Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser

Høringssvar fra Institutt for litteratur områdestudier og europeiske språk Universitetet i Oslo

ILOS Høringssvar Fremtidens skole

Dato: 14.10.2015
Svartype: Med merknad

Høringssvar «Fremtidens skole» 

Generelt

Vi har med interesse lest NOU 2015:8 Fremtidens skole. Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) ved Universitetet i Oslo sender en egen høringsuttalelse da vi er en av de største institusjonene i landet som har lektorutdannelse, og ILOS har ansvar for alle språkfagene som er definerte skolefag: engelsk, tysk, fransk, spansk og russisk. Vi mottar mange studenter til fagene, og leverer mange lærere tilbake til skolen. I tillegg drives forskningsvirksomhet på høyeste nivå innen fagene. Våre vitenskapelige ansatte har i mange tilfeller nær kontakt med skoleverket (spesielt videregående skole), og leverer også lærebøker til skolen.

Eventuell implementering av «Fremtidens skole» vil ha store konsekvenser for språkinnlæringen i skolen. Den får dermed også konsekvenser for hvilke studenter universitetet får. I sin tur vil det påvirke hvilke lærere vi utdanner og hvilke lærere skoleverket ønsker vi skal utdanne.

Generelt er vi enige i hovedprinsippene rapporten og støtter retningen som rapporten gir for fremtidens skole. Vi ønsker å utdype dette med noen presiseringer.

Kompetanser i fremtidens skole

Vi er helt enige rapportens overordnede prinsipp «Målene for elevenes læring må reflektere skolens verdimessige grunnlag uttrykt i formålsparagrafen, samfunnets behov og forskningsbasert kunnskap» (s. 8). Prinsippene som nevnes er også grunnleggende for høyere utdanning, og vi mener det er viktig at dette presiseres også i skoleverket. Nettopp universitetet bidrar til å sikre at kunnskapen er forskningsbasert.

ILOS er enig at følgende fire kompetanseområder bør prioriteres:

  • «fagspesifikk kompetanse (beskrevet under fagfornyelse)
  • å kunne lære (metakognisjon og selvregulert læring)
  • å kunne kommunisere, samhandle og delta (lese-, skrive- og muntlig kompetanse, samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse)
  • å kunne utforske og skape (kreativitet, innovasjon, kritisk tenking og problemløsing)» (s. 8)

Også i høyere utdanning, deriblant språkfagene, er disse punktene svært viktige, og grunnlaget må legges allerede tidlig i skolen.

Vi anser følgende punkt som særdeles viktig: «I lys av økt globalisering og et internasjonalt arbeidsliv anbefales en styrking av språkfagene.» (s. 10) Vår erfaring viser at studentene som kommer direkte fra skolen, ofte ikke har nødvendig dybdekunnskap i språkfaget, og vi hilser punktet velkomment. Vi er også svært positive til at tydelig progresjon skal presiseres. Dette vil bidra til at høyere læreinstitusjoner kan starte sin utdanning på riktig nivå, og levere lærere tilbake til skolen på riktig nivå.

Vi støtter fokus på muntlig kompetanse, og at denne skal regnes likeverdig som lesekompetanse og skrivekompetanse (s. 28f). Dette gjelder i særlig grad innen språkfagene. I denne sammenheng er det derfor viktig at det i rapporten presiseres: «Skolen må gi elevene et metaspråk for muntlig kommunikasjon. Det dreier seg om å kunne bruke strategier for å planlegge hva de skal si i ulike sammenhenger, og kunne reflektere over sin egen muntlige kommunikasjon, for eksempel underveis i en samtale» (s. 29).

Fagfornyelse og læreplanmodell

Vi anser det som viktig at «faget» fremdeles er det organiserende prinsippet i skolen. Vi mener samtidig det er viktig at språkfagene er blant de fagområdene hvor fagfornyelsen skal starte.

Vi anser det som svært positivt at termen «dybdelæring» innføres og at det fokuseres på dyp, men samtidig bred fagkunnskap. Vi er enige i at tilstrekkelig fordypning vil bidra til lettere overføring av læring fra ett fag til et annet. Vi støtter samtidig varmt forslaget om at det skal legges bedre til rette for dybdelæring i fremtidens skole enn i dag. Vi er derfor svært positive til at andre fremmedspråk introduseres tidligere i skolen enn i dag. I denne sammenheng er det viktig å presisere at språkfagene er modningsfag i like stor grad som ferdighetsfag.

Vi støtter forslaget om fornyelse av fellesfagene i videregående skole, deriblant språkfagene: «Fellesfagene i videregående opplæring fornyes etter samme prinsipper som fagene i grunnskolen og bygger videre på elevenes oppnådde kompetanse fra grunnskolen. Det utarbeides læreplaner i fellesfagene som kan virke sammen med programfagene for bedre læring for elevene» (s. 60). En slik fornyelse er viktig i et samfunn som raskt utvikler seg, og vil forhåpentligvis gjøre overgangen fra skole til høyere utdanning lettere. Det vil også bli klarere for universitet/høgskole hvilket faglig nivå vi kan forvente av nye studenter, samtidig som det setter store krav til universitet/høgskole ved at også vi vil måtte fornye oss i takt med skoleverket.

Andre innspill

Ved ILOS undervises i alle skolens språkfag. Det er derfor av avgjørende betydning at det er god sammenheng mellom skole og universitetet. Universitetet tar imot studenter fra skolen og leverer lærere til skolen. I tillegg til bachelor- og mastergrader i språkfagene vil vi i denne sammenheng derfor spesielt fremheve årsenheter som egner seg spesielt for lærere i skoleverket. Vi anser oss derfor i høy grad som en medaktører som må tas med i betraktning også når selv implementeringen av forslagene skal realiseres. Prosessen kan bli vanskelig, men vi ønsker å bidra.

Vennlig hilsen

Karen Gammelgaard, Instituttleder, ILOS

Trond Nordenstam, Undervisningsleder, ILOS

Vedlegg