Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser

Høringssvar fra Buskerud fylkeskommune

Høringssvar fra Buskerud fylkeskommune

Dato: 08.10.2015
Svartype: Med merknad

Høringsvaret er behandlet i Hovedutvalget for utdanningssektoren 6.10. 2015 i sak15/37, jnr. 08/1244. Saken ble tatt til orientering. 

Kommentarene fra Buskerud fylkeskommune er lagt inn med kursiv etter hvert punkt i høringsgrunnlaget. De videregående skolenes innspill er inkludert i kommentarene.

Høringsgrunnlag

I tråd med mandatet har utvalget vurdert hvilke kompetanser elevene vil trenge i fremtiden. Utvalget anbefaler at det som en videreutvikling av Kunnskapsløftet settes i gang en prosess med å fornye innholdet i fagene. Utvalget anbefaler at et bredt kompetansebegrep og fire kompetanseområder legges til grunn for innholdet fagene.

Kommentar: Buskerud fylkeskommune støtter hovedinnretningen i utvalgets anbefaling. Denne samsvarer med det pedagogiske grunnlaget for Kunnskapsskolen Buskerud, der også kompetanse for framtida (2.2), samarbeid og tilhørighet i læringsfellesskap (3.2) og tydelige mål og tilbakemeldinger (3.3.2) er sentrale elementer. Tallene viser til strategidokumentet for Kunnskapsskolen Buskerud: http://www.bfk.no/Documents/BFK/Utdanning/Styringsdokumenter/Kunnskapsskolen%20i%20Buskerud%20-%20vedtatt%2031%2010%202013.pdf
Vi er glade for vektleggingen av den aktivt lærende elev, av vurdering for læring og av betydningen av profesjonsfelleskapet for utvikling av lærerrollen. Vi støtter helheten i utvalgets anbefaling, men har innspill til noen forbedringer.

Utvalgets anbefalinger er strukturert i fire følgende områder:

  1. Kompetanser i fremtidens skole
  2. Følgende fire kompetanseområder bør prioriteres i fremtidens skole:
    - fagspesifikk kompetanse (beskrevet under fagfornyelse)
    - å kunne lære (metakognisjon og selvregulert læring)
    - å kunne kommunisere, samhandle og delta (lese-, skrive- og muntlig kompetanse, samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse)
    - å kunne utforske og skape (kreativitet, innovasjon, kritisk tenking og problemløsing)

Kommentar: Støttes! Dette er viktige kompetanser  i fremtidens samfunn, og de etterspørres allerede i samfunns- og arbeidsliv.

Dagens grunnleggende ferdigheter reformuleres.
Kommentar: Støttes!

Regning er del av matematisk kompetanse og inkluderes i de fagene der det er relevant.
Kommentar: Støttes!

Digital kompetanse integreres i de andre fagovergripende kompetansene i tillegg til at den i sterkere grad enn i dag knyttes til fagspesifikt innhold i fagene.
Kommentar 1 digital kompetanse: Buskerud fylkeskommune  støtter at digital kompetanse tas inn i læreplanen for fagspesifikke og fagovergripende kompetanser. Erfaringene etter Kunnskapsløftet er at noen lærere utvikler god praksis på området, men den har vist seg vanskelig å spre til mange. Studier viser at det er store forskjeller mellom skoler og innad på skoler når det gjelder god praksis med IKT i opplæringen, til tross for at digitale ferdigheter har vært en av fem grunnleggende ferdigheter siden 2006. Elever og lærere har et begrenset repertoar når det gjelder læringsstrategier knytta til IKT ( Krumsvik, SMIL, Sammenhengen mellom IKT og læringsutbytte, 2013) Utviklingen i læringsteknologi går veldig raskt, men utnyttelse av handlingsrommet som oppstår er svak. I utarbeidelsen av nasjonalt rammeverk for fagoverskridende kompetanser, særlig punktet «lære å lære», ønsker vi oss tydelige beskrivelser av hvilken rolle teknologien kan ha. Dette bør også være sentralt i lærerutdannning og etterutdanning av lærere. Buskerud fylkeskommune  ønsker også nasjonale veiledninger som oppdateres jevnlig.

 Kommentar 2 digitale kompetanse. Utvalget beskriver en krevende lærerrolle med ansvar for læringsprosesser som tar hensyn til  elevens potensial og stimulerer elevens sosiale og emosjonelle kompetanse. Det savnes en problematisering av hvordan læreren kan realisere dette og  få tid til hver enkelt, herunder henvisning til  hvordan bruk av læringsteknologi, for eksempel såkalt «flipped classroom», frigjør tid til mer samarbeidslæring og læringsstøttende vurdering. Vi kan vise til evalueringer i Nettskolen Buskerud (2014 og 2015) der elevene melder at arbeid med digitale opplæringsressurser asynkront gir rom for mer variert opplæring og bedre oppfølging enn de ofte får i tradisjonelle klasserom. Antakelig bruker utvalget ikke særlig plass på teknologi i læring  fordi selve teknologien , og kanskje også  læringsformen,  fort endres og blir utdatert og ikke vil være der om 10 – 20 år.  Likevel blir det en mangel ved fremstillingen når en vet hvor store konsekvenser teknologien kan ha  på godt og vondt, og at teknologien vil ha en betydelig plass i fremtidens samfunn.

Se ellers Buskerud fylkeskommunes kommentar om konsekvenser av nettbasert, fleksibel opplæring i fremtidens skole under «Andre innspill».

Lesing og skriving defineres som kompetanser sammen med muntlig kompetanse og integreres i alle fag

Kommentar: Støttes! En oppfatter at forslaget innebærer en styrking av lesing, muntlig og skriftlig kompetanse, og støtter dette. Det er behov for gode veiledninger, særlig når det gjelder muntlig kompetanse.

 

  1. Fagfornyelse og læreplanmodell
  2. Fag som organiserende prinsipp videreføres i skolen.

Kommentar: Dette punktet støttes under tvil, både fordi det kunne være ønskelig med en mer helhetlig tilnærming, og fordi det blir mange fag i skolen.  Fra et yrkesfaglig synspunkt kan det med utgangspunkt i dagens raske teknologiske utvikling også problematiseres hva et «fag» er. Vi forstår imidlertid at en må begynne et sted og velge noen «fag» som er grunnleggende. Siden yrkesfag naturlig nok har en liten plass i innstillingen,  som handler om fellesfagene, vil vi oppfordre til å huske på yrkesfagene i læreplanarbeidet med fellesfagene. Elevene bør i arbeidet med alle fellesfag, ikke bare de praktiske og estetiske,  møte eksempler på et bredt utvalg av «yrker» slik at de har et godt grunnlag når de som ungdommer skal velge retning. God rekruttering til yrkesfagene er viktig i fremtidens samfunn.

  1. For å få et bedre grunnlag for sammenheng i læreplanverket, starter fagfornyelsen i fagområdene:
    - matematikk, naturfag og teknolog
    Kommentar: Støttes!
    - språk

Kommentar: Norskfaget er plassert i gruppen for språk. Vi er skeptisk til å redusere norskfaget til et språk- og kommunikasjonsfag.  Vi er enig i at litteratur- og kulturstoffet bør fornyes og støtter en redusering av stoffmengden, men eleven bør fortsatt få rikelig anledning til å møte den gode litterærere teksten. Det er viktig for elevens personlige utvikling, selvforståelse og tilhørighet i samfunnet;  tekster er ikke bare modeller for  språkbruk og kreativitet.

-samfunnsfag og etikkfag
-praktiske og estetiske fag

Kommentar fra skole om nye læreplaner i fag: De peker på at det i dag går mye tid til konkretisering av læreplanen på den enkelte skole. Lærerne må ha metodeansvar og metodefrihet innenfor gitte nasjonale rammer.

  1. Fagenes sentrale metoder, tenkemåter, begreper og sammenhenger prioriteres for å legge bedre til rette for dybdelæring i fagene.

Kommentar: Støttes, og dybdelæring krever rydding og reduksjon i hva som skal læres. Tydeligere progresjon i læreplanene mellom trinnene vil også legge til rette for bedre dybdelæring.

  1. Innenfor fagområdene foreslås fleksibilitet i fag- og timefordelingen.
    Kommentar: Støttes! Begrepet "tilpassa opplæring" er borte, og vi oppfatter at tilpasningen i stedet kan skje gjennom fleksibilitet i fag- og timefordeling.
  2. Andre fremmedspråk introduseres på barnetrinnet. Prioriteres for å legge bedre til rette for dybdelæring i fagene.
  3. Fagfornyelsen inkluderer at flerfaglige temaer som det flerkulturelle samfunnet, folkehelse og livsmestring, samt utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling, tas opp i læreplaner for flere fag på en systematisk måte.
    Kommentar: Støttes! Samtidig må det vurderes mer omfattende tiltak en læreplanendringer for å legge til rette for livsmestring for alle, se kommentar under pkt. 4.
  4. Fellesfagene i videregående opplæring fornyes etter samme prinsipper som fagene i grunnskolen og bygger videre på elevenes oppnådde kompetanse fra grunnskolen. Det utarbeides læreplaner i fellesfagene som kan virke sammen med programfagene for bedre læring for elevene.

Kommentar fra en skole: Det er positivt at fellesfagene rettes mot programfagene, men dette bør gjelde både studieforberedende og yrkesfaglige programområder. De teoritunge programfagene realfag, samfunnsfag, økonomi og språk bør styrkes ved å få tilgang til praksisnære arenaer, f.eks. via bedriftsbesøk, teaterbesøk og studieturer. Det bør gis økonomiske rammer som gjør dette mulig.

  1. Det utvikles et rammeverk for fagovergripende kompetanser som verktøy i læreplanutviklingen for å sikre en felles forståelse og en systematisk integrering.
    Kommentar: Støttes!
  2. Det legges vekt på god sammenheng mellom læreplanene og veiledningsressurser til læreplanene, og at disse utvikles parallelt.
    Kommentar: Støttes!

 

  1. Undervisning og vurdering
  2. Det utvikles en plan for kompetanseutvikling som legger vekt på de fire kompetanseområdene og fornyede læreplaner.

Kommentar: Støttes!  En må være forberedt på at dette er omfattende og krevende kompetanseutvikling  som må omsettes i praktisk pedagogikk. Den vil ta tid og vil kreve store ressurser.

  1. Det iverksettes et utviklingsarbeid for lærernes standpunktvurdering i tråd med innholdet i fornyelsen av fagene.

Kommentar: Støttes, vi mener hele ordningen med standpunktkarakter må vurderes sammen med eksamensordningen. Se også  kommentar under pkt. 3 om læringsstøttende  vurdering.

  1. Det nedsettes et ekspertutvalg for å se på eksamensordningen.

Kommentar: Vi støtter en gjennomgåelse av eksamensordningen på bred front.

Vi støtter vektleggingen av læringsstøttende vurdering som en sentral del av læringsprosessen i utvalgets utredning, men synes det fremkommer et uklart skille mellom underveisvurdering som del av læringsstøttende vurdering og som grunnlag for standpunktvurdering. Vi mener derfor at både ordningen med standpunktvurdering og eksamen bør ses på av et ekspertutvalg.  Å gi større plass til  læringsstøttende vurdering er helt avgjørende for å lykkes med fremtidens skole. I dag brukes gjerne begrepet "underveisvurdering" både om "læringsstøttende vurdering" og "vurdering som skal gi grunnlag for å sette terminkarakter/standpunktkarakter", og de står av og til i et motsetningsforhold.

  1. Implementering
  2. Det utvikles en overordnet strategi for innføring av fornyet innhold i skolen som beskriver aktørene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og hva som forventes av dem, samt en fremdriftsplan som viser de ulike fasene og virkemidlene i implementeringsarbeidet.

Kommentar: Forslaget innebærer både endret innhold i opplæringen og endret  pedagogisk praksis. Dette er krevende endringsprosesser, og med utgangspunkt i erfaringene fra Kunnskapsløftet må en drøfte hva som skal til for å lykkes. Buskerud fylkeskommune mener det er behov for å gå dypere inn i konsekvensene for læreplanene, slik at ikke de nye kompetanseområdene, dybdelæring og progresjon lider samme skjebne som grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. Det nye må derfor inn i læreplanene, og noe må ryddes bort uten at det går ut over fagets målsetting og egenart. Arbeidet med tolking av læreplanene bør bli enklere enn med Kunnskapsløftet.

  1. Det gjøres en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet for å vurdere hvilke områder det er behov for å videreutvikle, herunder verktøy for å vurdere elevenes læring og støtte til skolebaserte vurderingsprosesser.

Kommentar: Støttes!

  1. Andre innspill som ikke er dekket av stikkordene over
  • Behov for strukturelle endringer: Buskerud fylkeskommune støtter utvalgets vektlegging av livsmestring og folkehelse og mener dette kan bidra til bedre mestring for mange elever. For den elevgruppen som av ulike grunner står i fare for å falle utenfor læringsfellesskapet av sosiale, psykologiske eller faglige grunner, er endret innhold i læreplanene ikke tilstrekkelig. Selv om strukturelle endringer er utenfor utvalgets mandat, vil vi peke på at det er nødvendig med strukturelle tiltak som gir disse elevene alternative opplæringsløyper, læringsarenaer og veier ut av skolen og inn i samfunnet. De skal også opplever mestring og være i stand til deltakelse i samfunns- og yrkesliv. Fremtidens skole bør være en skole for alle, og dette bør komme til syne i forslagene.
  • I forslaget beskrives en krevende lærerrolle i fremtidens skole, og det foreslås omfattende kompetanseutvikling for at læreren skal kunne fylle denne rollen. Vi etterlyser en beskrivelse av hvilke roller andre profesjoner i skolen skal ha, både i forhold til læring i fagspesifikke og fagoverskridende kompetanser og i forhold til læringsmiljøet. Hva betyr samspillet med f.eks. rådgiver, helsesøster, psykolog og skolebibliotekar for læring og læringsmiljø? Vi vil her særlig understreke hvor viktig karriereplanlegging er som del av kompetanser for det 20. århundre.
  • Vi støtter utvalgets sterke vekt på opplæring basert på forskning. Siden forskning tar utgangspunkt i praksis som allerede er etablert, risikerer utvalget å overse viktige tendenser i tiden, for eksempel den teknologiske utviklingen, jfr. f.eks. Horizon Report K12 2015. En av disse er nettbasert, fleksibel opplæring, som er et massivt fenomen internasjonalt, særlig i høyere utdanning, men som Buskerud fylkeskommune også har erfaring med i videregående opplæring i eget fylke. Selv om spørsmålet om mulighet til nettbasert, fleksibel opplæring ikke direkte berører innholdet i opplæringen, synes vi det i et fremtidsperspektiv reiser viktige spørsmål som vi savner i resonnementet: Hvor viktig er elevenes møter på skolebygningen eller andre fysiske læringsarenaer i fremtidens læring? Hva slags sosialiserings- og inkluderingsprosesser bør skje på skolen? Kan noe opplæring skje nettbasert, i tilfelle hvor mye? Hva slags konsekvenser har det for fagtilbud, fleksibilitet og progresjon hvis (noe av) opplæring kan skje nettbasert? Hva bør vi holde fast på ved den tradisjonelle skolen, og hva kan vi skrote? Vi mener dette er store spørsmål som den teknologiske utviklingen tvinger fram svar på og som har konsekvenser for hva som er mulig å oppnå  i fremtidens skole. Vi tror de ambisiøse målene som er beskrevet i denne innstillingen, som vi støtter, ikke er mulig for skolene å nå uten et bevisst og målretta  samspill mellom en rekke læringsarenaer, både analoge og digitale.