Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser

Høringssvar fra Faggruppen for kunstfag mediefag og idrett Program for lærerutdanning NTNU

Høringsinnspill NOU 2015-8 og NOU 2014-7 sett i sammenheng med hverandre

Dato: 01.10.2015
Svartype: Med merknad

Av:

Tone Pernille Østern, førsteamanuensis kunstfagdidaktikk, Program for lærerutdanning, NTNU

Elin Angelo, førsteamanuensis musikk fagdidaktikk, Program for lærerutdanning, NTNU

Egil Gjølme, førstelektor idretts- og kroppsøvingsdidaktikk, Program for lærerutdanning, NTNU

Anna-Lena Østern, professor kunstfagdidaktikk, Program for lærerutdanning, NTNU

1.

Vedr. bruken av begrepet ”praktiske og estetiske fag” som fagområde

Forslag: endres til ”kunstfag og kroppsøving”

Begrunnelse:

De tre andre fagområdene har navn som peker tilbake mot faglighet (naturfag, matematikk, språk, samfunnsfag) mens ”praktiske” og ”estetiske” ikke er fag, men beskrivende adjektiver. Disse adjektivene kan settes foran hvilket som helst fagområde. Man kan ha praktisk matematikkundervisning og naturfagundervisning kan være estetisk. Å bruke begrepet ”praktiske og estetiske fag” blokkerer for en viktig innsikt som gjennomsyrer NOU 2015:8 – at all undervisning til dels skal være praktisk. Dette poengterer utvalget på gjentatte steder. I NOU 2014:7, som gir et kunnskapsgrunnlag for utredningen, peker utvalget på at all læring har emosjonelle og sosiale aspekter. Dette peker mot det faktum at all undervisning til dels bør være estetisk, i betydningen sanselig.

Fagligheten i fagområdet peker tilbake mot kunstfagene og kroppsøving. Begrepet fagområdet ”kunstfag og kroppsøving” er derfor bedre, mer åpnende og mer i tråd med fagfeltets egen begrepsbruk. Begrepsbruken foreslås endret.

2.

Vedr. mangelen på innsikter om betydningen av kroppslig læring og undervisning som en del av kunnskapsgrunnlaget for NOU’ene.

Forslag: Begreper og setninger som løfter fram betydningen av lek, kroppslig og skapende arbeid for læring flettes inn i utredningen, for eksempel følgende (jfr. den nye finske læreplanen 2016): ”Undersøkende og problembasert arbeid, lek, bevegelse, bruk av fantasi og kunstnerisk virksomhet utvikler abstrakte kunnskaper, kritisk og kreativ tenkning samt evner til å praktisere sin kunnskaper”. Dette bør ikke skrives inn bare en gang, men gå som en rød tråd gjennom utredningen.

Begrunnelse:

Kunnskapsgrunnlaget som er artikulert i NOU 2014:7 innebærer naturlig nok en avgrensning av hvilken teori som er lest for å definere ”læring”. Teori om den kognisjonsforskning som kalles embodied cognition og som har utviklet seg fra tidlig 90-tall og framover, mangler helt i utvalgets referanser. Forskning innenfor embodied cognition setter kroppen i sentrum for læring, utvikling og danning. Ludvigsenutvalget har forstått betydningen av sosiale og emosjonell aspekter ved læring, men innsiktene blir ikke helt forløste fordi kunnskap om betydningen av kroppens betydning for læring og utvikling mangler. Kroppslig læring og undervisning kan være nøkkelen som setter Ludvigsensutvalgets kognitive, sosiale, emosjonelle, teoretiske og praktiske aspekter i kontakt med hverandre. Å få forståelsen for kroppslig læring og undervisning inn i kunnskapsgrunnlaget for NOU’ne kan også være nøkler for å åpne opp for en statusheving av yrkesfag, kunstfag og kroppsøving, der kroppslig læring står særlig sentralt.

Det er i denne sammenhengen også et stort tankekors at ordet ”lek” ikke nevnes en eneste gang i sluttrapporten NOU 2015:8. Vi minner om at dette er en utredning av en læreplan som strekker seg helt ned til barn i 6-års alderen. Hvis det er et punkt som forskning innenfor mange fagfelt står bunnsolid sammen om, så er det når det gjelder lekens betydning for barns utvikling, læring, kreativitet og velvære. Forståelse for lekens betydning for barns (og unges) læring, må skrives inn i utredningen.

 

Vedr. mangelen på å nevne konkrete kunstfag

Forslag: Kunstfagene drama, dans, musikk, kunst & håndverk og film & media må alle fem løftes fram og få sin avgrensede og velartikulerte plass i utredningen. Kunstfaget litteratur kan med fordel nevnes i sammenheng med norskfaget (jfr. den finske læreplanen der morsmålsfaget heter ”modersmål och litteratur”) dvs ”norsk og litteratur”.

Begrunnelse:

Kunstfagene og kroppsøvingen har mye å bidra med når det gjelder å snu utdanningskulturer i skole og lærerutdanning generelt i en mer praktisk, estetisk, kreativ, skapende og utforskende retning, men for å kunne gjøre dette, må de også få utvikle seg spesifikt som selvstendige kunstfag. Ludvigsenutvalget skriver helt korrekt at kunstfagene og kroppsøvingen må styrkes i skolen. At alle kunstfag må styrkes og få sin egen avgrensede plass i skole og lærerutdanning trenger likevel å skrives tydeligere frem. Kunstfagenes svekkede posisjon i skolen har komplekse grunner som ikke bare ligger i læreplanen som utredningen har undersøkt (for eksempel at skolene ofte prioriterer å bruke av kunstfagenes timer til å avvikle andre aktiviteter, at svært mange ufaglærerte lærere underviser i kunstfag, at kunstfagene ikke lenger er obligatorisk i lærerutdanningene er noen eksempler). Når det gjelder selve utredningen er følgende særlig viktig:

- alle kunstfagene må nevnes spesifikt og det må poengteres at de alle må få sin plass i skolen. At for eksempel drama og dans i sin tid ikke ble egne skolefag henger sammen med det sviktende kunnskapsgrunnlaget i forståelsen av læring som allerede er påpekt. Kroppens betydning for læring er generelt marginalisert i skolen, og fag som har kroppslig læring som omdreiningspunkt blir forstått som mindre viktige. Dette er en forståelse som stammer fra 1500-tallet og som ikke hører hjemme i vår tid. Tvert imot, så har fag som jobber med den skapende, subjektive, erfarte og sosiale kroppen som omdreiningspunkt mye viktig å gi i en tid og ungdomskultur preget av kroppspress og jag etter perfeksjonisme.

4.

Vedr. mangelen på å fremstille kroppsøving som et læringsfag

Forslag: Legitimeringen av kroppsøving som et helsefag må dempes, og en tydeligere artikulering av faget som læringsfag må løftes frem, for eksempel gjennom å skrive ”Kroppsøvingsfaget handler om å lære i bevegelse, gjennom bevegelse og om bevegelse. Dette skal forstås som sentrale kompetanser i framtidens skole, lærerutdanning og samfunn”.

Begrunnelse:

Ludvigsenutvalget har hentet inn flere gode uttalelser fra Norges Idrettshøyskole, som framhever at kroppsøvingsfaget i fremtiden bør dreies mer bort fra å handle om idrettslig prestasjoner og ferdigheter og mer til å utforske, skape og uttrykke i bevegelse. Disse uttalelsene er gode, bør bli stående og få enda mer plass.

Utvalgets hovedsakelige argumentasjon dreier seg likevel om at kroppsøving er viktig i helseperspektiv. Det er sant at forståelse for egen helse er et mål med undervisningen i kroppsøvingen. Alle fag i skolen bør likevel forstås og artikuleres som læringsfag og læringsaspektene må framheves. Det er et feilgrep å legitimere kroppsøving som helsefag (på samme måte som det er et feilgrep å legitimere kunstfag som kos, avkopling og pause fra den egentlige undervisningen). Igjen, så kan slik legitimering føres tilbake til et sviktende kunnskapsgrunnlag, der forståelsen for kroppslig læring og undervisning er mangelfull.

 

  1. Vedr. de fire overgripende kompetansene og tre tverrfaglige temaene

Forslag: Multiliterasitet som overgripende komptanse, eller del av en av de foreslåtte overgripende kompetansene.

Vi støtter innføringen av de fire overgripende kompetansene og tre tverrfaglige temaene som Ludvigsenutvalget foreslår. Vi støtter også forslaget om å gå bort fra de fem grunnleggende ferdighetene, og isteden innlemme dem som kompetanser på de ulike måtene utvalget foreslår. Dette er i tråd med finsk læreplan, der man ikke har utskilt ”enkle” grunnleggende ferdigheter, men isteden har nedfelt ”mangesidig kompetanse som mål med undervisningen”. Den finske læreplanen har flere overgripende kompetanser enn fire, og en kompetanse som kan vurderes hentet inn i utredningen er multiliterasitet (jfr. multimodalitet). Å framheve multiliterasitet som en overgripende kompetanse åpner opp for at undervisningen skal foregå gjennom varierte og multimodale arbeidsmetoder.