Høringssvar fra Autismeforeningen i Norge

HØRINGSUTTALELSE - MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON FOR BORETTSLAG OG EIERSEKSJONSSAMEIER

Dato: 19.01.2017

Svartype: Med merknad

Autisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som medfører omfattende funksjonsvansker. Vanskene griper inn i ulike livsområder og varer hele livet. Hovedvanskene er knyttet til: omfattende forståelsesvansker knyttet til språk, kommunikasjon og sosiale relasjoner, uttalte begrensninger i aktiviteter og interesser, samt særegne reaksjoner på omgivelsene.

Autismeforeningen i Norge ble stiftet i 1965 og har ca. 4.700 medlemmer. Foreningen er en sammenslutning av personer med diagnoser innen autismespekteret, foreldre og andre pårørende, fagfolk og andre interesserte.

Konklusjon

  • Funksjonsnedsettelser må forstås i relasjon med samfunnet. Mange funksjonshindre handler om manglende tilrettelegging mer enn om den enkeltes funksjonsnedsettelse.
  • Den enkeltes behov og interesser må være utgangspunktet for utforming av tjenester, ikke økonomiske insentiver
  • Merverdiavgiftskompensasjonsordning bør gi insentiv til utforming a tjenester med særlig fokus på den enkeltes rett til å velge selv hvordan, hvor og med hvem den enkelte vil bo, slik FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) beskriver.
  • Siktemålet for tjenestene som ytes, både i form av boligens bygning, og tjenestenes innhold, må være å gi gode livsbetingelser på den enkeltes egne premisser

Institusjon eller bolig?

Hvilket innhold som legges i begrepet «heldøgns helse- og omsorgstjenester» er avgjørende for hvordan kompensasjonsordningen vil fungere med hensyn til diskriminering, menneskerettighetene og ikke minst med hensyn til unngåelse av gjeninnføring av institusjonsomsorgen.

Generelt er inngående merverdiavgift ikke fradragsberettiget for boliger. Dermed stiller private og kommunene i samme situasjon og merverdiavgiften vil ikke være konkurransevridende. Men når det gjelder institusjoner, så er situasjonen en annen. Institusjonene leverer en pakke bestående av bygg og tjenester hvor det er fradragsberettigelse for inngående merverdiavgift. I slike situasjoner følger det av kompensasjonslovens formål at kommunene skal kompenseres for merverdiavgiften.  Boformer utenom institusjonene er begrenset til leide og eide boliger – boligtyper der inngående merverdiavgift ikke er fradragsberettiget og hvor merverdiavgift derfor heller ikke vil være konkurransevridende.

De senere årene er omsorgsboliger etablert som et begrep. Omsorgsbolig er enten en kommunal utleiebolig eller en privat eid bolig hvor flere personer med funksjonsnedsettelser eller sykdommer bor samlet, men i hver sin leilighet. Beboerne har som regel vedtak om helse- eller omsorgstjenester. I omsorgsboligen eller i nærheten av omsorgsboligen er det ofte en personalbase. Over tid har skattemyndighetene utviklet en praksis der kommunene gis kompensasjon for inngående merverdiavgift ved etablering av slike omsorgsboliger. Denne praksisen kan sies å være i strid med kompensasjonslovens formål. Praksisen virker diskriminerende overfor mennesker med utviklingshemming fordi de statlige virkemidlene er med på å forsterke den kommunale praksisen som fratar mennesker med utviklingshemming valgfrihet i forhold til boform. Valgfriheten forsvinner når kommunen henviser mennesker med nedsatt funksjonsevne til en bestemt boligtype, nemlig omsorgsbolig. Kommunen begrunner ofte innskrenkingen i valgfrihet med personens omsorgsbehov, og at nødvendige tjenester kun ytes i omsorgsbolig.

Rett til å velge

Retten til fritt å velge hvor en vil bo er hjemlet i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 12. Skal artikkelen etterleves for mennesker med bistandsbehov, krever det at en knyttet tjenestene til individet og ikke til boligen.

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, presiserer og utdyper denne retten i artikkel 19, hvor det blant annet slås fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til selv å velge hvor og med hvem de skal bo. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ikke måtte bo i en bestemt boform. Det er statens plikt å arbeide for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne realisere denne rettigheten. Tilskudds-, finansierings- og skattesystemet er viktige virkemidler for å sikre realiseringer av bestemmelsen. Merverdiavgiftskompensasjonsordningen som blir foreslått i høringsnotatet sikrer ikke realiseringen av valgfrihet i boform for mennesker med nedsatt funksjonsevne, heller tvert imot – slik ordningen foreslås vil den virke som et insentiv til økende institusjonalisering og ytterligere innskrenking i valgfrihet.

FN-komitéen som overvåker statenes etterlevelse av konvensjonen, skriver i sine konkluderende merknader om Danmark:

«The Committee recommends that the State party end the use of Stateguaranteed loans to build institution-like residences for persons with disabilities; that it amend the legislation on social services so that persons with disabilities may freely choose where and with whom they live, while enjoying the necessary assistance to live independently; and that it take measures to close existing institution-like residences and to prevent the forced relocation of persons with disabilities, in order to avoid isolation from the community.» (se CRPD-komitéen: Concluding observations on the initial report of Denmark, 2014)

Det er mye som tilsier at samme kommentar kan beskrive situasjonen i Norge.

I forbindelse med ansvarsreformen ble det presisert at «Tjenestene skal knyttes til den enkelte person og yrkesutøverne skal ansettes i kommunen, ikke boligen» (st.meld. 47 (1989-90), side 26). Det samme prinsippet lå til grunn for innføringen av praktisk bistand og opplæring som ble innført med den tidligere sosialtjenesteloven i 1991. Forslaget departementet beskriver i høringsnotatet vil i praksis virke mot disse intensjonene.

Individet som utgangspunkt for utforming av tjenester

Høringsnotatet bærer preg av å være skrevet med tanke på omsorgsboliger for eldre og syke. Notatet synes å bygge på en tradisjonell og medisinsk forståelse av nedsatt funksjonsevne. Autismeforeningen savner at departementet bruker den relasjonelle forståelse av begrepet, slik WHO bruker det. En slik forståelse innebærer at man ser at funksjonsnedsettelser oppstår i relasjonen mellom individet og samfunnet, ikke som en skade eller lyte ved enkeltmennesket. En relasjonell forståelse av nedsatt funksjonsevne gir også en forståelse av at bistandsbehov er svært individuelt og avhengig av tilretteleggingen som gjøres. Følgelig må tjenester som ytes knyttes til, og ta utgangspunkt i, den enkeltes behov, ikke boligen.

Autismeforeningen er bekymret for en tendens til at mennesker med nedsatt funksjonsevne i økende grad tilbys boliger og heldøgns tjenester i allerede eksisterende, institusjonslignende boliger som i liten grad er individuelt tilpasset.

Dersom momskompensasjon knyttes til boligen blir det en enda større utfordring for brukeren å få individuelt tilrettelagte tjenester, ettersom tjenestebehovet er knyttet til personen og momskompensasjonen er knyttet til bygget.

De fleste mennesker med autismespekterdiagnoser som har behov for døgnkontinuerlige tjenester kan motta tjenestene i vanlige bygg, eller med få tilpasninger av bygningsmassen og omgivelsene. I svært mange tilfeller vil valg av bolig basert på den enkeltes behov og interesser være en mer effektiv måte å yte tilrettelagte tjenester på, enn å presse brukeren inn i generiske, allerede etablerte boliger.  Autismeforeningen er bekymret for at en momskompensasjonsordning i den formen det foreslås i notatet vil gi kommunene større insentiv til å bygge generiske institusjonslignende enheter heller enn å ta utgangspunkt i den enkeltes behov og interesser.

NOU 2001:22 Fra bruker til borger gir en klar markering av at mennesker med funksjonsnedsettelser er borgere, med de samme rettigheter som andre borgere. Funksjonsevnen er det ofte ikke så mye å gjøre med, men samfunnets tilrettelegging, er avgjørende for hvor hemmende en funksjonsnedsettelse er.

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) har som grunnleggende prinsipp en spesifisering av de menneskerettslige forholdene, slik at disse prinsippene også skal gjelde mennesker med funksjonsnedsettelser.

I lys av de siste tiårs politiske arbeid for nedbygging av institusjoner og klare politiske intensjoner og ønsker om normalisering i tilbudene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, stiller Autismeforeningen seg undrende til at økonomiske ordninger fremdeles gir insentiver til etablering av stadig større omsorgsboliger. Etableringen av store enheter setter hindringer for deltakelse i nærmiljøet, og ligner til forveksling på institusjoner.

Autismeforeningen mener at forslaget til ny forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for borettslag og eierseksjonssameier vil bidra til å ytterligere forsterke institusjonaliseringen av mennesker med utviklingshemming, og frata dem valgmuligheter i forhold til hvor, hvordan og med hvem de vil bo.

 

Med hilsen

 

Annette Drangsholt                                                                    

Styreleder, Autismeforeningen i Norge 

 

Tove Olsen

Daglig leder, Autismeforeningen i Norge

Vedlegg