Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser

Høringssvar fra Dramaseksjonen ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Drama og lek i Fremtidens skole

Dato: 15.10.2015
Svartype: Med merknad

Drama og lek i Fremtidens skole

Høringsuttalelse til Ludvigsen-utvalgets utredning NOU 2014:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

På bakgrunn av utredningens vektlegging av fagfornyelse og læreplanutvikling med de fire kompetanseområdene som grunnlag, ønsker vi som arbeider med drama i barnehagelærerutdanningen å rette fokus mot lekens betydning for barn. Vi vil påpeke at man bør se på sammenhengen mellom barnehagens rammeplan og de nye fagplanene som skal utvikles for grunnskolen.

Barns lek danner grunnlaget for all læring, og dramafaget er faget der barnas lekkompetanser tas i bruk for å utvikle gode samspillsevner, og for å utvikle barnas evner og egenskaper. Lek og barnekultur er den plattformen all læring utgår fra.

Det er med undring og uro vi registrerer at leken ikke er nevnt i utredningen, verken som konkret barnekulturell virksomhet, eller som en filosofisk overbygning over all skapende og kreativ virksomhet. Leken er barnas erkjennelsesform og den er dypt forankret i barns væremåte.

Faget drama, som fortsatt har en plass i barnehagelærerutdanningen er slått sammen med musikk og kunst & håndverk i kunnskapsområdet KKK (Kunst, kultur og kreativitet). I dagens grunnskole har dramafaget ingen selvfølgelig plass, men vi mener det er på høy tid å se at nettopp dette faget gir elevene grunnlag for å utvikle alle de fire kompetanseområdene i Fremtidens skole: 

  1. Fagspesifikk kompetanse i drama vil gi elevene kunnskap om seg selv og samspillet med andre elever gjennom å bruke sin egen kropp og stemme, og gjennom å forholde seg bevisst til bruk av rom, disponering av tid, fremføring av ulike tekster og fortellinger. Leken er en vital drivkraft i barns læring gjennom hele barndommen, og kan utvikles gjennom drama.
  1. Dramafaget er et didaktisk fag som har lang tradisjon i å tilby ulike arbeidsmåter for å levendegjøre andre fag. Det er å lære gjennom handling (learning by doing) som utgjør dramafagets metodologi og didaktiske styrke. Dramafagets arbeidsmåter støtter elevenes egen lekkompetanse og gir dem kompetanse i å lære gjennom handling.
  1. Som kunstfag og metodefag vil drama gi elevene kompetanse i å utforske ulike tema i skolens kunnskapsområder og å skape sitt eget uttrykk for dette i form av uformelle visninger for hverandre, og mer utviklede forestillinger for et større publikum. Utforskning gjennom lek og skapende virksomhet følger barnets alder, modning og egenart gjennom hele skoleløpet.
  1. Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta står helt sentralt i dramafaget. Det er gjennom innlevelse, samspill, gruppedynamikk og et rikt repertoar av uttrykksformer og sjangre at dramafaget har sin styrke.

Som et av de "vanskjøttede" estetiske fag i skolen trenger dramafaget en ny rolle og status i Fremtidens skole. Dramafaget må gjeninnføres i lærerutdanningen. Dette haster, da vi nå ser en utarming av den dramafaglige kompetansen i skolen. En egen fagplan for grunnskolen, med klar progresjon gjennom hele utdanningsløpet, fra barnehagen og til videregående skole må utarbeides.

Dette er vår klare anbefaling til det videre arbeidet med Fremtidens skole, og vi forventer at dramafaget blir representert i de kommende faggruppene for læreplanutvikling.

Hilsen dramaseksjonen ved DMMH

v/ Lise Hovik
Førsteamanuensis, ph.d. i drama/teater

Vedlegg