Høringssvar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet

Merverdiavgiftskompensasjon for borettslag og eierseksjonssameier

Dato: 19.01.2017

Svartype: Med merknad

Likestillings – og diskrimineringsombudet (ombudet) håndhever diskrimineringsforbudene i lovverket, gir veiledning og er en pådriver for likestilling, mangfold og et samfunn for alle. Ombudet har også tilsynsansvar for FN-konvensjoner, blant andre FN-konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

 

Ombudet ønsker å gi høringssvar til forslaget om merverdiavgiftskompensasjon for borettslag og eierseksjonssameier.

 

I forbindelse med nedleggelsen av Helsevesenet for psykisk utviklingshemmede (HVPU) 1991 og overføringen av ansvaret for mennesker med utviklingshemning til kommunene, ble det presisert at «Tjenestene skal knyttes til den enkelte person og yrkesutøverne skal ansettes i kommunen, ikke boligen» (se st.meld. 47 (1989-90), side 26).

 

Kommuner har ingen plikt til å sørge for boliger til sine innbyggere, men skal sørge for tilstrekkelige tjenester. Ombudet ser en økende praksis med å plassere tjenestemottagere sammen, og at kommunene viser til en viss stordriftsfordel.

Skattemyndighetene gir kompensasjon for merverdiavgift ved etablering av omsorgsboliger, der omsorgsboliger forstås som både bolig og tjenester knyttet til boligen. Dette fungerer som et økonomisk incitament som forsterker kommunenes praksis med etablering av store institusjonslignende bofellesskap.

Mange funksjonshemmede får ikke bo slik de ønsker fordi kommunene ofte legger føringer på hvor man må bo for å motta tjenester. Mange personer med funksjonsnedsettelser, spesielt personer med utviklingshemming, rusproblemer og psykiske lidelser opplever seg derfor presset til å bo i omsorgsboliger der tjenestene er knyttet til boligen. Disse omsorgsboligene er svært dyre da de har areal til både personalrom og fellesrom for beboerne. Dette til tross for at tjenestene egentlig skal knyttes til den enkelte person og ikke til boligen.

Vi ser at store bofellesskap etableres for utviklingshemmede – og ofte bor de sammen med andre diagnosegrupper som mennesker med psykososiale funksjonsnedsettelser og mennesker med demens. De færreste har anledning til å velge hvor de vil bo, med hvem og hvordan. Dette harmonerer dårlig med ansvarsreformen og Konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) som Norge er bundet av.

Finansdepartementet foreslår nå en ny forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for borettslag og eierseksjonssameier som kan gjøre det attraktivt også for boligbyggelag eller andre private utbyggere å bygge boliger tilrettelagt for helseformål eller sosiale formål. Som for kommunale tilsvarende bygg forutsettes det at boligen skal være tilknyttet vakttjeneste ved at det i boligkomplekset er personalbase for omsorgspersonell. Dette er i utgangspunktet positivt, men da må formålet være institusjoner som sykehjem eller avlastningsboliger for barn, ikke boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne som bygges som institusjoner for å samle mennesker med behov for kommunale tjenester. Artikkel 19 i CRPD presiserer og utdyper retten til selv å velge boform og hvem man vil bo sammen med.

Ombudet vurderer det slik at ny forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for borettslag og eierseksjonssameier vil kunne forsterke institusjonaliseringen av mennesker med utviklingshemming og ytterligere frata dem valgmuligheter med hvor, hvordan og med hvem de vil bo.

I stedet for å forsterke institusjonsbyggingen med momskompensasjon for spesielle boliger, bør en heller benytte tilskuddsordninger eller refusjonsordninger som er nøytrale i forhold til boform. Ønsker en å bistå vanskeligstilte i å komme seg inn i boligmarkedet, kan det være mer hensiktsmessig å knytte økonomiske tilskudd til individet og ikke til bygget.

 

 

 

 

 

 

Vennlig hilsen

 

 

Hanne Bjurstrøm

Likestillings- og diskrimineringsombud

                                                                                               Eli Knøsen

                                                                                               seniorrådgiver