Høringssvar fra Norsk Gartnerforbund

NOU 2015 15 Sett pris på miljøet - Høringssvar fra Norsk Gartnerforbund

Dato: 09.03.2016

Svartype: Med merknad

 

Regjeringen
Oslo, 9. mars 2016
NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet – Høringssvar fra Norsk Gartnerforbund
Viser til Finansdepartementets utsending 09.12.2015 NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet på høring. Flere forslag i rapporten vil få direkte konsekvenser for gartneri- og hagebruksnæringen. Norsk Gartnerforbund (NGF) beklager at vi ikke står på høringslisten, men ønsker likevel å gi innspill.

NGF er næringsorganisasjonen for produsenter innen gartneri- og hagebrukssektoren i landbruket. Produksjonsverdien innen gartneri- og hagebruk er 16,6 % av den totale norske jordbruksproduksjonen (27 333 mill kr i 2013). Så å si alle inntekter hentes fra markedet.

NGF er opptatt av klima- og miljøhensyn, og har flere forslag til hvordan næringen kan komme lenger på dette området med andre virkemidler enn avgifter. Det er viktig at avgiftspolitikken ikke svekker jordbruksnæringens virkemiddelapparat og landbrukspolitiske mål. NGF er i mot avgifter som svekker næringens konkurransekraft. Utformingene av avgiftene må ha klare faglige begrunnede mål og dokumentert effekt basert på forsvarlig kunnskap. Dersom det likevel blir aktuelt å innføre nye avgifter forutsetter vi at disse tilfalle samme næringsgruppe som støtte til ny miljøteknologi, dette kommer ikke klart fram i rapporten. Utvalget sier at dette er intensjonen, men i slutten av rapporten oppsummerer utvalget: «Økte statlige inntekter som følge av utvalgets anbefalinger brukes til generelle reduksjoner i skattesatsene for personer og selskaper».

Kostnadsnivået på innsatsfaktorer er allerede høyt i Norge. Dette fører til at bruken begrenses til et minimum. Økte avgifter på nødvendige innsatsfaktorer fører kun til høyere kostnadsnivå i produksjonen. Resultatet for den enkelte bedrift blir redusert lønnsomhet og begrensede muligheter til utvikling og investeringer. Dette betyr igjen redusert konkurransekraft.
NGF vil trekke fram følgende områder i rapporten:


Utvalgets forslag om å oppheve fritak for CO2-avgift på gass til veksthusnæringen.
Norsk veksthusnæring har redusert sine CO2 utslipp med 45 % siden 2010. Dette viser at næringen tar grep, uten avgiftsbelegging. Det pågår et kontinuerlig arbeid med energieffektivisering og konvertering til fornybare energikilder i næringen. Dersom det pålegges avgifter begrenses bedriftenes marginer og muligheter for investeringer i tiltak for å redusere CO2 utslipp. CO2-avgift på naturgass og LPG ble innført fra 1. juli 2010. Gass til veksthusnæringen og til en del andre områder fikk fullt fritak eller lav avgiftssats. Det var bred politisk enighet om beslutningen. Fritaket for CO2-avgift på gass for veksthusnæringen må sees som et landbrukspolitisk tiltak.

Det er klare politiske ambisjoner og mål om å øke matproduksjonen i Norge. Norsk veksthusnæring produserer varer svært rasjonelt og effektivt, men er sterkt presset av priser fra importerte varer.

Land som eksporterer veksthusprodukter til Norge, først og fremst Nederland, har lignende fritak eller svært lave avgifter på gass. Hvis det innføres CO2-avgift på gass til norsk veksthusnæring, vil det svekke konkurransekraften betydelig. Dette kan igjen føre til karbonlekkasje i den forstand at produksjon i Norge flyttes til Nederland der gass til veksthusnæringen brukes i stor utstrekning og er tilnærmet avgiftsfri.

Gassforbruket i norsk veksthusnæring er svært liten, tilsammen beregnet til 236 GWh (tall fra 2014) – av et totalbruk i Norge på 7,6 TWh (tall fra 2014) og utgjør kun 3 % av forbruket. Fritaket for norske veksthusnæring har en beregnet verdi på 21 millioner kr (2016) og utgjør en redusert varmekostnad på ca 8-10 ø/kWh.

Gass som varmekilde i veksthusnæringen er svært effektiv og den har også en ekstra positiv virkning. Veksthusnæringen utnytter CO2 fra røykgassen fra forbrenning av naturgass og propan. CO2 føres inn i plantemassen og tas opp av plantene gjennom fotosyntesen. Dette gir økt vekst og avling på opp mot 25 %. Mange veksthusgartnerier som ikke bruker gass til oppvarming kjøper ren CO2 fra kraftkrevende industri for å oppnå samme effekt. Fritak for CO2-avgift på gass er derfor et energieffektiviseringstiltak. Alternativet er at næringen må bruke mindre energieffektivt produkt og at man i tillegg må kjøpe inn CO2 fra eksterne leverandører. Det vil gi ekstra kostnader og miljøbelastninger som kommer fra produksjon, transport og lagring av CO2.


Utvalgets forslag om innføring avgift på nitrogen og fosfor i mineralgjødsel:
Nitrogen- og fosforholdig mineralgjødsel er en viktig innsatsfaktor i produksjonen. Veksthusnæringen bruker ofte lukkede anlegg med gjenvinning og uten avrenning. Enkelte anlegg kan spare ti-talls millioner liter gjødselvann ved bruk av gjenvinning av gjødselvann i anlegget. Avgiftene på nitrogen og fosfor i mineralgjødsel ble fjernet i år 2000, som et landbrukspolitisk tiltak for å redusere kostnadene. Det ble da forutsatt at redusert avrenning av næringsstoffer fra jordbruksarealer skulle nås gjennom fokus på mer gjødselplanlegging og agronomiske tiltak ellers. NGF mener at bortfallet av disse gjødselavgiftene er et viktig landbrukspolitisk tiltak. Gjødsel er en kostbar innsatsfaktor og produsentene vil derfor rasjonalisere bruken slik at det uansett ikke brukes mer enn høyst nødvendig for plantevekst og utvikling av avling. En pålagt avgift kan ikke endre bruksmønsteret, men kun bli en ekstra kostnad for produsenten. Det er etter NGFs syn fare for at nye gjødselavgifter ikke vil være effektive for å få ned avrenningen, men i stor grad bare virke kostnadsdrivende. NGF foreslår heller satsing på FoU, rådgivning og teknologi som kan effektivisere bruken av gjødselvarene ved bl a presisjonsgjødsling og resirkulering i produksjonene.


Utvalgets forslag til endringer i beregning av avgift på plantevernmidler:
Det er viktig å kunne variere mellom virksomme plantevernmidler for å hindre resistensoppbygging. Redusert avgift på biologiske bekjempningsmidler til integrert plantevern er et godt tiltak for å hindre resistens. Utvalget går inn for at skadekostnadene ved bruk av plantevernmidler utredes og avgiftsnivået vurderes ut i fra dette, og at basisavgiften vurderes lagt om til volumbasert avgift. NILF- rapporten «Evaluering av avgiftssystemet for plantevernmidler i Norge» fra 2014 konkluderer med at avgiftssystemet i stor grad virker etter hensikten. Målet med systemet er å dreie bruken av plantevernmidler mot de som er å finne i avgiftsklassene med lavest avgift for å oppnå redusert risiko knyttet til helse og miljø. NGF støtter konklusjonen i rapporten og mener at det ikke har noen hensikt å øke avgiftene i de ulike avgiftsklassene, men heller fortsette å redusere risikoen med å satse på forskning knyttet til alternative bekjempingsmetoder og tiltak i kulturene, samt å styrke kunnskapsbasis hos brukerne av plantevernmidler.


Utvalgets forslag om å innføre Naturavgift
Utvalget foreslår å innføre en ny avgift, naturavgift. Det er uklart for NGF hva denne skal omfatte og hvilke konsekvenser dette kan få for næringen vår. NGF mener at dette må uansett utredes nærmere og konkretiseres. Avgifter med fiskale hensikter må ikke innføres, da dette reduserer landbrukets mulighet for å nå ønsket mål om økt produksjon.


Utvalgets forslag om støtte til miljøteknologi
Utvalget foreslår at miljøteknologi skal støttes, men kan ikke anbefale f eks særskilte høye «grønne» avskrivningssatser. Støtte til særskilte teknologier bør gis i form av direkte støtte. Dette er det samme som «Skatteutvalgets» vurdering i NOU 2014:13. NGF mener at innføring av en miljøavgift i kombinasjon med økonomisk støtte til teknologiutvikling ikke vil være et godt nok virkemiddel for å fremme utvikling og bruk av miljøteknologi. NGF mener det innen jordbruket bør gis adgang til fondsavsetninger. Dette forslaget kan kombineres med å innføre skattefri fondsavsetning som også omfatter miljøinvesteringer.

 


Med vennlig hilsen
Norsk Gartnerforbund


Katrine Røed Meberg Sidsel Bøckman

 

Høringssvar fra Norsk Gartnerforbund er også vedlagt som pdf-fil.

Vedlegg