Høringssvar fra Målselv Skogeierlag

Dato: 09.03.2016

Svartype: Med merknad

CO2- binding i forbindelse med skogbruk

Det synes for oss nokså uforståelig at rapporten ikke anbefaler planting og aktiv skogskjøtsel som aktive tiltak da dette beviselig har gitt betydelig økt karbonbinding. Se rapportens side 112, sitat: «Siden 1990 har det årlige opptaket av CO2 i skog økt fra nesten 13 mill. tonn til over 30 mill.

tonn. Økningen skyldes betydelig planting av skog før og etter andre verdenskrig. Framover ventes opptaket å avta som en følge av økt alder på skogen og dermed lavere tilvekst.».

Treslagsskifte fra lauvskog til barskog (ved økt planting) vil gi en betydelig økning i årlig tilvekst av biomasse og opptak/binding av CO2. Dette vil også gi økt tilgang til høykvalitets bygningsmaterialer, som selv etter tømmeret er hugd (etter en vokstperiode på 60-70 år) fortsatt vil binde karbonet i et 50-100 års-perspektiv, inntil bygningen rives. Selv da kan energien i trevirket nyttiggjøres, og fortsatt ikke slippe ut mer CO2 enn om lauvskogen får stå i ro og avgi CO2 fra død/råtnende skog.

 Når utvalget på side 113 skriver at " Skog binder store mengder CO2 og varig nedbygging av skogareal vil medføre utslipp av klimagasser og redusere framtidig opptak. Prinsipielt sett bør derfor avskoging avgiftslegges.", tilsier enhver logikk at det motsatte, altså re-vegetering, like prinsipielt sett bør premieres, ved en tilskuddsordning eller lignende, f.eks. et krav om at for hvert dekar skog (eller dyrket mark) som bygges ned, pålegges utbygger å fornye minst tilsvarende skog-areal (eller dyrke opp tilsvarende jord-areal) et annet sted.

 

Skogbruk i forholdet til energisektoren

Trevirke kan i mange sammenhenger erstatte bruk av fossile ressurser i energisammenheng. Dette gjelder både i stasjonære anlegg men ikke minst innen transport. Teknologien knyttet til bioetanol og biodiesel er i rask utvikling. Det ville være naturlig at grønn skattekommisjon vurderer ordninger som stimulerer til økt bruk av trevirke til energiformål, både når det gjelder oppvarming av bygninger samt produksjon og økt bruk av bioetanol og biodiesel innen transport.

 

Synspunkter om andre aspekter enn skogbruk:

Punktet om fjerning av "avgiftsfritak" på spillolje (som utvalget riktignok ikke går inn for her og nå) synes nokså misforstått. Spillolje er brukt smøreolje, som det allerede er betalt avgifter (smøreoljeavgift, CO2-avgift og eventuelt svovelavgift) for. Utvalgets anbefaling ville være som å legge en ekstra CO2-avgift på "forurenset" bensin og diesel (bensin/diesel som av en eller annen grunn må tappes av, grunnet feilfylling, forurensning o.l.) , som det allerede er betalt avgifter for. En slik avgift på spillolje vil i tillegg med stor sannsynlighet føre til redusert innsamlingsgrad, og en økning i "ukontrollert" forbrenning og deponering. En bør da heller vurdere om avgiftene på smøreolje skal økes, men det må i tilfelle utredes nærmere og begrunnes faglig. Alternativt, om det legges avgift på oljen først når den forbrennes (som spillolje), så må naturligvis de tilsvarende avgifter fjernes fra innkjøpet av smøreoljen (som, så lenge den brukes som smøreolje, ikke forurenser, noe rapporten også påpeker på side 93) –men en slik "flytting" av avgiftsplikten fra smøreolje til spillolje vil gi de tidligere nevnte ugunstige virkningene med økt "ukontrollert" forbrenning og deponering.

Dette kan i og for seg anføres for alle typer avfall; leverings/gjenvinningsprosenten øker drastisk om det er gratis (også for bedrifter) å levere avfallet på lovlig vis til gjenvinningsselskap, i stedet for at det må betales avgifter/gebyrer ved gjenvinningen/deponeringen. Prinsipielt sett, så vil det derfor være gunstigst for miljøet å legge denne kostnaden til innkjøpsprisen i form av en avgift, enten vi snakker om olje, plastposer, elektronikk, bildekk, bilbatterier, og alle mulige gjenstander som ønskes gjenvunnet i størst mulig grad.

Målselv Skogeierlag v/ Inge Rognmo, leder