Høringssvar fra Tax Justice Network - Norge og Transparency Inernational Norge

Høringssvar - Land-for-land-rapportering for skatteformål

Dato: 20.01.2016

Svartype: Med merknad

I dette høringssvaret anbefaler vi at Finansdepartementet harmoniserer den land-for-land-rapporteringsstandarden som nå er lagt ut på høring, med den som allerede er implementert i norsk lovverk. Videre er det viktig å sikre offentlighetens tilgang til opplysningene, og vi foreslår en todeling av informasjonen i rapportene som en praktisk løsning for å få til dette.

 

Bakgrunn

Land-for-land-rapportering (LLR) er et kraftfullt verktøy for å møte problemet med stadig lavere skattebidrag fra multinasjonale selskaper. LLR vil synliggjøre selskapsstrukturen, og den økonomiske aktiviteten i alle land der et multinasjonalt selskap opererer.

Det sterke internasjonale presset for økt åpenhet om selskapers skattestrategier og skattebetaling har ført at etableringen av LLR-standarder har skutt fart. Dette har også økt behovet for felles standarder. Standardisering av rapporteringen vil gjøre det enklere for selskapene selv, og gir myndigheter i ulike land en plattform til å lære av hverandre. Det er derfor svært positivt at OECD nå har foreslått en standard.

Det er imidlertid en stor svakhet at OECDs forslag ikke anbefaler at LLR-rapportene skal være offentlig tilgjengelige. Dette til tross for offentlighetens tilgang til informasjon var en viktig hensikt bak LLR-konseptet da det ble utviklet for over ti år siden.

OECD sitt standpunkt må ses i lys av at dette er det OECD-landene som minste felles multiplum klarte å enes over. I kontrast til dette har EUs allerede implementert åpen LLR for banksektoren, og det går i retning av åpenhet også for alle bransjer gjennom EUs aksjonærdirektiv. Finansdepartementet legger seg dessverre på OECD-linjen i spørsmålet om åpenhet, noe som sammenliknet med EU blir et minimumsnivå.

Norge bør ha som ambisjon å være en ledestjerne for mer åpenhet. Dette kan Norge oppnå gjennom å implementere sterkere krav om åpenhet for selskaper i norsk lov, i kombinasjon med aktive deltakelse i internasjonale initiativ som Open Government Partnership, samt å være en pådriver for å heve ambisjonsnivået i BEPS-prosessen.

 

Harmonisering

Norges eksisterende LLR-regelverk og den LLR som nå er lagt ut på høring må ses i sammenheng. Det er derfor uheldig at Finansdepartementet overdriver ulikhetene mellom dem.

Den eksisterende LLR som er vedtatt i Norge for utvinnings- og skogindustrien har som hensikt å forhindre skatteunndragelse og skadelig overskuddsflytting. Dette slo Stortinget eksplisitt fast etter at det første utkastet av lovforslaget ikke var tilstrekkelig innrettet for å møte dette formålet. Det blir derfor feil av Finansdepartementet når de i sitt høringsnotat sier at den eksisterende LLR kun har til hensikt å ansvarliggjøre myndigheter, og at den dermed skiller seg fra den nye foreslåtte LLR som har skatt som formål.

LLR-rapportene slik de er definert gjennom forslag til ny forskrift til likningsloven bør legge opp til offentliggjorte land-for-land-rapporter, på en måte som er konsekvent med de eksisterende rapporteringsforpliktelsene gjennom regnskapsloven og verdipapirloven. 

Vi mener derfor at:

  • Finansdepartementet bør skape et helhetlig og konsistent rammeverk for LLR. Dette innebærer å se LLR som presentert i gjeldende høring i sammenheng med de eksisterende LLR for selskaper i utvinnings- og skogsektoren under regnskaps- og verdipapirloven, og harmonisere disse.

 

Offentlighetens tilgang

Den modellen av LLR som ligger til grunn for høringen, er i henhold til OECDs sin foreslåtte modell. Modellen er utviklet som en del av Base Erosion and Profit Shifting-tiltakene (BEPS) som OECD arbeidet frem etter ordre fra G20-landene.

OECD har snevret inn LLR til å være et internt verktøy til å hjelpe skattemyndighetene med risikoanalyse, særlig med hensyn til overskuddsflytting og internprisingsproblematikk. Dette er en viktig funksjon for LLR, men gjennom å utelukkende fokusere på denne funksjonen går man glipp av en rekke andre funksjoner som kan ha minst like positiv effekt.

Presse og sivilsamfunn trenger LLR-informasjon for å kunne holde egne myndigheter og selskaper ansvarlige. Investorer trenger informasjonen for å bedre være i stand til å vurdere den reelle økonomiske situasjonen i selskaper. Forskere vil trenge LLR-informasjon for å produsere ny kunnskap om selskapers overskuddsflytting.

Særlig er dette viktig for aktører i utviklingsland, da de i enda mindre grad enn innbyggere i rikere land har tilgang til informasjon om selskaper. OECD har under BEPS-prosessen blitt kritisert for å ikke gjøre nok for å etablere verktøy som også vil være til nytte for utviklingsland i kampen mot aggressiv skatteplanlegging og ulovlig kapitalflukt.

OECD og Finansdepartementets forslag innebærer at selskap kun skal avgi LLR-rapport til myndighetene der de har skattetilhørighet, og at informasjonsutvekslingsavtaler skal brukes for å dele informasjonen mellom land.

Dette er unødvendig omstendelig og vil i praksis skape store hindre for andre land i å få tilgang til denne informasjonen. Spesielt gjelder dette skattemyndigheter fra små land og utviklingsland. Norske myndigheter har også stor bruk for LLR-informasjon om multinasjonale selskapers som har virksomhet i Norge, men som er LLR-rapporteringspliktige til andre land.

Norge har gjennom det eksisterende LLR-lovverket allerede slått fast at rapportering fra utvinnings- og skogindustrien skal være offentlig tilgjengelig. Vi stiller oss derfor uforstående til at LLR-opplysninger i det nye forslaget nå skal være konfidensielle.

 

Vi mener derfor at:

 

  • Offentlighetens tilgang og bruk av LLR-rapportene bør hjemles i lovs form.

 

Todeling av LLR-informasjon

Med bakgrunn i at LLR-informasjon skal være til nytte for både skattemyndigheter og offentligheten generelt, forslår vi følgende løsning:

Aggregerte data på selskapsnivå, som antall ansatte, innbetalt skatt, overskudd og utgifter på landnivå, kan ikke anses som å være av konfidensiell natur. Slik økonomisk nøkkelinformasjon om selskapet bør derfor kunne leveres inn som egen fil og informasjonen offentliggjøres. Ytterligere informasjon som kan være hensiktsmessig til bruk i skattemyndighetenes risikoanalyse sendes inn i separate filer, og holdes konfidensielle.

Flere selskaper offentliggjør i dag LLR-informasjon på sine hjemmesider, for eksempel Statoil og Hydro. En global undersøkelse utført av Transparency International i 2014, der 124 av de største selskapene i verden ble undersøkt, viser imidlertid at de fleste selskapene er lite åpne om sin rapportering. Selskaper bør derfor ha en selvstendig plikt til å offentliggjøre LLR-rapporter på egne hjemmesider.

.

Vi mener at:

  • LLR-informasjonen bør todeles, der sentrale nøkkeltall blir offentlig tilgjengelige.

 

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network – Norge

Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge