Høringssvar fra Nord Trøndelag fylkeskommune

Høringsinnspill Grønn skattekommisjon

Dato: 09.03.2016

Svartype: Med merknad

Nord-Trøndelag fylkeskommune er skuffet over at landets fylkeskommuner ikke ser ut til å være blant høringsinstansene på NOU 2015: 15. Vi tillater oss likevel å gi et høringsinnspill.

NOU 2015: 15 «Sett pris på miljøet - Rapport fra grønn skattekommisjon» ser primært på hvordan skatter og avgifter kan benyttes for å redusere klimagassutslippene. Sjøl om det er et stort og tungt dokument, er det ikke mulig å komme inn på alle former for avgifter og ikke alle tenkelige direkte og indirekte effekter av dem. En del av anbefalingene vil derfor ha stort behov for å bli vurdert i en total politikk, der et bredt spekter av hensyn skal ivaretas. Vi mener det er helt avgjørende at dette gjøres for de skatter, avgifter og tilskudd man til slutt lander på å ville endre på / innføre.

Vi mener følgende konklusjoner ikke bør realiseres slik de fremmes, og begrunner vårt syn i teksten under:

  • «I tillegg anbefales det å fjerne en rekke skatteutgifter ved transport. Utvalgets forslag vil bidra til å gjøre transport dyrere, …..».
  • «Rene klimahensyn tilsier at det legges en avgift på rødt kjøtt og at produksjonsstøtten reduseres.» Det nevnes flere ganger i forbindelse med dette at det kan føre til en nedgang i husdyrbestanden, noe som utvalget mener er positivt.
  • «Det innføres en avgift på naturinngrep.»
  • «Nivået på og omfanget av naturavgiften utredes nærmere, men kan som et utgangspunkt følge klassifiseringen av type areal og inngrep som i arealbruksindikatoren «inngrepsfrie naturområder i Norge» (INON). Områder som ikke dekkes av INON må også vurderes med sikte på å omfattes av avgiften. Det tas hensyn både til tap av biologisk mangfold og redusert rekreasjonsverdi.»
  • «Støtten til skogsbilveier og taubaner i skogbruket avvikles.»
  • «Midler fra skogfondsordningen tillates ikke benyttet til bygging av skogsbilveier og hogst i bratt terreng.

 Vi er generelt positive til utvalgets anbefalinger under punktet «Innovasjonsvirkemidler». Dette fordi FoU og innovasjon vil være viktig elementer i «det grønne skiftet». Videre mener vi det er viktig å følge dette prinsippet: «Utvalgets anbefalinger tilsier at de som kjører bil i større byer vil kunne oppleve en betydelig økning i kostnadene, mens kostnadene i distriktene ikke vil øke like mye.»

 

Generelt

NOUen er alt for ensidig fokusert på norske klimagassutslipp, og ser ikke i tilstrekkelig grad anbefalingene i en total sammenheng, også med tanke på internasjonal effekt, ved innføring av norske avgifter. Forholdet utslipp av klimagasser og opptak og lagring av karbon/CO2 er viet alt for lite oppmerksomhet, noe vi mener bidrar til at kommisjonen trekke feil konklusjon på flere områder.

 

Transport

Transportsektoren er en av våre største utslippskilder, og den som vokser raskest. Det jobbes derfor mye med å finne og legge om til fornybare løsninger. Dette vil ta noe tid. Fortsatt bor det heldigvis folk i distriktene og vi har et næringsliv spredt ut over landet. Det er derfor svært viktig at man i iveren etter å avgiftsbelegge utslipp ikke treffer befolkningen i distriktene for hardt og gjør det vanskelig å drive industri og næringsliv i hele landet, samt høste og frakte naturressurser vi er avhengig av i det grønne skiftet.

 

Jordbruk

Utvalget vil redusere produksjonsstøtten til rødt kjøtt. «Både redusert produksjonsstøtte og særavgift vil bidra til å redusere innenlandsk produksjon av rødt kjøtt, men kan ha ulike effekter på forbruk og import», står det i NOUen. Nylig ble det lagt fram en rapport om landbruk og klimaendringer. Der vises det til at norsk produksjon av rødt kjøtt, som mest skjer i kombinasjon med melk, ikke er særlig klima- og miljøbelastende, til forskjell fra tilsvarende produksjon de fleste steder i verden. Å redusere egen produksjon, neo som vil føre til økt import, vil derfor være en helt feilslått politikk. Kombinert produksjon av melk og kjøtt er svært viktig i Nord-Trøndelag.

 

Arealforvaltning og skogbruk

Utvalget skriver: «Manglende prising av naturmangfold gjør at mange av godene og tjenestene økosystemene produserer framstår som gratis eller billige å bruke, til tross for at verdien av disse ressursene kan være svært store. Dette gir insentiv til overforbruk.»

 

Dette er det vanskelig å være uenig i. Men det er helt feil å trekke dette så langt at man setter biologisk mangfold og den fornybare skognæringa så kraftig opp mot hverandre, som det blir gjort i denne NOUen. Motsetningsforholdet er ikke så sterkt som det legges opp til. Vi mener også det er feil å trekke inn et så subjektivt begrep som rekreasjonsverdi i denne sammenhengen.

 

Regjeringen har nettopp avskaffet bruken av INON-begrepet (inngrepsfrie naturområder i Norge). Nå foreslår utvalget å innføre en sjablonmessige naturavgift på arealendringer, beregnet etter kriteriene i INON. For å begrense tapet av biologisk mangfold, anbefaler utvalget også at subsidiene til bygging av skogsbilveier og hogst i bratt terreng avvikles.

 

En sjablonmessig naturavgift mener vi er helt feil medisin. En avgift må eventuelt reflektere reelle og dokumenterte skader på naturmangfoldet og/eller klimagassutslipp. Med en sjablonmessig avgift vil man komme til å avgiftsbelegge mange tiltak som er klimavennlige og ikke har spesielle andre miljøpåvirkninger.

 

Vi trenger fornybare ressurser for å kunne foreta «det grønne skiftet». Skogen gir oss i dag noen av våre aller viktigste fornybare ressurser, og vil være enda viktigere framover, ikke minst i Nord-Trøndelag. Det blir feil når grønn skattekommisjon konkluderer med på flere punkter å avgiftsbelegge og redusere tilskudd til vår grønneste næring.

 

Og skogen leverer ikke bare de grønneste ressursene vi kan få tak i, den binder også CO2. Dette ensidig fokuset på utslipp som kommer fram i NOUen er ikke i tråd med FNs Klimapanel sine klare, faglige anbefalinger. De mener vi må ta skogen og dens ressurser aktivt i bruk, på en bærekraftig måte, slik norsk skogbruk drives i dag.

 

Fotosyntesen er en av de viktigste prosessene i det framtidige blågrønne samfunnet, og vi må ikke skattlegge utnyttelsen av den biologiske produksjonen tyngre enn i dag. Vi mener Grønn Skattekommisjon indirekte sier at jord- og skogbruksnæringen skal bygges ned, og det mener vi er helt feil politikk.

 

Kostnader

Vi mener det er viktig å vurdere kostnadene ved de tiltakene man går inn for. Med sine 80 forslag til en skattekostnad på til sammen 25-30 mrd. kr, kan utvalget vise til utslippskutt på i størrelsesorden 1-2 mill. tonn CO2-ekv. pr. år. Utslippskuttene koster da mellom 2 500 og 30 000 kr. pr. tonn CO2-ekv. Kostbarere utslippskutt finnes neppe på kloden! Til sammenligning koster det under 50 kr. pr. tonn CO2 å binde og lagre CO2 gjennom skogplanting i Norge, som samtidig vil bygge opp fornybare ressurser i form av tømmer. I fylkeskommunenes «Melding om Kystskogbruket», foreslås å tilplante inntil 5 mill. dekar gjengroingsareal, noe som vil binde og lagre 8-10 mill. tonn CO2 pr. år, til en kostnad på rundt 450 mill. kr. Vi vil understreke at dette ikke skal erstatte andre tiltak, men komme i tillegg.