Høringssvar fra Folkehelseinstituttet

Høringssvar fra Folkehelseinstituttet

Dato: 24.09.2018

Svartype: Med merknad

 

Høring - Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer og mandat for og sammensetning av kriseutvalg for beredskap mot biologiske hendelser med rådgivere samt mandat for Fylkesmenn

Høringssvar fra Folkehelseinstituttet

 

BEREDSKASPSPLAN MOT ALVORLIGE SMITTSOMME SYKDOMMER

1. Innledning

Antimikrobiell resistens kan nevnes sammen med andre forhold som bidrar til at utbrudd kan oppstå hyppigere enn tidligere, og kan bety at infeksjoner som tidligere ikke har vært assosiert med alvorlige utfall i fremtiden kan forårsake høyere sykelighet og dødelighet.

Sykdomsspesifikke veiledere: her står "Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta" oppført. Denne er ikke sykdomsspesifikk, og hører hjemme under avsnittet over ("Generelle relevante veiledere")

3. Tiltak for å overvåke og oppdage utbrudd

3.2.3 Varsling om utbrudd av smittsom sykdom i helseinstitusjon

".. det regionale helseforetakets kompetansesenter for sykehushygiene." – dette bør vurderes å omskrives til "det regionale helseforetakets kompetansesenter for smittevern" Den siste setningen om hvordan utbrudd varsles gjelder også 3.2.2.

 

3.2.5 Internasjonale varslingssystemer

"EWRS varslingssystemet er samkjørt med IHR" – følgende bør vurderes tilføyet: Ved varsling i EWRS varslingssystemet kan man krysse av slik at WHO også varsles.

 

3.3. Rapportering fra helse- og omsorgstjenesten

Figur 1. Varslings- og kommunikasjonslinjer ved alvorlig smittsom sykdom

Figuren blander sammen ulike linjer. Det bør presiseres at dette gjelder for helsesektoren. Det står at dette gjelder ved utbrudd, men virker mer som varsling av enkelthendelser. Figuren har ikke med varslingslinjen for utbrudd i spesialisthelsetjenesten. Lovpålagt varsling til andre aktører, som for eksempel Mattilsynet, Politiet etc. er heller ikke med.

4. Tiltak ved utbrudd av alvorlig smittsom sykdom

4.1. Generelle virkemidler ved utbrudd av alvorlig smittsom sykdom

Tabell 2.

Her bør det vurderes å ta med noe om tiltak med hensyn til miljø, mat, vann eller dyr, jf. matloven, folkehelseloven mv. Under smitteoppsporing bør det komme tydeligere frem hva som menes med "hva" pasienten er smittet av. Kanskje det er bedre å kalle det smittekilde, som man lettere forbinder med eksempelvis mat, utstyr osv enn "hva", som gjerne forbindes med agens. Hjemmelsgrunnlag for karantene bør også tas med.

 

4.2. Valg av smitteverntiltak

Det står at "ett av hovedvilkårene som må oppfylles før iverksetting av nye smitteverntiltak er at det skal være klar medisinskfaglig begrunnelse for tiltaket og at tiltaket må ha effekt og være relevant for sykdommen." Dette kan være vanskelig i praksis, bl.a. på grunn av at det ofte er et sterkt press på at vi skal gi råd om noe der kunnskapsgrunnlaget er tynt. Det er viktig å tilstrebe å gi kunnskapsbaserte råd og bygge på all tilgjengelig kunnskap og erfaring, men i mange tilfeller har man ikke tilstrekkelig kunnskaps- eller erfaringsgrunnlag til å si noe konkret om hvor effektivt et tiltak vil være. I slike tilfeller må det brukes skjønn, sunn fornuft og føre-var-prinsippet. Der andre land har gitt råd kan vi støtte oss på disse.

4.2.1. Vedtak om forskjellige smitteverntiltak (mangler e i forskjellige)

Det vises her til hjemmel for kommunestyret og Helsedirektoratet til å vedta tiltak (stenging mv) etter smittevernloven §4.1. Mattilsynet har hjemmel mht tiltak mot mat/dyr

 

4.2.2 Tvangsvedtak og 4.2.3 Hastevedtak

Teksten i denne beredskapsplanen viser til smittevernloven slik den nå foreligger. I forslag til ny Smittevernlov er denne teksten endret. Det foreslås i revidert utkast at det i gjeldende § 5-8 første og andre ledd fremgår at det kan gjøres hastevedtak etter § 5-3, og at de samme klare begrensningene som gjelder for hastevedtak etter § 5-2 vil komme til anvendelse. For å begrense adgangen til tvungen isolering gjennom hastevedtak foreslår departementet videre i nytt andre ledd at et hastevedtak etter § 5-3 bare kan gjøres i inntil syv dager og i påvente av at vedtak fattes av smittevernnemnda. Dette vil innebære at begjæring av vedtak til smittevernnemnda må oversendes samtidig som hastevedtak etter § 5-3 fattes. Det foreslås ikke adgang til å fatte hastevedtak om tvungen medikamentell behandling. Dersom det ikke er fattet nytt vedtak av smittevernnemnda i løpet av syv dager vil vedtaket utløpe.

 

4.3 Utbruddsoppklaring

Her er spesialisthelsetjenesten ikke nevnt – kommunen har ikke ansvaret her. Folkehelseinstituttet gir bistand til alle nivåer av helsetjenesten. Folkehelseinstituttets koordinering av utbruddsoppklaringsarbeidet når utbruddet omfatter flere kommuner er foreslått presisert i revideringsarbeidet med smittevernloven. Per i dag koordinerer Folkehelseinstituttet utbruddsetterforskningen ved nasjonale utbrudd (altså utbrudd som angår flere kommuner) hvor det mistenkes / er bekreftet smitte fra mat, vann eller dyr iht. avtale inngått mellom relevante departement. Utbruddsoppklaring bør ses i sammenheng med mulige endringer i Smittevernloven ang dette, og formuleres tilsvarende.

 

4.4 Folkehelseinstituttets feltepidemiologiske gruppe

Kan redusere på detaljeringsnivået og slette setningen om hvordan gruppen er sammensatt.

 

4.9.1. Spesialisthelsetjenesten

Veldig detaljert, et helt avsnitt som hører hjemme i pandemiplanen.

 

4.5 Medisinsk mikrobiologisk diagnostikk og beredskap

Riktig telefonnummer til Folkehelseinstituttets mikrobiologiske beredskapsvakt er 952 14 993.

5 .Kommunikasjon og informasjon

5.3 Kommunikasjonskanaler

Vi har en kommentar til følgende: "For å unngå ekstraarbeid med oppdatering i flere kanaler og fare for motstridende informasjon vil som regel generell og overordnet informasjon bli publisert på helsenorge.no, helsedir.no og kriseinfo.no. Informasjon med kortere levetid legges som hovedregel på fhi.no. Det bør lenkes fra de øvrige nettstedene til fhi.no." Kommunikasjonsavdelingene i Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet vurderer fortløpende hvilken informasjon som skal publiseres hvor og hvem som har ansvar for utbygging, oppdatering og vedlikehold av informasjonen. For å unngå ekstraarbeid med oppdatering i flere kanaler og fare for motstridende informasjon vil som regel generell og overordnet informasjon bli publisert på helsenorge.no, helsedir.no og eventuelt også kriseinfo.no. Informasjon med faglige råd, fakta med dybdeinformasjon samt innhold som krever jevnlig oppdatering legges som hovedregel på fhi.no. Det bør lenkes fra de øvrige nettstedene til fhi.no.

 

5.5. Loggføring/dokumentasjon

Vedr. HelseCIM og dokumentasjon, og setningen «Spesielt viktig er det at alle budskap til befolkningen og helse- og omsorgstjenesten samt eventuelle endringer av disse blir dokumentert.»

Siden CIM ikke er et arkivsystem, må dokumentasjon av budskap samt endringer for ettertiden også dokumenteres i egnet arkivsystem, som Public 360 mm. Vi foreslår at dette tas hensyn til, slik at setningen endres til «Spesielt viktig er det at alle budskap til befolkningen og helse- og omsorgstjenesten samt eventuelle endringer av disse blir dokumentert i HelseCIM eller egnet arkivsystem.»

9. Internasjonalt samarbeid

Vedrørende det europeiske smittevernbyrået, ECDC: Folkehelseinstituttet er representert i ECDCs ulike faglige nettverk.

10. Begreper og definisjoner

Definisjonen av en smittet person – siste setning ikke fullstendig

 

Vedlegg. Viktige institusjonelle aktører og deres samhandling

I vedlegget står det at "Fylkesmannen er en sentral koordinator, samordningsaktør og bindeledd mellom sentralt og kommunalt nivå i helse- og omsorgsberedskapen og skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot allmennfarlige smittsomme sykdommer". I forslag til ny smittevernlov, som nå er på høring, er det foreslått å tydeliggjøre Fylkesmannens rolle som samordnende aktør innen smittevernområdet og også utvide bestemmelsen til å gjelde smittevern på et mer generelt nivå enn kun allmennfarlige smittsomme sykdommer. Det er viktig å anerkjenne denne samordnende rollen som Fylkesmannen har, men en utfordring her kan være at Fylkesmannen i liten grad har befatning med smittsomme sykdommer i sitt vanlige arbeid. Det er også viktig at denne rollen kan utøves uten at det fører til unødig ekstra byråkrati.

Vedrørende Pandemi- og epidemikomitéen (PEK): PEK overlapper med kriseutvalget for beredskap mot biologiske hendelser og bør derfor vurderes å inngå i rådgivergruppen for utvalget.

Vedr. beskrivelse av Kriseutvalg for beredskap mot alvorlige smittsomme sykdommer mv. – det er bedre om relevante utvalg og komitéer beskrives samlet.

 

 

KRISEUTVALG FOR BEREDSKAP MOT ALVORLIGE SMITTSOMME SYKDOMMER

1. Innledning

Slik det er formulert nå ser det ut til at kriseutvalget skal brukes ved alle biologiske hendelser som definert over i innledningsteksten. Folkehelseinstituttet mener dette bør avgrenser, for eksempel ved biologiske hendelser "som krever koordinering eller ressurser utover det som er normalt". Det bør også vises til beredskapsprinsippene og gjøre det klart at disse ligger til grunn også her.

2. Kriseutvalgets sammensetning, ledelse og sekretariat

2.1 Kriseutvalget mot biologiske hendelser skal bestå av..osv

Folkehelseinstituttet er usikre på om det er hensiktsmessig at det må være ledere fra virksomhetene som bør stille i utvalget. Deltakere som ikke sitter i lederposisjon må ha avklart i sine linjer hvilke fullmakter de har med seg i utvalget på vegne av sin organisasjon.

 

2.2 Om ledelse av kriseutvalget

Folkehelseinstituttets prinsipielle standpunkt er fortsatt at det ville være mest hensiktsmessig at instituttet ledet kriseutvalget.

 

2.3. Vedr. Folkehelseinstituttets rolle som sekretariat.

Det er viktig å avklare hvordan denne sekretariatrollen er avgrenset mot Helsedirektoratets administrative kriseapparat. Hvordan defineres det faglige vs. det administrative ansvaret?

4. Kriseutvalget og rådgivernes oppgaver og fullmakter

4.1. Ved en biologisk hendelse osv.: Det bør som nevnt ovenfor legges noen tydeligere premisser for hvilke typer biologiske hendelser dette gjelder.

 

4.2. I det løpende arbeidet..osv

Vedr. andre punkt om materiell og tjenester; ansvaret for dette kan ikke ligge hos utvalget, men må ligge hos de enkelte ansvarlige aktørene.

Vedr. tredje punkt; «holde kontakt med ansvarlige myndigheter på alle nivåer osv..»: Dette er en rolle de ulike aktørene allerede har i sitt daglige rutinearbeid. Folkehelseinstituttet har som oppgave å holde oversikt over den epidemiologiske situasjonen, jf. smittevernloven §7-9, og aktuelle trusler i og utenfor Norge. Kriseutvalget kan derfor ikke som utvalg ha denne oppgaven.

 

4.3. Kriseutvalget skal utarbeide og vedlikeholde en beredskapsplan osv.

Vi mener det her ikke bør stå «beredskapsplan», men «en plan for utvalgets arbeid».

Videre er beskrivelse av plikter og ansvar osv. (tredje punkt) allerede beskrevet i eksisterende planer og lovverk, dvs. det bør ikke være nødvendig å beskrive dette på nytt i en egen plan, men henvise til gjeldende planer og lover

 

4.4. De deltakende virksomheter koordinerer osv.

Forslag til presisering: «De deltakende virksomhetene utfører oppgaver og tar beslutninger etter fullmakter de har osv…»

 

4.6. Etablering av et kriseutvalg osv.

Vi mener en vurdering av ressursbehov ved etablering av utvalget ikke trenger å være med i mandatet, heller ikke at møter i kriseutvalget skal koordineres med møter i kriseutvalget for atomberedskap. Dette bør uansett kunne avtales og koordineres på en hensiktsmessig måte.

 

5.2. Helsedirektoratet krisehåndteringsapparat skal sikre osv.

Folkehelseinstituttet er usikre på hva som ligger i at helsedirektoratets krisehåndteringsapparat «har ansvaret for å organisere og koordinere det smittevernfaglige sekretariatet, kommunikasjonsarbeidet osv..» Dette er uklart formulert og kan føre til forvirring iht ansvar og rolle Folkehelseinstituttet har etter smittevernloven. Vi foreslår å bytte ut «ansvaret for å organisere og koordinere» med «ansvar for samarbeidet med».

 

5.3. Folkehelseinstituttet skal med utgangspunkt i sitt smittevernfaglige ansvar osv..

Foreslår å forenkle til: «Folkehelseinstituttet skal med utgangspunkt i sitt smittevernfaglige ansvar understøtte Helsedirektoratet ved å ivareta rollen osv..»

 

Det står at «det smittevernfaglige sekretariatet skal bistå institusjoner og myndigheter på alle nivåer med smittevernfaglige råd, ivareta kommunikasjon med EU-kommisjonen, WHO osv

Dette er roller som Folkehelseinstituttet har iht. regelverket, og ikke noe som er avgrenset til utvalgets smittevernfaglige sekretariat. Dette bør tas ut herfra. Man kan heller ta inn en setning om Folkehelseinstituttets rolle generelt, mao. ikke knyttet til sekretariatfunksjonen.

Forslag til nytt kulepunkt til slutt: - utføre andre oppgaver som er tillagt instituttet i lov og forskrift.

6. Varsling og innkalling ved en biologisk hendelse

6.3 Ved varsling og innkalling skal kriseutvalget møte umiddelbart osv. Folkehelseinstituttet mener at det ved B-hendelser er lite hensiktsmessig med to timers møteplikt. Dette vil kreve en vaktordning. Det er annerledes ved A og C hendelser som har en annen akuttgrad.

7. Rapportering ved en biologisk hendelse

7.1. Rapportering ved en biologisk hendelse osv.

Folkehelseinstituttet har som oppgave å holde oversikt over og kommunisere om den epidemiologiske situasjonen, jf smittevernloven § 7-9. Dette må gjelde også i kriser, jf. ansvarsprinsippet. Instituttet skal derfor sammenstille det smittevernfaglige situasjonsbildet for selve den biologiske hendelsen og dens utvikling. Helsedirektoratet sammenstiller situasjonsbildet for øvrig, blant annet responsen i helsetjenesten.

 

24. september 2018

 

På vegne av Folkehelseinstituttet

Toril Attramadal

Beredskapsdirektør