurdere muligheten til å skille bedre mellom ulike situasjoner hvor spørsmål om oppgradering kan oppstå, uten at det strider med prinsippet om likebehandling av pasientene.

Helse Midt-Norge RHF er opptatt av at helsetjenesten i Norge er universelt tilgjengelig og bærekraftig på sikt. På prinsipielt grunnlag bør en universelt tilgjengelig helsetjeneste tilby helsehjelp uavhengig av sosial status eller betalingsevne. Problemstillingen som løftes frem er aktuell i dag gjennom at flere pasienter mottar mer eller mindre dokumentert behandling i utlandet og forventer å få oppfølging og videre behandling i tråd med de behandlingsalternativene som er foreskrevet dekket av det offentlige. Det finnes også eksempler på at pasienter ønsker å få administrert medikamenter de selv betaler for som ledd i behandling som ikke er tatt i bruk i spesialisthelsetjenesten, eller at pasienter ønsker medikamenter som ikke inngår i gjeldende behandlingsretningslinjer. Helse Midt-Norge RHF mener at det ikke skal være mulig for pasienter innenfor det offentlige helsevesenet å betale for oppgradering eller annen type helsehjelp enn det som tilbys, og at pasienter ikke har krav på å få bistand til administrasjon av legemidler som spesialisthelsetjenesten ikke tilbyr, selv om pasienten selv betaler for dette.

 

Del III, kapittel 12-14: Helsehjelp i utlandet

Formålet er endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften som skal gjøre regelverket om dekning av utgifter til helsehjelp i utlandet klarere og mer oversiktlig, samt tydeliggjøring av at regelverket oppfyller Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

Helse Midt-Norge RHF støtter forslagene og presiseringene. Så lenge finansieringsansvaret for de tjenestene vi kjøper ligger i spesialisthelsetjenestesystemet, bør også behandling i utlandet være gjenstand for prioriteringer og kost/nytte vurderinger på samme måte som behandling i Norge.