Høringssvar fra NINA

NINAs kommentar til utredning fra grønn skattekommisjon

Dato: 08.03.2016

Svartype: Med merknad

NINA mener at kommisjonens prinsipp om at skadevolder må betale for skade, er et sunt prinsippet som bør legges til grunn på de fleste miljøområder, ikke minst knyttet til negative virkninger på naturmangfoldet av arealinngrep og arealbruk. Her vil en naturavgift for bruk av naturareal kunne være egnet. Det vil imidlertid være viktig å fjerne miljøskadelige subsidier for å unngå motstridende virkemidler. Dessuten vil det være situasjoner der skade på miljøet er så alvorlig at ingen økonomisk kompensasjon vil være tilstrekkelig til å avbøte skaden. Her må regulering/lovverk sikre miljøverdiene i tilstrekkelig grad.

Krav om kompensasjonstiltak i form av restaurering eller sikring av alternative områder kan være et alternativ til en sjablongbasert naturavgift og vil sannsynligvis kunne justeres bedre etter lokale forhold enn en naturavgift. På lokaliteter uten kompensasjonsmuligheter og der inngrepet er samfunnsøkonomisk lønnsomt, kunne betaling av en naturavgift gå til et fond som støttet kompensasjonstiltak i områder med stor rehabiliteringsverdi (habitat-banking prinsippet). Hvor godt dette vil fungere, vil avhenge av kravene til kompensasjonstiltak (like-for-like, eller kompensasjon på tvers av økosystemtjenester/brukerinteresser).

Arealbruk er den største og mest akutte negative påvirkningen på norsk naturmangfold. Det er derfor viktig at prinsippet om at skadevolder betaler, i størst mulig grad også gjøres gjeldende for slik påvirkning. Imidlertid er det, som kommisjonen påpeker, betydelig kunnskapsmangel, både om hvilken betydning ulike typer arealinngrep/bruk har på naturmangfoldet og hvilken økonomisk verdi slik skade vil ha. Dette tilsier et stort behov for kunnskapsutvikling for bedre å kunne bruke økonomiske virkemidler for gode avveiinger mellom verdien av naturmangfoldet og andre samfunnsprioriteringer. 

På noen områder er det imidlertid godt etablert kunnskap om negative effekter av inngrep på naturmangfoldet. Dette gjelder blant annet effekten av moderne skogbruk på naturmangfoldet i skog. Områder som hittil ikke har vært utsatt for moderne bestandsskogbruk, har dokumenterte naturverdier som vil bli skadet om disse områdene utsettes for slikt skogbruk. Det vil derfor være viktig at dagens praksis med offentlige tilskudd til veibygging og drift i bratt terreng opphører, siden dette legger til rette for skogsdrift i mange områder som ellers «ville frede seg selv». Vi vil sterkt støtte kommisjonens forslag på dette området.

Kommisjonen foreslår også en klimaavgift på rødt kjøtt og oppheving/reduksjon av tilskudd til produksjon av kjøtt fra storfe og småfe. Beiting av husdyr anses å kunne ha en gunstig effekt på naturmangfoldet knyttet til ekstensivt drevne jordbruksarealer. Dette representerer en naturverdi som det ikke vil være heldig å redusere. På den andre siden er utslipp av klimagasser fra storfe og småfe den viktigste negative klimapåvirkningen fra landbruket. Det er imidlertid uklart om de totale globale klimagassutslippene fra produksjon av rødt kjøtt vil bli lavere om slik produksjon foregår i utlandet framfor i Norge. Vi vil derfor støtte kommisjonens forslag om en klimaavgift på forbruket av rødt kjøtt, men ikke anbefale at tilskudd til beitedyr i Norge reduseres. Dette vil bidra til mindre globale klimagassutslipp fra norsk forbruk av rødt kjøtt, men samtidig legge til rette for beitebruk i Norge, med de positive effekter det kan ha for naturmangfoldet.

Kommisjonen synes å nedtone miljøutfordringene knyttet til fiskeoppdrett. Vi mener imidlertid at skadene på naturmangfoldet ved spredning av lakselus og rømming av oppdrettslaks er åpenbare og at slik skade bør avgiftsbelegges. Det kan være behov for noe utviklingsarbeid for å fastslå hva som er hensiktsmessig form og nivå på en slik avgift, men dette vil neppe være mer krevende enn en del andre avgifter som kommisjonen foreslår.