Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser

Høringssvar fra NTNU ved Forvaltningsutvalget for lektorutdanningene (FUL)

Høringssvar fra NTNU - Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Dato: 14.10.2015
Svartype: Med merknad

Høringssaken er behandlet i NTNUs forvaltningsutvalg for lektorutdanningene (FUL). FUL har delegert ansvar for lektorutdanningene fra Rektor. FUL baserer vurderingene på innspill fra programrådene for lektorutdanningene på NTNU og fra Program for lærerutdanning. Av praktiske årsaker vil Pedagogisk institutt levere eget høringssvar.

NTNU støtter hovedtrekkene i utredningens anbefalinger for hvordan grunnopplæringens fag bør videreutvikles for å innrette elevenes læring mot kompetansekravene i fremtidens samfunns- og arbeidsliv. NTNU er positiv til utvalgets anbefalte struktur for grunnopplæringen med fire fagovergripende kompetanseområder og fire hovedområder for fagspesifikk kompetanse. Økt vekt på dybdelæring og forståelse på bekostning av temabredde i de enkelte fagene, ses som en dreining i riktig retning. Det samme gjelder at det å lære blir betraktet som et eget kompetanseområde.

Utredningen gir også gode beskrivelser av innholdet kompetansebegrepet i skolen og av lærerrollen i fremtidens skole. NTNU støtter utvalgets forslag om å reformulere dagens grunnleggende ferdigheter som kompetanser. Dette er i tråd med finsk læreplan der man ikke har utskilt grunnleggende ferdigheter, men i stedet har nedfelt at mangesidig kompetanse som mål med undervisningen.

Generelt finner vi at det tidvis er vanskelig å skille mellom hvilke trinn i opplæringen det er snakk om i de ulike beskrivelsene av behov for fornying i elevenes i elevenes kompetanseutvikling.

 

Innspill til utredningens beskrivelser av fagovergripende kompetanser

Det kan vurderes om ikke multiliterasitet (jfr. multimodalitet) kan framheves i de fagovergripende kompetansene. Det kan åpne for at undervisningen skal foregå gjennom varierte og multimodale arbeidsmetoder.

Digital kompetanse er i utredningen sett på som en fagovergripende kompetanse som er relevant på tvers av fagområder, samtidig som det griper inn i alle fagområder. Oppfatningen av digital kompetanse i kapittel 2 virker noe uklar. Utvalget påpeker at det er viktig å se på hvilke digitale verktøy og situasjoner som er viktige for enkeltfagene, men begrepet digital kompetanse har liten mening på verktøynivå. Å håndtere bruk av digitale skrive- eller regneverktøy eller å kunne bruke søkemotorer er ikke digital kompetanse. Digital kompetanse innebærer grunnleggende forståelse for

 

hvordan teknologien virker. Uten en slik forståelse kan elevene fort bli avhengige av andre for å utføre arbeidsoppgavene sine og ende opp som ”teknologigisler”. Dette kan motvirkes ved å ta teknologien inn i skolen og gi elevene opplæring i hva som får teknologien til å virke. Mulighetene som IKT gir for at elevene skal bruke sine kreative evner i arbeidet med fagene og for å utrykke seg kreativt, taler også for at elevene bør få mer teknisk IT-kunnskap i skolen.

 

Innspill til utredningens beskrivelser av fagspesifikke kompetanser

Knyttet til fagområdet matematikk, naturfag og teknologi

NTNU støtter at matematisk kompetanse bør styrkes. Utredningen oppgir at styrkingen skal skje gjennom en synliggjøring av denne kompetansen i andre fag, og at elevene jobber med faget i flere relevante sammenhenger, fortrinnsvis i naturfag og samfunnsfag. For eksempel vet vi at elevene kan få god trening i matematikk gjennom å velge fysikk i videregående skole. I tillegg skal en få elevene interesserte i matematikk ved å framheve nytten av faget. Det er likevel vanskelig å se noe særlig nytt i dette, da det gjøres mye av dette i dagens skole også. Denne tilnærmingen for å heve matematisk kompetanse er ikke tilstrekkelig for å øke dybdeforståelsen. I tråd med utvalgets vektlegging av behovet for dybdelæring, trengs det etter NTNUs syn sterkere virkemidler.

Som Ludvigsen-utvalget påpeker blir informatikk stadig viktigere innenfor de klassiske naturvitenskapelige fagene. Dette taler for at dette faget må styrkes i framtidig lærerutdanning.

 

Knyttet til fagområdet språk

Behovet for styrking av språkfag med større dybdeorientering begrunnes godt i utredningen, og NTNU støtter utvalgets anbefaling om å tilby fremmedspråk tidligere i opplæringsløpet. NTNU er derimot skeptisk til forventningen om at et tettere samvirke mellom språkfagene gir grunnlag for at det samlede timeantallet kan justeres ned. Dette synes lite forenlig med behovet for å styrke språklærings- og kommunikasjonsaspektene ved språkfagene. NTNU er positiv til at det arbeides for et mer enhetlig begrepsapparat innenfor språkfagene for å støtte elevenes språklæring, men tror ikke en styrking av språkfag er realistisk dersom timetallet reduseres som resultat av dette (selv om det innføres tidligere start for fremmedspråk på barnetrinnet).

NTNU er urolig for at norskfaget kan bli snevret inn til et mer begrenset språk- og kommunikasjonsfag i fremtidens skole. Faget begynner endelig å ta form som et literacy- og kompetansefag i vid forstand. Arbeid med litteratur og kultur innebærer ikke pugging av epoker og forfatterskap, men forståelse av samspillet mellom ytringer, individer og samfunn – i fortid og samtid. Norskfaget utvikler nettopp de kompetansene fremtidens skole etterspør: lese- og skrivekompetanse, kritisk tenkning, analytiske ferdigheter, metakognisjon, empati, kreativitet, engasjement og deltakelse. Tekstfaget norsk viser at disse kompetansene er språklig fundert – at både faglig innsikt, identitet, kultur, empati og demokratisk deltakelse former og formes av våre språklige praksiser.

 

Knyttet til samfunnsfag og etikkfag

NTNU er positiv til at disiplinfagenes egenart vektlegges og at samfunnsfag og etikkfag blir viktig i utredningen. De humanistiske perspektivene i historiefaget synes likevel ikke tilstrekkelig beskrevet i utredningen. Ludvigsen-utvalgets vektlegging av historie som samfunnsfag kan også svekke verdien av språk og kultur som har stått sterkt i historiefaget. NTNU savner vektlegging av historiefagets betydning for barn og unges danning.

 

 

Knyttet til fagområdet ”praktisk-estetiske fag”

NTNU foreslår at begrepet “praktisk og estetiske fag” endres til “kunstfag og kroppsøving”. De tre andre fagområdene har navn som peker mor faglighet, mens “praktiske” og “estetiske” ikke er fag, men beskrivende adjektiver som kan brukes på alle fagområdene. Å bruke begrepet “praktisk og estetiske fag” blokkerer for en viktig innsikt som gjennomsyrer NOU2014:7, nemlig at all læring har emosjonelle og sosiale aspekter. Dette peker mot at all undervisning til dels bør være estetisk, i betydningen sanselig. Betegnelser som viser til fagligheten synes bedre ved at det er mer åpnende og i tråd med fagfeltets egne språkbruk.

I forbindelse med fornyelse av fag i rammen av fire fagområder, anbefales det å vurdere hvilke kunstfag som bør inngå, både på grunnlag av dokumentert effekt på læring og som kunstfag i sin egen berettigelse.

Ludvigsen-utvalget argumenter godt for betydningen av de sosiale og emosjonelle aspekter ved læring. NTNU mener det kan vurderes om betydningen som lek og kroppslig og skapende arbeid har for læring bør nevnes tydeligere. I finsk ny læreplan (2016) framheves til sammenligning at ”Undersøkende og problembasert arbeid, lek, bevegelse, bruk av fantasi og kunstnerisk virksomhet utvikler abstrakte kunnskaper, kritisk og kreativ tenking samt evner til å praktisere sine kunnskaper.” Anerkjennelse av kroppslig læring kan være en nøkkel for å heve statusen til yrkesfag, kunstfag og kroppsøving.

  

Med hilsen

John Brumo

Leder av forvaltningsutvalget for lektorutdanningene på NTNU