Høringssvar fra Skogoffensiven Hedmark og Oppland

Høringsinnspill til NOU 2015/15. Sett pris på miljøet

Dato: 08.03.2016

Svartype: Med merknad

 

Til Finansdepartementet                                                                                          Hamar 08.03.2016 / EM

   Akergt 40

   Postboks 8008 Dep.0030 Oslo

Fra Skogoffensiven Hedmark og Oppland

     v/prosjektleder Even Mengshoel

 

 

Høringsinnspill til NOU 2015:15 Sett pris på miljøet

 

Skogoffensiven er et samarbeid mellom fylkeskommunene i Innlandet som er basert på en felles Skog- og trestrategi sammen med fylkesmennene i Hedmark og Oppland. Skogoffensiven har et tett samarbeid med skognæringens verdikjede for å forene krefter mellom det offentlige og næringa om felles mål – vi går sammen for å videreutvikle verdikjeden skog. (se vedlegg).

Skogfylkene Hedmark og Oppland 

Innlandet har 28% av landets skogressurser og 43% av landets hogst til industrielt bruk. Innlandet har ledende bedrifter innen skogkjeden og har for eksempel nærmere 300 aksjeselskaper med fra 1 til 700 ansatte og over 1 million i omsetning innen fylkene. Innlandet har også skogeiere med kultur for et aktivt og bærekraftig skogbruk. I sum gir dette regionen sterk kompetanse langs hele verdikjeden. Med dette som grunnmur har Innlandet et godt utgangspunkt for å ta en ledende rolle i utviklingen av skognæringen og til å være en sterk bidragsyter inn i det grønne skiftet og bioøkonomien.

Med dette som bakgrunn, er vi skuffet over at det ser ut som utvalget har misforstått helt skogens betydningsfulle rolle i det grønne skiftet. Vi hadde forventet en rapport som foreslo endringer som skulle gi økt aktivitet. Vi registrerer at utvalget gjør det motsatte; foreslår tiltak som vil kunne føre til en redusert aktivitet.

Norge har behov for et grønnere næringsliv

Vi er overbeviste om at vi trenger et grønnere næringsliv i framtida. Et aktivt bærekraftig skogbruk med tilhørende verdikjede er helt avgjørende for å få det til. Det er også viktig for å løse klimautfordringene og skape verdier som et bidrag til å finansiere velferdsstaten i framtida.

Grønn skattekommisjon har lagt til grunn for sine forslag at «Hvorvidt aktivt skogbruk bidrar til økt opptak av CO2 er slik utvalget oppfatter det en diskusjon uten en klar og entydig konklusjon». Utvalget har da valgt å se helt bort fra at både FNs klimapanels 5. hovedrapport, Miljødirektoratet og Regjeringen er tydelige på behovet for å mobilisere mer biomasse fra skogen. Alle scenarier som klimapanelet baserer seg på forutsetter økt hogst og økt bruk av biomasse for å kunne nå 2-graders målet. Dette har også Paris-avtalen fulgt opp. Forslaget fra Grønn skattekommisjon tyder på at utvalget ikke har forstått at skogen i tillegg til å ta opp CO2, også har som oppgave å skaffe samfunnet biomasse som grunnlag for lønnsom verdiskaping i verdikjeden skog og tre som kan erstatte bruk av fossil energi og klimabelastende materialer.

Vi vil spesielt kommentere 3 områder vi mener utvalget foreslår tiltak som reduserer verdikjeden skog og tre sine muligheter til å være en aktiv bidragsyter til å løse samfunnets utfordringer, både med hensyn til klima og grønn verdiskapning.

  • Forslaget om å avvikle støtten til skogsbilveger og «taubaner» og at skogfondsmidler ikke skal kunne brukes til å finansiere skogsbilveger eller «hogst i bratt terreng».

 

Tilskuddsordninger og bruk av skogfond er helt avgjørende for å bygge infrastruktur i skog. Skogsbilveger er selve hovedpulsåra for å kunne høste av skogen på en effektiv og miljøvennlig måte. Fungerende infrastruktur fra stubbe til industri er avgjørende for å kunne tilføre industrien råstoff til en konkurransedyktig pris. Det er igjen avgjørende for å videreutvikle en lønnsom grønn industri basert på norsk skogsråstoff. Det er verdt å merke seg anbefalingene fra «Landbruk og klimaendringer, rapport fra arbeidsgruppe» levert Regjeringen den 10.2.2016 også er tydelige på nødvendigheten av fungerende infrastruktur i skogen for å kunne nå klimamålene. Transport av tømmer i terrenget øker også sporskadepotensialene, fordyrer avvirkningen og øker drivstofforbruket.

Avvikling av støtten til taubanedrift er begrunnet i hensynet til naturmangfoldet. Vi finner ingen dokumentasjon på at det biologiske mangfoldet er mer truet i bratt terreng enn andre steder. Sertifiseringsstandardene gjør at hogst – uansett terreng, er underlagt forpliktelsene om å ta vare på det biologiske mangfoldet.

Skogfondmidler til hogst i bratt terreng – som utvalget foreslår avviklet, har aldri vært en mulighet. At utvalget foreslår noe fjernet som ikke er der, viser at dybdeanalysene utvalget har foretatt i beste fall er mangelfulle !

  • Forslaget om at det innføres en avgift på naturinngrep

 

Forslaget har også tidligere vært grundig behandlet og avvist av Stortinget. Vi ser ikke at det har kommet fram ny kunnskap som tilsier endring av den konklusjonen. En slik særavgift på norsk produksjon vil øke kostnadene for norsk produksjon og svekke konkurransekraften mot andre land. Avhengig av avgiftens størrelse, vil det I verste fall kunne føre til at industriproduksjonen flyttes til land uten denne avgiften. Vi har også vanskelig for å se hvordan et slikt forslag skal kunne praktiseres. Utvalget foreslår at INON-registreringene – som er utviklet som en indikator i naturovervåkningen, legges til grunn. INON er faglig omstridt og er ikke egnet som et forvaltningsverktøy. Derfor har da også Regjeringen besluttet at den avvikles som forvaltningsverktøy. Norge har basert seg på juridiske virkemidler når det gjelder uheldig samfunnsmessig arealbruk, og vi er av den oppfatning at det fortsatt vil være den beste ordningen.

  • Forslaget om å gjøre prisen på klimautslipp blir lik for alle sektorer innen kvotepliktig sektor og for sektorer innen ikke-kvotepliktig sektor.

 

Dersom vi øker kostnadene for å drive industri i Norge, vil det føre til at industri legges ned eller flytter produksjonen andre steder. Da reduseres muligheten til aktiv verdiskaping og bruk av norske ressurser og de samlede utslipp vil gå opp.

Konklusjon

Oppdraget til Grønn skattekommisjon var å «vurdere om og hvordan en grønn skatteomlegging kan bidra til bedre ressursutnyttelse, og til å oppfylle målene i klimaforliket, jmfr Innst. 390 S (2011-2012). En ambisiøs politikk nasjonalt må bidra til å redusere utslippene globalt.»

Etter vår mening har utvalget ikke svart på oppdraget når det gjelder verdikjeden skog og tre. Utvalget har tvert i mot foreslått tiltak som vil redusere aktiviteten i verdikjeden. Utvalgets anbefalinger er også i strid med konklusjonene fra FN klimapanels 5. hovedrapport som klart påpeker behovet for å mobilisere mer biomasse for å kunne nå to-graders målet.

Et mer fruktbart utgangspunkt er å se på hvordan en kan realisere tiltakene foreslått i Skog 22 og de som blant annet er utredet i Miljødirektoratets rapport «Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling (2015).

Vedlegg