Høringssvar fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag

Høringsuttalelsuttale

Dato: 09.03.2016

Svartype: Med merknad

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har ikke vurdert hele rapporten fra Grønn Skattekommisjon NOU 2015:15 «Sett pris på miljøet» til vurdering, men landbruksavdelingen merket oss noen konkrete forslag i rapporten som vi ønsker å kommentere:

 

Kap 7.2.2 Utslipp an lystgass, avgift på N-gjødsel (klimagassavgift)

Avgift på N-gjødsel vil trolig redusere utslipp til luft og vann, noe som vil være positivt. Dette kan bl.a. også gi bedre gjødselplanlegging, bedre utnyttelse av husdyrgjødsel og andre organisk gjødselslag, og bedre vilkår for økologisk landbruk.

 

Men dersom en reduserer nitrogengjødslinga vesentlig så vil dette gi lavere avlinger dette og vil stride mot målene om økt matproduksjon. Fylkesmannen mener ønska reduksjon i nitrogengjødslinga burde vært diskutert og balansert mot målet om ønska økt matproduksjon.

I utvalgets vurdering sies det at avgift på nitrogen vil bidra til kostnadseffektiv tilpasning, men vil særlig berøre inntekter i planteproduksjon og «kunne gjøre kornproduksjonen mindre lønnsom relativt til produksjon av kjøtt, noe som igjen vil bidra til økt utslipp av metan». Etter vår mening er ikke dette riktig da normalgjødsling til korn er 10-15 kg nitrogen per dekar, mens normalgjødslinga til gras til slått er 18-25 kg N per dekar. I kjøttproduksjonen (rødt kjøtt)er storparten av fôret gras.

 

 

7.2.3 CO2-utslipp ikke omfattet av avgift eller kvoter

I dette kapitlet blir det sagt mye om opptak og tap av CO2. Fylkesmannen savner vurderinger av ulik bruk av dyrkajorda og effekt dette vil ha på lagring eller tap av karbon. Det er ikke tatt med at grasarealer, med sitt store rotvolum binder karbon i jorda, mens åpenåker med for eksempel korn eller grønsaker, reduserer karboninnholdet, altså slipper ut CO2. Dette burde også vært diskutert sammen med utfordringen med metantap fra drøvtyggere (rødt kjøtt) fôra med grovfôr.

 

 

Kap 9.2.1 Jordbruk. Avgift på rødt kjøtt

NOU-en diskuterer drøvtyggere (rødt kjøtt) sin negative virkning på klima gjennom metanutslipp og effekten avgift og redusert tilskudd til produksjon av rødt kjøtt vil gi for klima. Rapporten sier at redusert kjøttproduksjon, grunnet ny avgift og redusert tilskudd, vil redusere arealbehovet, men diskuterer ikke hvordan disse arealene som blir frigjort skal brukes. Det burde også vært diskutert hvilken miljøeffekt ulik bruk av de frigjorte arealene vil gi. Storparten av disse arealene vil nok ikke ha alternativ produksjon som kan brukes til mat. En reduksjon i produksjonen av rødt kjøtt vil derfor gi redusert matproduksjon noe som er i strid med gjeldende politikk om økt matproduksjon. Redusert nasjonal produksjon vil med samme forbruk gi økt import, noe som vil gi vesentlig høgre CO2 utslipp pr kg produsert kjøtt.

 

Dersom produksjon og forbruk av rødt kjøtt blir redusert vil trolig mye av dette kjøttforbruket bli erstatta av kvitt kjøtt som er kornbasert, dels importert. Kornproduksjonen gir redusert karboninnhold i jord sammenligna med grasproduksjon.

 

 

Kap 9.2.2.1 Støtten til skogsbilveier og taubaner i skogbruket avvikles.          

Forslaget om å fjerne denne støtten begrunnes kortfattet med tap av biologisk mangfold. Fylkesmannen vil påpeke at tiltak som gis støtte etter denne ordningen skal være vurdert etter skogbrukslovgivningens og naturmangfoldlovens bestemmelser om miljøhensyn. Tiltak som ikke kan tillates på grunn av tap av biologisk mangfold vil ikke få tilskudd. Dette betinger at naturverdiene er kartlagt. Fylkesmannen mener det må settes av lang større ressurser til dette arbeidet.

 

I Nord-Trøndelag har vi fremdeles en stor skogindustri med en komplett verdikjede for tømmer. Førstehåndsverdien av det nord-trønderske tømmeret (bruttoverdi) i 2014 var på 177,2 mill kr og har dermed stor betydning for skogeiere, kommunene, fylket og regionen. Trøndelag Forskning og Utvikling beregnet (2014) at den samlede produksjonsverdien av tømret (inkl. ringvirkninger) i Nord-Trøndelag var over 4,8 mrd kr, basert på 2011-tall. Dette tallfester hvor viktig skogbruket er i fylket.

 

For å opprettholde skogindustrien og verdiskapinga den står for, er det nødvendig med lokal avvirkning i Nord-Trøndelag. Store deler av dagens hogstmodne skog i fylket står langt fra veg og i krevende terreng. For å få utnyttet dette virket er dagens støtteordning til vegbygging og vanskelig terreng avgjørende. En avvikling av tilskuddet kan i verste fall medføre avvikling av skogindustrien i Trøndelag.

 

 

Kap 9.2.2.2 Midler fra skogfondsordningen tillates ikke benyttet til bygging av skogsbilveier og hogst i bratt terreng.

Utbetaling av skogfond krever offentlig godkjenning. Det har aldri vært mulig å benytte skogfondsordningen til hogst i bratt terreng, så dette er feil av Grønn skattekommisjon. Skogfondsordningen kan benyttes til bygging av skogsbilveger, og er en viktig ordning for å få bygd ut nødvendige skogsveger. Nye veger som ikke kan tillates på grunn av tap av biologisk mangfold vil følgelig heller ikke berøre skogfondsordningen.

Vi har for øvrig samme begrunnelse for at det er viktig å kunne benytte skogfondsmidler til vegbygging som i kulepunktet over om tilskudd til skogsbilveger.

 mvh

 

Anstein Lyngstad (ef)

 

Anders Mona