Høringssvar fra Norsk Pasientforening

Høringsnotat – krav om at leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal være spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering

Norsk Pasientforening takker for muligheten til å komme med innspill til notatet. Foreningen støtter et slikt krav, og vil forvente at de beskrevne forslagene til kompetansekrav vil gi bedre kvalitet på tjenestene. Bedre utdannede allmennleger vil også kunne gi en «spillover» effekt i resten av kommunens primærhelsetjeneste.

Det er derfor viktig at kommunene ser sin sentrale rolle i denne sammenheng og gis et tydelig ansvar for å legge til rette for at leger i kommunal tjeneste kan gjennomføre spesialisering og vedlikehold av kunnskap. Det er Norsk Pasientforenings erfaring at det i mange kommuner er lite kontakt med/samarbeid mellom fastlegene og kommunen.

Det er videre en viktig forutsetning at det skapes basis for samarbeid med lokal institusjonshelsetjeneste. Disse har en sentral rolle i utdanningen av allmennspesialister. Så langt har denne delen av utdannelsesløpet for allmennleger vært en flaskehals.

Kommunal helse- og omsorgstjeneste er i behov av høy kompetanse. Tjenesten overtar i økende grad oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, driver en krevende legevaktfunksjon og har ansvar for drift av institusjoner for eldre, funksjonshemmede og kronisk syke pasienter. En særlig sårbar gruppe er ruspasienter, hvor kompetansen til å behandle disse hos mange allmennleger er mangelfull. Norsk Pasientforening har i økende grad mottatt henvendelser fra representanter for de nevnte pasientgruppene, som i betydelig grad møter problemer i kontakten med primærhelsetjenesten.

Leger i denne delen av tjenesten er oftest fastleger med privat driftsavtale. De er derfor organisert noe utenfor,- eller på siden av,- det offentlige primærhelsetjenestetilbudet. Organiseringen av tjenestene er i tillegg oppstykket i mange kommuner, og dermed uhensiktsmessig for brukere og pasienter som i særlig grad har behov for sammenheng i tjenestene, og at de ulike profesjonene samarbeider..

Vi erfarer en sterk økning i antall klager på fastleger, og nærer på denne bakgrunn en bekymring for om faglig grundighet noen ganger settes til side for å kunne behandle et høyt antall pasienter. Vi ser det som svært viktig at fastleger har praksis fra ulike deler av spesialisthelsetjenesten, slik at de kan gjenkjenne og fange opp sykdom. Ikke minst er dette viktig i legevakt arbeid, hvor avgjørelser av potensielt stor betydning for pasientene må tas innen svært korte tidsmarginer.

Vi ser også at den positive siden av fastlegeordningen,- nemlig kontinuiteten for pasienten, kan ha en uheldig side ved at fastlegens praksis blir lite «synlig» for kommunen. Kommunen har ikke noe direkte arbeidsgiveransvar for fastlegene, men den er en viktig faktor i utforming av krav som settes til hjemmelsinnehaver av driftsavtalene. Kommunen vil på denne måten kunne påvirke kompetansekrav og i noen grad organisering av arbeidsområder og prioritering av virksomhetsområder.

Norsk Pasientforening mener at alle pasientgrupper vil ha nytte av kompetanseheving av leger i primærhelsetjenesten, men at kommunene bør benytte incentiver overfor leger med driftsavtale til å styrke tilbudet til de mest utsatte gruppene. Dette kan gjøres ved å tilrettelegge for innsats på identifiserte problemområder lokalt – samt initiere gode utdanningsforløp og resertifisering med tanke på dette.

Det kan synes noe firkantet å kreve et absolutt nei til vikarer uten formell spesialitet ved tilsetting lenger enn 2 måneder. En regel om at vikaren så må ut av tjeneste i 2 måneder før eventuell tilsetting i nytt vikariat er ikke hensiktsmessig, og vi mener at i områder med vanskelig rekruttering, slik en del områder i Norge har, - bør kommunen få bruke skjønn. Forskriften bør på dette punktet mykes opp.

Avslutningsvis vil vi understreke at styrking av allmennlegenes kompetanse er nødvendig, og vi mener dette forslaget til endringer i forskrift for kommunal legevirksomhet er et godt bidrag.