Høringssvar fra Fylkesmannen i Troms

Høringssvar fra Fylkesmannen i Troms

Dato: 09.03.2016

Svartype: Med merknad

Finansdepartementet             

Postboks 8008 Dep   

0030  OSLO

 

 

 

Høringssvar fra Fylkesmannen i Troms til NOU 2015: 15 "Sett pris på miljøet - Rapport fra grønn skattekommisjon

 

Vi viser til høringsbrev av 09.12.2015.

 

Rapporten er omfattende og med mange ulike forslag. Fylkesmannen i Troms vil kommentere de forslagene som berører landbruket i fylket vårt sterkest.

 

Utvalget har blant annet fått i oppgave å vurdere om eventuelle subsidier og tilskott som skader miljøet bør reduseres. Utvalgets anbefaling er at tilskott og bruk av skogfond til infrastrukturtiltak i skogbruket, bør avvikles og at produksjonsstøtte til rødt kjøtt reduseres. Dette er ikke tiltak som vil bidra til å løse hverken klimautfordringene eller andre miljøutfordringer. Tvert imot. Fylkesmannen i Troms ber om at disse forslagene avvises.

 

 

Skogbruk

Utvalget foreslår at støtte til skogsbilveger og taubaner i skogbruket avvikles, og at midler fra skogfondsordninga ikke tillates benyttet til bygging av skogsbilveger og til hogst i bratt terreng. Begrunnelsen er at økt aktivitet kan føre til tap av biologisk mangfold.

 

Skogforhold og skogbruk i Troms

I følge Landskogtakseringa 2011 har Troms 8,08 mill. daa totalt skogareal. Av dette er 4,64 mill. daa produktiv skog. 30 % av totalarealet, om lag 2,5 mill. daa produktiv skog er klassifisert som økonomisk drivbart forutsatt at skogsvegnettet bygges ut. Det betyr at skogbruk ikke er aktuelt å drive på 70 % av skogarealet i fylket. Godt over 2 mill. daa av dette er produktiv skog.

 

Der det skal drives skogbruk skal det tas hensyn til miljøverdier, kulturminner, landskap og friluftsliv. Men det er ikke slik at det ikke finnes miljøkvaliteter på det store arealet der det ikke er aktuelt å drive skogbruk. Skogbruket i Troms bidrar totalt sett ikke til tap av biologisk mangfold.

 

Skogressursene består i hovedsak av utvokst bjørkeskog med lav bestokning, krokete og småfallent virke. Av et stående volum på 23,3 mill. kbm utgjør lauvskog i hkl. V 75 %. Det vil si at fylket har 12 mill. kubikkmeter lauvskog, hovedsaklig bjørk, i hogstklasse V. Dette er ressurser som i dag brukes lokalt til ved og flis til biobrenselanlegg. Dette er miljøvennlige og fornybare ressurser som bidrar til å erstatte fossile energikilder.

 

Tilveksten er totalt 520 000 kbm. Den årlige avvirkinga er beskjeden, rundt 100 – 180 000 kbm inkl. ved til eget bruk. Av dette utgjør barskoghogsten kun noen få tusen kbm i året.

 

Troms har godt og næringsrikt jordsmonn og meget gode forhold for produksjon av kvalitetstømmer av bartre, og stort potensial for å øke karbonbindinga. Dette viser de mange langsiktige feltforsøkene som er anlagt i fylket. Det finnes produksjonsflater i 90 år gammel granskog i Troms med stående volum på over 90 kbm pr daa. Bjørkeskogen kan i beste fall produsere opp til en femtedel av dette på de beste markslagene. Ved å doble granskogarealet, som i dag er beskjedne 320 000 daa, vil skogtilveksten øke slik at de totale utslippene av klimagasser fra fylket, bindes av skogen. Lauvskogen som i dag er utvokst og med liten tilvekst, kan fornyes ved hogst og forynging. Troms kan bli karbonnøytralt med enkle og billige tiltak. Men da må det legges til rette for økt skogproduksjon. Vi konstaterer at binding av karbon i skog og lagring av karbon i treprodukter ikke er behandlet i rapporten.

 

Kommentarer til utvalgets forslag

Utvalget slår fast at tilskott til bygging av skogsveger og bruk av skogfond til skogsvegbygging gis for å øke aktiviteten i skogbruket. Det stemmer, men man unnlater å ta hensyn til miljøfordelene med ordninga. Transport av skogsvirke på skogsveger er både effektivt og skånsomt for naturmiljøet. Terrengtransport kan i mange tilfeller medføre kjøreskader/kjørespor som videre kan medføre problemer med erosjon. Ved å ha størstedelen av transporten av virke ut av skogene på tømmerbil, unngår man dette.

Økt bruk av skogressursene er viktig for å bidra til å løse klimautfordringene. Hogst er nødvendig for å nyttiggjøre skogressursene som kan erstatte fossile ikke-fornybare ressurser. Skogsvegbygging er ei forutsetning for at skogarealene skal bli tilgjengelige for hogst. Transport av virke på tømmerbil er kostnadseffektivt og er på lang sikt miljømessig mer gunstig enn terrengtransport på samme avstand. Troms har lav skogsvegtetthet på skogarealene og har dermed et stort behov for utbygging av skogsvegnettet. Utbygging av skogsvegnettet har også stor betydning for økonomisk lønnsomhet i skogbruket. Miljøkvaliteter på arealene ivaretas gjennom gode utbyggingsprosesser og miljøsertifisering i skogbruket. Forslaget om å avvikle støtte til skogsvegbygging vil innebære at skogsvegbygginga vil stoppe i Troms. Store deler av de økonomisk drivbare skogressursene i fylket vil ikke bli tilgjengelige for hogst og kan dermed ikke brukes som substitutt for fossile produkter. Et grønt skatteskifte bør stimulere til økt bruk av fornybare ressurser.

 

Ordninga med tilskott til drift med taubane og hest har flere bruksområder enn det som går fram av overskrifta på ordninga. I Troms brukes denne ordninga til å unngå kjøreskader i tilfeller der føreforholdene ikke er gode for transport av virke i terrenget. Ved fare for kjøreskader kan det gis tilskott til lunning i terrenget i påvente av bedre føreforhold, slik at framkjøring av virket kan vente til marka er snødekt og/eller frossen. Dermed kan man redusere eller unngå kjøreskader. Det gis også en liten andel tilskott til lang terrengtransport, dvs. terrengtransport over 2 km. Primært ønsker vi å unngå lang terrengtransport, og ser heller at det bygges skogsveger. Det gjennomføres ikke taubanedrifter i Troms i dag.

 

Jordbruk

Utvalget foreslår reduksjon i produksjonstilskudd for rødt kjøtt i Norge. Begrunnelsen er å få ned klimagassutslippene fra kyr og sauer. Det vises til illustrerende figur om støtte og klimagassutslipp fra jordbruket. Denne hypotesen reiser en rekke sosialøkonomiske problemstillinger på både mikro og makronivå. Vi tillater oss å trekke frem noen perspektiver:

Komparative fortrinn – bruke egne naturressurser og areal

Norge produserer rødt kjøtt basert på flere produksjonsformer/innsatsfaktorer og også flere kombinasjoner av produksjonsformer. Den norske grovfôrbaserte produksjonen benytter vel 2% (?) av tilgjengelig jordbruksareal i Norge.

Norges komparative fortrinn sammenlignet med import av mat fra andre land, er kortere avstander til fôr- og beiteressurser som gir

  1. lavere fôrkostnader
  2. lavere klimagassutslipp knyttet til kortere transportavstander (kortreist mat)
  3. naturressurser utnyttes til beite, arealer i utmark/fjellene som ikke kan brukes til så mye annet
  4. vår bosettingsstruktur som muliggjør å utnytte utmarksbeite til matproduksjon

 

Vi ser på tre fôrtyper:

Storfe og sau (dyreslag med naturgitte fortrinn i Norge)

1. Grovfôrbasert i kombinasjon med sesongbasert utmarksbeite.

I Nord-Norge har vi særlige naturgitte forutsetninger for en bærekraftig kjøttproduksjon basert på tilgjengelige arealer for produksjon av grovfôr og utmarksbeite. På denne måten omsetter vi naturressurser til kortreist mat, uten vesentlige klimagassutslipp og lang transport. Nord-Norge produserer kjøtt i verdensklasse basert på egne naturressurser.

2. Kjøttproduksjon basert på kraftfôr produsert i Norge (korn).

3. Kjøttproduksjon basert på kraftfôr produsert i utlandet, for           eksempel soyabasert kraftfôr fra Brasil.

 

Vi mener flere hensyn må vektlegges i en analyse av klimagassutslipp, naturgitte fortrinn og endring av produksjonsstøtte. Utfordringene kan knyttes opp til hvordan man kan stimulere til ønsket retning gjennom bruk av innsatsfaktorer i kjøttproduksjon; norsk grovfôr, norskprodusert kraftfôr, eller importert kraftfôr.

Vi foreslår at følgende vektlegges og prioriteres:

  • I et miljøperspektiv kan man ivareta og stimulere til at norskprodusert grovfôr og utmarksbeite gis et større produksjonstilskudd enn importert kraftfôr hvor regnskog i Brasil omgjøres til soyaproduksjon.

 

  • Matvareberedskap – ønske om å bruke norsk jordbruksareal og beiteressurser til kjøttproduksjon for å sikre den norske befolkning mot globale matvarekriser. I Norge har vi i dag en selvforsyningsgrad på 38 %.

 

  • Grovfôrproduksjon og beite er mer effektiv for klimagassbinding enn ubrukt areal med fri vekst av krattskog.

 

  • Forbrukerne vil uansett ha en viss mengde rødt kjøtt i sitt kosthold. Det er ingen klimamessig fordel å flytte produksjonen av rødt kjøtt fra Norge til for eksempel Brasil. Med dagens kunnskap er det ikke prisen på rødt kjøtt som skal ned for forbrukeren, men mengden. Da er det mer klimavennlig å satse på norsk kortreist kjøtt, noe som gir kontroll over fôrbruk, antibiotika/medisinbruk, hygiene og dyrevelferd.

 

Gris og kylling

I lys av egne naturgitte fortrinn knyttet til grovfôr og beiteressurser, ønsker vi å kommentere at produksjon av gris og kylling er kraftfôravhengig, og da i stor grad basert på importert kraftfôr. Vår matvareberedskap kan dermed i liten grad støttes på gris- og kyllingproduksjon. I tillegg har importert kraftfôr har minst to klimagasselementer:

  • Transport fra andre verdensdeler, over lange avstander med bil, båt eller tog.
  • Omgjøring av klimagassbindende regnskog til soyaproduksjon

 

 

Naturavgift på arealendring

Utvalget forslår å innføre ei naturavgift på naturinngrep som må reflektere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved tap av f.eks biologisk mangfold og tapt rekreasjonsverdi. Det foreslås å bruke arealbruksindikatoren INON som verktøy. Definisjonene i INON-systemet sier ikke noe om miljøkvalitetene i et område ut over avstand fra tekniske inngrep. Topografi er ikke tatt hensyn til. De fleste arealbruksendringer i landbruket skjer nær bebyggelse og andre tyngre tekniske inngrep, og vil derfor ikke fanges opp av et slikt system. Unntaket er framtidig skogsvegbygging som skal bidra til at man kan ta i bruk fornybare skogressurser. Dette vil slå negativt ut for skogbruket i Troms som har behov for å bygge ut skogsvegnettet.

I enkelte områder i fylket kan det være aktuelt med omdisponering av myr. Naturavgift på slike inngrep vil være en særskatt for de få i fylket som kan være avhengig av nydyrking av myr for å kunne øke matproduksjonen.

Forslaget bør avvises.

 

 

Med vennlig hilsen

 

 

Ingrid Hernes

Ass. fylkesmann

 

 

 

 

 

Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer.