Høringssvar fra Johan Østerås, kommunelege 2, Åfjord Kommune

Jeg viser til høringsforslag om at alle allmennleger skal være under spesialisering eller spesialist i allmenmedisin for å kunne praktisere. En må i utgangspunktet applaudere alle forslag som vil øke kvalitet og kompetanse for allmennleger. Men man må også se på konsekvensene av forslagene som har kommet og kommer de nærmeste årene. Økningen av kontorpulter og gode kontorstoler har vært mye høyere i HOD og Helsedir. enn i distriktene. Rekrutteringssvikten er stor i distrikt, jfr dagens medisin 25.08.16, "Mange innbyggere har ikke fastlege". 

I mitt distrikt anslår jeg at over halvparten av allmennlegene ikke er spesialister. Årsaken til dette er nok flaskehalsen sykehusåret. Det er tungt for mange med omsorgsoppgaver og sterk tilknytning til et sted å flytte etter 4-5 års botid i en kommune. Det finnes ingen andre alternativ enn å flytte for å gjennomføre sykehusår. Dette blir uholdbart for familiesituasjonen på den ene siden. En sårbar kommune med få fastleger, mister også en av sine fastleger, godkjent bakvakt og veileder i et år. Sumvirkning for en liten kommune blir stor. Belastningen for gjenværende leger (hvis de finnes) blir tilvarende større. 

Mitt instendige ønske er at man må finne alternative løsninger til sykehusåret for å tilegne seg tittelen spesialist i allmennmedisin. Hvem ønsker å kaste anker i en kommune, bygge seg hus og satse med visshet om at man må flytte på seg om 3-4 år for i det hele tatt å få jobbe videre. Det er distriktene som taper. Bynære strøk vil klare dette med lettehet. Mange vil ikke returnere til distrikt når sykehusåret er gjennomført. Distriktskommuner vil bruke mye ressurser på utdanning og miste kompetansen når utanning nærmer seg slutten.

Eksempel:

Min kommune har tre fastleger. Det er ingen sykehus i pendleavstand. Dersom jeg skulle vært på sykehus et år, hadde kommunen pr dato hatt igjen en lege som er godkjent allmenlege (Forutsatt at min vikar ikke er godkjent allmenlege, noe som er mest realistisk) . Den ene gjenværende godkjente allmennlegen har måttet være bakvakt, med plikt til å rykke ut, når turnuslege eller de to gjenværende allmennlegene har vakt. Hva om denne gjenværende legen ønsker å ha ferie? Reise på kurs? Ta obligatorisk kurs i Volds og Overgrepshåndtering? Fullføre sin egen spesialisering?

I iveren etter å øke kvalitet, har man ikke sett sumvirkninger av alle forslag. Jeg er redd rekrutteringssvikt øker når belastning på personell med nok kompetanse øker i perifere områder. Et spesialiseringsløp uten behov for å flytte på seg, hadde bedret situasjonen. Jeg er også tvilende til om helseforetakene har nok kapasitet til å ta unna horder med allmennleger som skal i spesialisering. Hvilken klinikksjef vil ansette og bruke ressurser på allmennleger som de mister igjen om et år? I hvert fall i stort omfang..

Før man øker belastningen på gjenværende personell, må man sikre forsvarlig bemanning. All den tid man pr dato har rekrutteringssvikt, hjelper det lite å øke krav og vilkår for etablering dårligere. Utviklingen nå er ikke bærekraftig. Distriktsstemmer og perspektiv mangler pr dato i HOD og helsedir.