Høringssvar fra Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Buskerud slutter seg i det vesentligste til utvalgets forslag til nytt kapittel 9a i opplæringsloven. Fylkesmannen vil særlig fremheve som positivt at barnekonvensjonen skal implementeres ytterligere inn i opplæringslovens bestemmelser, samt den økte ivaretagelsen av barneperspektivet i nytt kapittel 9a.

Fylkesmannen i Buskerud er enig med utvalget i at elevens rettighet bør konkretiseres ytterligere, og er av den oppfatning at utvalgets forslag vil sørge for dette. Videre ser Fylkesmannen i Buskerud det som positivt at handlingsplikten og aktivitetsplikten i nåværende § 9a-3 slås sammen til en mer tydelig aktivitetsplikt for skolene. Det er vårt inntrykk etter tilsyn og klagesaker at skolene har hatt vanskeligheter med å skille mellom handlingsplikten og vedtaksplikten, og vi ser det derfor som positivt at dette forenkles.

Fylkesmannen ser at selve klageinstituttet i disse  sakene vil endre seg dersom skolens vedtaksplikt fjernes til fordel for en aktivitetsplikt. Fylkesmannen er enig i at dette vil kreve endringer i dagens klageordning. Fylkesmannen er imidlertid usikker på om det er det beste alternativet å legge førsteinstansbehandlingen til Barneombudet. Fylkesmannen stiller spørsmål ved om det ikke ville være en bedre løsning å opprette et eget organ (for eksempel et eget elevombud slik det også er foreslått) til dette formålet, eventuelt å legge klagebehandlingen til Utdanningsdirektoratet eller la den forbli hos Fylkesmennene slik den er i dag. Fylkesmannen i Buskerud ser at det er et forbedringspotensiale hva gjelder Fylkesmannens klagesaksbehandling i disse sakene, men er likevel av den oppfatning at det er stor kunnskap om regelverket i embetene. Videre har embetene god kjennskap til sektor, samt god lokalkunnskap. Fylkesmannen ser utvalgets argument om at likebehandling er viktig, og at en sak skal behandles likt uavhengig av hvor i landet i eleven bor. Fylkesmannen er likevel i tvil om det er heldig å overføre førsteinstandbehandlingen til et organ som er plassert ett sted i landet, når det allerede finnes kompetanse i disse sakene i det enkelte fylket. Fylkesmannen er usikker på om det vil oppleves som et lavterskeltilbud av elever og foreldre når ombudet ikke er lokalt.

Fylkesmannen er videre usikker på om det er hensiktsmessig å legge en eventuell klagebehandling til en egen nemnd fremfor å fortsatt ha klagemulighet innenfor forvaltningen. Fylkesmannen ser imidlertid utvalgets bekymring for at det kan påvirke Barneombudets uavhengige stilling dersom de blir underlagt et forvaltningsorgan.

Fylkesmannen i Buskerud stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig å dele klagemyndigheten og tilsyns/veiledningsmyndigheten mellom ulike organer. Dette vil kreve en stor grad av samordning mellom organene. Fylkesmannen ser også for seg at det kan være saker der det er tvil om det er en klagesak eller et ønske om veiledning, og er av den oppfatning at disse gråsonene må klargjøres nærmere.

Hva gjelder tilsynsmyndigheten, ser Fylkesmannen i Buskerud at denne etter utvalgets forslag blir liggende hos fylkesmannsembetene. Vi viser her til vår bekymring for å dele klagemyndigheten og tilsynsmyndigheten mellom ulike organer, med de muligheter for ytterligere byråkratisering dette medfører. Fylkesmannen håper det vil bli utredet ytterligere hvordan grensene her skal trekkes, samt hvordan gråsonetilfeller skal håndteres.

Hva gjelder klage- og tilsynsmyndighetenes anledning til å ilegge administrative sanksjoner og reaksjoner, ser Fylkesmannen forslaget som positivt. Fylkesmannen mener imidlertid at det er viktig at det fra sentralt hold utarbeides en felles standard, slik at det blir lik reaksjon for lik overtredelse. Fylkesmannen anser at pålegg om tiltak antakelig vil være den mest aktuelle reaksjonsformen i de fleste tilfeller, men ser det som positivt at det også kan benyttes andre sanksjoner. Vi mener imidlertid som nevnt at det bør lages en felles standard for i hvilke typer situasjoner den enkelte  reaksjon er aktuell. Fylkesmannen i Buskerud er enig med utvalget i at stansing som reaksjon vil være mindre aktuell, da stansing/stenging av en skole vil hindre elevenes rett og plikt til opplæring.