Høringssvar fra Energigass Norge

Høringsuttalelse Grønn Skattekommisjon

Dato: 09.03.2016

Svartype: Med merknad

Energigass Norge kan med noen tilpasninger stille seg bak forslagene fra Grønn Skattekommisjon slik de kommer til uttrykk i NOU 2015:15 Sett pris på miljøet.

Dette gjelder særlig disse prinsippene

  • Forurenser betaler
  • Avgiftene knyttes til utslipp, ikke teknologier
  • Alt som regnes som miljøutslipp, må vurderes tatt med

Samtidig er det behov for å se på hva som har gitt endring, og behovet for å få en balanse mellom «pisk» (avgifter) og gulrot (støtteordninger og subsidier).

En kan heller ikke ha et mye høyere avgiftsnivå i Norge enn i landene vi konkurrerer med.

Det finnes også eksempler på at noen næringer må skjermes.

Etter vår mening må teknologinøytralitet være det bærende prinsippet for fremtidige miljøavgifter. I dag er det slik at avgiftene varierer etter teknologi og energiform. Det gir noen rare utslag der for eksempel bruk av tungolje har lavere avgifter enn bruk av naturgass, selv om naturgass har et mye lavere utslipp av både klimagasser og lokale miljøutslipp.

Men det er et problem at kvoteprisen settes urealistisk høyt og varierer i forhold til energibærerne.

Dette utelukker likevel ikke at noen teknologier og energiformer kan bli subsidiert i en periode for å komme seg inn på markedet. Subsidiene må være begrenset enten i tid eller i forhold til utbredelse av den nye teknologien. Og de nye teknologiene må gi et reelt bidrag i forhold til klima- og miljøutfordringene.

Kommisjonen fremhever avgifter som det bærende prinsippet for endring, men det er også flere eksempler på at subsidier, støtteordninger og frivillige ordninger har gitt stor endring på kort tid. Ett eksempel er NOx-fondet som vi mener må videreføres. Hadde NOx-avgiften vært en ren fiskal avgift, hadde den trolig gått rett inn i statskassen uten å føre til store endringer siden tiltakene for å få ned utslippene av NOx krever investeringer. Ved både å gi en lavere avgift og støtte til investeringer, har fondet gitt svært gode resultater i løpet av kort tid.

Prinsippet om teknologinøytralitet må også gjelde for kjøretøy (ikke bruksavhengige avgifter) og drivstoff og kjøring (bruksavhengige avgifter). I dag varierer avgiftene i forhold til både biltyper og drivstoff, noe som er svært forvirrende og gjør at bruk av bil er blitt svært avhengig av politiske vedtak og derfor unødvendig uforutsigbart.

Avgiften for kjøp av bil knyttet til vekt og motoreffekt kan begrenses, mens andelen for CO2 og NOx kan høynes.

Avgifter knyttet til kjøring kan ifølge kommisjonen enten knyttes til kjøp av drivstoffet som i dag, ved veiprising eller begge deler. Veiprising kan være en mulighet som gir større rettferdighet enn dagens system, men virker fortsatt komplisert og juridisk vanskelig å gjennomføre. Systemet må i så fall gjøres så enkelt som mulig.

Kommisjonen peker også på tap av biologisk mangfold og noen andre områder som bør vurderes avgiftsbelagt i forhold til miljøbelastningen de representerer. Norge har stor produksjon av vannkraft som krever store inngrep i naturen. Også produksjon av vindkraft båndlegger store områder. Andre eksempler er kamp om areal til boliger i byene og bruk av dyrkbar jord. I framtiden vil disse kampene tilspisses og uberørt natur bli viktigere. Det er derfor ikke urimelig at det settes en pris for å ødelegge det biologiske mangfoldet.

Kommisjonen går særlig inn på utslippene fra landbruket som står for 9-10 prosent av klimagasser her i landet. Samtidig er landbruket viktig på flere andre områder, og kan også bidra til å få klimagassutslippene n ed. Vi mener derfor at denne næringen må i noen grad skjermes.