Høringssvar fra Mattilsynet

Høring - nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlig smittsomme sykdommer og mandat for KU B samt mandat for FM

Dato: 18.09.2018

Svartype: Med merknad

Mattilsynet har følgende kommentarer og innspill til beredskapsplanen og mandatene.

Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer

Planen har som formål å hindre sykdom og død og å legge til rette for å kunne opprettholde nødvendige samfunnsfunksjoner i alle sektorer. Planen omhandler håndtering av utbrudd og legger føringer for hvordan de helsemessige konsekvensene skal forebygges, håndteres og begrenses i alle samfunnssektorer. Mattilsynet arbeider for at mat og drikkevann skal være trygt og dyrene friske slik at mennesker ikke blir smittet. Dette perspektivet er ikke adressert annet enn under en kort omtale av Mattilsynet i vedlegget til planen.

Matloven gir Mattilsynet effektive virkemidler for å forebygge utbrudd gjennom overvåkning- og kontrollprogrammer og tilsyn. Foreligger det grunn til mistanke om fare for helseskadelige næringsmidler eller helse- eller miljøskadelige innsatsvarer, skal virksomhetene umiddelbart varsle Mattilsynet. Virksomheten og enhver annen har tilsvarende varslingsplikt ved grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser. Noen av disse er zoonoser som smitter mellom dyr og mennesker. Varsling av alvorlige smittsomme dyresykdommer, som også inkluderer flere alvorlige zoonoser, skjer i EU i Animal Disease Notification System, ADNS, og på verdensbasis i World Animal Health Information Database, WAHIS.

Matloven gir Mattilsynet vide fullmakter til å håndtere utbrudd. Å trekke tilbake produkter fra markedet, stenge virksomheter og avlive dyr vil være effektive tiltak for å hindre fortsatt smitte. Mattilsynet håndterer stadig slike hendelser i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet. I mange tilfeller håndteres det bare av Mattilsynets regioner og kommuneoverlegen.

Etter svineinfluensa-utbruddet i 2009, ble det gjort omfattende endringer i plan for pandemisk influensa for å sikre god samhandling og effektiv håndtering mellom Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og Mattilsynet. Håndteringen av flere sykdommer som listes i planens pkt 3.2.1. vil også kreve godt samvirke mellom humanmedisin og veterinærmedisin. Mattilsynet er pålagt av EU å ha beredskapsplaner for en rekke av disse sykdommene, bl.a. aviær influensa.

En annen erfaring fra svineinfluensa-utbruddet var behovet for å kunne vaksinere og gi profylakse til veterinærer og slakteriansatte som skulle avlive en svinebesetning hvor virus-oppformingen er enorm.

Zoonoser med resistensproblematikk kan med fordel tas med i definisjonen av «Allmennfarlig smittsom sykdom» i Smittevernloven under «c) utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den».

Mandat for og sammensetning av kriseutvalg for beredskap mot biologiske hendelser med rådgivere samt mandag for fylkesmenn

Mandatet definerer ikke hvilke biologiske hendelser KU B skal håndtere og viser heller ikke til beredskapsprinsippene (ansvar, likhet, nærhet og samvirke). Det er derfor noe uklart når kriseutvalget for biologiske hendelser (KU B) skal tre sammen og hvilken rolle de skal ha. Eierskap til hendelser er uhyre viktig for effektiv håndtering. Myndighet til å fatte vedtak likeså. Samarbeidet mellom Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og Mattilsynet (som fatter vedtak etter Matloven) er et velsmurt apparat som håndterer både små og store utbrudd som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr. Det krever særskilt kompetanse og god kjennskap til EU-regelverket for å håndtere slike utbrudd. Det krever også et godt samarbeid med aktører i næringene for å hindre smittespredning. EU-regelverket pålegger Mattilsynet å håndtere hendelser på mistanke for å sikre effektiv håndtering. I perioden 2017-18 har Mattilsynet og kommuneoverlegene/FHI håndtert rundt 70 hendelser hvorav ni var nasjonale. Vi regner med at det ikke er slike hendelser KU B skal håndtere. Dette bør fremgå av mandatet.

Eierskap til hendelser er også viktig på regionalt nivå. Ved utbrudd av alvorlig smittsom dyresykdom, inkludert flere zoonoser, vil Mattilsynet kunne opprette soner, f.eks. på 1, 3 eller 10 km, rundt besetninger og innføre transportstopp. Mattilsynet eier hendelsen og Fylkesmennene bidrar til å håndtere konsekvensene dette kan ha for infrastrukturen i fylket. På samme måte, vil Mattilsynet bistå Fylkesmennene når de håndterer sine infrastruktur-hendelser som flom, orkan osv. Mattilsynets fem regioner er direkte underlagt Mattilsynets hovedkontor og sitter i Fylkesmennenes beredskapsutvalg. FMBU sin rolle, ansvar og oppgaver som kriseutvalget for biologiske hendelser sitt regionale ledd synes like uklar som KU B.

Siden planen og mandatet sendes ut sammen, tolker vi det dithen at KU B trer sammen når en av sykdommene i planens pkt. 3.2.1 bryter ut i så stort og alvorlig omfang slik at det krever omfattende koordinering mot f. eks. Forsvaret og Politiet. Noe annet vil bryte med beredskapsprinsippene.

Mandatet er for biologiske hendelser, men hva med en hendelse som skyldes kjemikalier, toksiner eller fremmedstoffer som truer folkehelsen?

I pkt 4.6. står det: «Etableringen av et kriseutvalg for biologiske hendelser vil medføre beskjedent merarbeid for deltakerne utenfor kriser ved at møter i kriseutvalget for biologiske hendelser koordineres med møter i kriseutvalget for atomberedskap». Ihht mandatet går da lederskapet over til Helsedirektoratet. Er fredstids-oppgavene som listes i mandatets pkt 4.2. oppgaver som allerede utføres i dag, men som nå skal samles under en ny paraply eller et nytt system?

I mandatets pkt 4.3. står det «Kriseutvalget skal utarbeide og vedlikeholde en beredskapsplan ……». Er dette en ny plan i tillegg til Nasjonal helseberedskapsplan, plan for pandemisk influensa og nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer?

For at KU B skal bli en forbedring av beredskapen, bør mandatet bli tydeligere.