Høringssvar fra NBBL

Merverdiavgiftskompensasjon for omsorgsboliger i borettslag og sameier

Dato: 19.01.2017

Svartype: Med merknad

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) har som formål å samle boligbyggelag i Norge og arbeide for deres felles interesser. NBBLs 42 medlemslag har 955 000 medlemmer, forvalter 465 000 boliger i 11 000 borettslag og sameier. Boligbyggelagene bidro til bygging av over 4 200 nye boliger i 2015.

 

Vi viser til høringssak mottatt 08.12.2016.

 

Totalt forvalter boligbyggelagene ca. 7 000 omsorgsboliger, og de aller fleste er boliger i borettslag og bygd på 1990- og 2000-tallet. Hvor mange som vil komme inn under denne ordningen har ikke NBBL oversikt over.

 

NBBL støtter forslaget om en ny bestemmelse i forskrift 12. desember 2003 nr. 1566 om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv. Det foreslås der at også borettslag og eierseksjonssameier skal få mulighet til merverdi-kompensasjon hvor botilbudet fremstår som et integrert heldøgns helse- og omsorgstilbud i kommunenes lovpålagte tjenestetilbud slik som stiftelser har i dag, jf. Alta-dommen, jf. Rt. 2010 s. 236. Dette er en endring NBBL har etterspurt, og vi er derfor godt fornøyd med at ordningen med momskompensasjon også vil omfatt borettslag og sameier med beboere som mottar heldøgns omsorg.

 

NBBL har i denne saken rådført seg med boligbyggelag som i dag forvalter slike boliger. I følge tilbakemeldingen vi har fått, er også boligbyggelagene positive til forslaget, men ber oss gi noen tilbakemeldinger de ser som utfordrende i forslaget:

 

 

Uklart omfang og uklare vilkår

Forslagets omfang og vilkårene for kompensasjon, bør avklares ytterligere:

 

  • Det kan synes som om forslaget utelukkende omfatter boliger eiet av personer med fysiske handikap. I praksis kan det være en kombinasjon av demens, psykiske lidelser, alderdom etc., og vi ber derfor om at dette tydeliggjøres i forslag, jf. krav 1 i 7a personer med funksjonsnedsettelser eller funksjonssvikt.

 

  • Forslaget krever at boligen er særskilt tilrettelagt for heldøgns helse- og omsorgstilbud, jf. krav 2 i § 7a. Boligen må være fysisk tilrettelagt som ha spesialinnredet bad og toalett, brede dører, ingen terskler mv. Det legges også til grunn at kravet også kan bestå i egen vaktordning osv., jf. omtale i punkt 2.2 i høringsnotat. Dette kravet kan skape uklare grenser. Det bør framgå tydeligere hva som menes med særlig tilrettelagt for heldøgns omsorg. Hvis det er et krav om vaktkontor, må dette være bemannet hele døgnet osv? Dette mener vi også etter dagens regler er uavklart. Finansdepartementet bør derfor benytte anledningen til gi en avklaring.

 

  • Kravet om dokumentasjon i punkt 3.2.4 sier at et naturlig utgangspunkt for dokumentasjon på dette vil være beboernes kommunale vedtak.Kommunale vedtak er taushetsbelagt. Å hente inn disse vedtakene vil være vanskelig å praktisere, og det bør være tilstrekkelig at kommunen gjennom tildeling bekrefter at dette behovet er tilstede.

 

 

 

 

 

 

 

 

Med vennlig hilsen

Norske Boligbyggelags Landsforbund SA

 

 

Thor Eek

Adm. direktør

 

                                                                                  Bente Johansen

                                                                          Seniorrådgiver

Vedlegg