Høringssvar fra Astri Medbø

Til Helse- og omsorgsdepartementet.

Høringsbrev- Krav om at leger I den kommunale helse-og omsorgstjenesten er spesialister I allmennmedisin eller under spesialisering.

Jeg er fastlege på Kvaløysletta legekontor i Tromsø kommune, og har vært allmennlege siden 1986.

Jeg velger å sende inn et eget høringssvar, men uttaler meg også på vegne av allmennpraktiserende kolleger i Tromsø kommune, som har oppfordret meg til å sende dette til dere.

1. I de 30 årene jeg har jobbet som allmennlege I Tromsø har stort sett alle ledige stillinger raskt blitt besatt av nye, yngre kolleger av begge kjønn. I det siste har rekrutteringen gått atskillig tregere. I Tromsø, som ansees som en attraktiv by sammenliknet med mer perifere strøk, er det vanskelig å få besatt ledige hjemler. På Kvaløysletta legekontor hadde vi flere ansettelses-runder før vi fikk ansatt ny lege, og flere andre plasser i byen står det ubesatte hjemler, og det tar tid å besette stillinger.

Slik departementet vil ser det ut til at man må gå fullt inn for å bli allmennlege fra dag 1. Det er ikke mulighet for å prøve seg som fastlege før du må å kjøpe deg inn. Jeg tror rekrutteringen til nye stillinger og hjemler vil lide sterkt av dette. Det koster gjerne 1mill-1,5 mill (eller mer???) å kjøpe ny hjemmel. Slik departementet legger det opp , der man bare kan vikariere i 2 mndr på en liste, blir det svært vanskelig å prøve seg i allmennmedisin før man evt kjøper seg inn. Dette vil gjøre at mange unge kolleger heller velger en “trygg” jobb på sykehus framfor å sates store summer på en allmennlege-stilling man ikke kjenner godt nok til.

 2. Fastleger også bli syke, noen over en lengre periode. Hvordan skal leger få vikarer ved sykdom? Det er ikke sikkert det står leger i kø som vil starte på et utdanningsløp. Selv har vi benyttet oss av både 5. Års studenter som har fått midlertidig lisens og 6. årsstudenter som venter på turnus. De har vært en kjemperessurs for oss, og de lærer utrolig mye av å jobbe I allmennpraksis. Hvordan vil små, og nå også store kommuner, kunne takle sykdom og kortere fravær av fastlegen??? Og hvordan skal fastlegen kunne være sykemeldt om legen ikke får vikar?

 3. Hva med unge leger med forpliktelse overfor små barn, som ønsker å jobbe 60-80 % og har behov for vikar? Hvordan kan dette løses? – eller De som ønsker å forske i 20% stilling og trenger vikar 1 dag pr uke, slik jeg gjør, og slik vi blir oppfordret til, å forske I allmennpraksis. Da må vi finne en vikar som minimum får seg 50% stilling, ellers får denne legen ikke mulighet for å spesialisere seg, og derved får den ikke lov å være vikar. Det ser ut til at det vil være nærmest umulig å jobbe redusert som allmennlege etter det forslaget dere legger fram.

 4. Er det ønskelig at en lege som er i vikar «later som» den vil starte på spesialiseringen bare for å få seg jobb, og derved opptar plassen til en som virkelig ønsker det? Hva med de legene som ønsker spesialisering og som ikke får plass  i en gruppe? Er det kapasitet nok til at alle de 900 ikke-spesialistene kan spesialiseres samtidig? Hva skal i tilfelle gjøres for at alle som ønsker det skal kunne spesialiseres innen den tiden dere skisserer?

 5. For å spesialiseres må en bl.a ha 4 grunnkurs, der en stor del av utgiftene til disse obligatoriske kursene dekkes av legeforeningen. Er det ønskelig at mange leger starter på et spesialiseringsløp for så å hoppe av om de heller vil jobbe andre plasser enn i allmennmedisin. De opptar både plasser og forbruker av ressurser som skulle være forbeholdt de som virkelig har bestemt seg for å bli fastleger.

           6. Angående klinisk veiledning på allmennlegekontoret – 3 år. Det er ikke gitt at enhver fastlege er en kompetent veileder. Skal det være noen kompetansekrav til veileder- legen på det enkelte legekontor ut over å krysse av på «utført» ark? Vil dere satse på god pedagogisk opplæring?

 7. Tenker dere at det skal opprettes kommunale spesialiststillinger for de som ønsker å bli spesialist i allmennmedisin, men ikke har lyst eller råd til å investere over 1 million?

 8. På side 16 skriver dere om fritak fra kravet om å fornye spesialiteten:«individuelle søknader om fritak fra kompetansekravet….» på side 17 skriver dere: «at det er opp til kommunen å vurdere om de ønsker å videreføre avtaleforholdet selv om den aktuelle legen ikke resertifiserer seg.»  Er det legens «populatitet « som skal telle, eller hvordan tenker dere dette løst?

 9. Dere skriver også om at det er dyrt å delta på kurs. Det er tapt arbeidsfortjeneste hver eneste dag legen er borte. Gapet mellom Basisgodtgjørelsen og reelle kontorutgifter er ofte på mellom 10 og 30.000 kr hver mnd., og kursavgifter og hotellopphold er veldig kostbart. Hvis det er viktig for kommunene og departementet å ha høy kompetanse blant allmennlegene bør de også sørge for at det meste av utgifter til kursing dekkes av andre enn legen selv.

 10. I allmennpraksis har vi i prinsippet en lønnstige på 2 trinn: Ikke-spesialist, og spesialist. Du kan jobbe 6 år som lege, eller 30 år som lege og ha samme ”lønnstrinn”. Jeg tenker at det er på tide å endre denne lønnstigen og foreslår at for hver gang legen fornyer spesialiteten i allmennmedisin får legen økt spesialist-refusjon. Det vil bidra til mer stabilitet, og mer fornøyde leger.

På vegne av fastlegekolleger I Tromsø kommune og meg selv.

Hilsen Astri Medbø

Fastlege i 30 år ved Kvaløysletta Legekontor, 9100 Kvaløysletta

PhD

Førstelektor