Høringssvar fra Regionrådet for Fjellregionen

Norsk pelsdyrhold - høring

Dato: 20.04.2015

Svartype: Med merknad

Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen mener at det bør arbeides for en bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringen med god oppfølging på samme måte som for annet husdyrhold i Norge.

Det vises for øvrig til vurderingene i saksutredningen.

Saksutredningen lyder:

 

SAKSUTREDNING AU-MØTE 10.04.15

Sak 22/2015: ”Norsk pelsdyrhold bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? Gjennomgang av pelsdyrnæringen» - høringsuttalelse

Saksbehandler: Rune Jørgensen

 

Landbruks- og matdepartementet har sendt på høring NOU 2014:15 ”Norsk pelsdyrhold bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? Gjennomgang av pelsdyrnæringen”. Utredningen er avgitt til Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet av et utvalg som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 4. oktober 2013. Utvalget ble ledet av fylkesmann Anne Karin Hamre.

Utredningen kan leses her:

https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2014-15/id2353568/?docId=NOU201420140015000DDDEPIS&ch=1&q=

 

Utvalget har ikke klart å samle seg om en anbefaling. Et flertall bestående av fem medlemmer går inn for bærekraftig utvikling av næringen, mens et mindretall på tre medlemmer går inn for styrt avvikling. Ett medlem ønsker ikke å gi en anbefaling om alternativene for pelsdyrnæringen.

 

Det framgår av utredningen at det er om lag 280 bruk med pelsdyr i Norge. I Hedmark er det 9 minkfarmer og 10 revefarmer, mens det er 3 minkfarmer og 67 revefarmer i Sør-Trøndelag, i følge en rapport fra Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) i fjor. 14 av disse ligger i Fjellregionen og driver i hovedsak oppdrett av rev. I følge en oversikt over omsetningen av pelsdyrskinn via Oslo Skinnauksjoner SL hadde de i sesongen 2013/2014 en omsetning på vel 8 millioner der.

Samlet sysselsetting i primærproduksjon, fôrproduksjon, organisasjoner og tilgrensende næringer i 2014, er av NILF anslått til 450 årsverk. I 2012 var omsetningsverdien av norske skinn på vel 400 millioner kroner. Den norske pelsdyrnæringen er under gjeldende rammevilkår en livskraftig, lønnsom og internasjonalt konkurransedyktig distriktsnæring, heter det.

 

Dyrevelferdsmeldingen av 2003 pekte på en rekke utfordringer ved pelsdyrholdet og foreslo en gjennomgang av det gjeldende regelverket for å sikre en bedre dyrevelferd for pelsdyr. Utvalget kommenterer oppfølgingen av dette med bakgrunn bl.a. i den nye pelsdyrforskriften som trådte i kraft i mai 2011 og Mattilsynets vurderinger av regelverksetterlevelsen. Utvalget konstaterer at det nye regelverket danner grunnlag for bedre velferd, men at det fortsatt er velferdsutfordringer i dagens pelsdyrhold. Disse er for både rev og mink spesielt knyttet til dyrenes muligheter til utforskning og variert aktivitet. Utvalget peker på at det fortsatt er utfordringer knyttet til pelsdyrenes tillitsfullhet overfor mennesker. Utvalget ser med bekymring på problemet med store og overvektige blårev og på problemer med hold av minkvalper i større grupper.

 

Når det gjelder styrking av næringens legitimitet peker utvalget på flere forhold som kan styrke dyrevelferden. Utvikling av driftsformer som erstatter eller supplerer dagens nettingbur, og som kan påvises bedre å ivareta dyrenes behov, vil kunne øke velferden og dermed styrke næringens legitimitet. Det pekes videre på tiltak som avl for tillitsfullhet, styrking og systematisering av avlsarbeidet, å ta i bruk velferdsvurderinger som dokumenterer dyrevelferden og innføring av elektronisk journalsystem med mulighet for sentral rapportering. Dette vil gi bedre oversikt

over en rekke faktorer i dyreholdet som kan brukes til å styrke dyrevelferden. Utvalget mener

det er behov for mer forskning som vil bidra til økt dyrevelferd og dermed styrket legitimitet, og mener det bør bevilges mer penger fra det offentlige til dette.

 

 

Når det gjelder tiltak for å redusere risikoen for uheldige virkninger av pelsdyrnæringen på naturmangfoldet, peker utvalget på bedre etterlevelse av innesluttingskravet for å hindre rømming og behov for å oppdatere næringens retningslinjer for yttergjerdet. Det anbefales videre at næringen i sitt sertifiseringssystem Farm Sert i større grad implementerer krav som vil ivareta hensynet til naturmangfoldet, blant annet automatisk lukkeanordning på dører og porter. Videre foreslår utvalget at det i forskrift om fremmede organismer fastsettes varslings- og tiltaksplikt ved rømming av pelsdyr.

Utvalget vurderer om et forbud mot pelsdyrhold kan medføre erstatningsplikt for staten etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Det er ikke klart at et forbud uten noen sluttpakke eller kompensasjon for investeringer som ikke lenger kan benyttes, vil stå seg i forhold til EMK tilleggsprotokoll 1 artikkel 1 om vern om eiendom, selv om det gis en overgangstid på over ti år. Utvalget anser likevel at det i utgangspunktet er vid adgang til å gripe inn også uten å betale erstatning, men at dette vil avhenge av gjennomføringstidspunktet for forbudet. Utvalget anbefaler at et forbud kombineres med en form for kompensasjon. Utvalget mener det er betenkeligheter ved å sette en for lang utfasingstid.

 

Utredningen om pelsdyrnæringen er etter regionrådgivers vurdering viktig, fordi den berører den etiske plattformen for å ha produksjonsdyr. I den offentlige debatten og mediainteressen rundt næringen gjennom år, er det framsatt en rekke påstander uten at det er vist til kvalitetssikret dokumentasjon. Det synes ikke å være uenighet om at næringen har utfordringer den selv må håndtere om den skal være bærekraftig.

 

Det er viktig med en høy etisk standard i alt dyrehold, produksjonsdyr inkludert. Pelsdyrholdet har i minst like stor grad som storfe, sau, svin og fjørfe fått skjerpet sine holdforskrifter de senere år. En oppfølging og kontinuerlig forbedring av norsk husdyrproduksjon er selvsagt. Det er det ikke dokumentert at pelsdyrnæringen har en dårligere dyreetisk standard enn andre produksjoner. I utredningen som er lagt fram heter det at « Den norske pelsdyrnæringen er under gjeldende rammevilkår en livskraftig, lønnsom og internasjonalt konkurransedyktig distriktsnæring.»

 

Som i alt husdyrhold, og for den del øvrig hold av kjæledyr, sportsdyr m.m., skjer det uheldige episoder også i pelsdyrnæringen. Dette vil det neppe være mulig å unngå uansett hvordan denne eller andre næringer reguleres.

 

Det er videre regionrådgivers vurdering at dersom man skal forby pelsdyrproduksjon i Norge, mens det fortsatt vil være lovlig å kjøpe produktene – smaker det av dobbeltmoral. Det er vanskelig å se fornuften i at produksjonen flyttes til andre land uten de strenge etiske reglene og kontrollmulighetene vi har her i Norge, samtidig som produktene fortsatt er fullt lovlig tilgjengelig.

 

Dersom kampanjene for å forby pelsdyrnæringen lykkes, kan det også gi en åpning for at tilsvarende vurderinger gjøres også for annet husdyrhold. Det kan gi svært uheldige utslag både for landbruks-produksjonen, matsikkerheten og distrikter som Fjellregionen der landbruket er av avgjørende betydning for samfunnet.

 

På denne bakgrunn støttes flertallets konklusjon i utredningen om at Norge fortsatt skal ha en pelsdyrnæring, og det arbeides for en bærekraftig utvikling på samme måte som for annet husdyrhold.  

 

Forslag til vedtak:

Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen mener at det bør arbeides for en bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringen med god oppfølging på samme måte som for annet husdyrhold i Norge.

Det vises for øvrig til vurderingene i saksutredningen.