Høringssvar fra MOT

Høringsuttalelse – NOU 2015:2 Å høre til

1. Innledning

MOT er en ideell stiftelse, grunnlagt i 1997. I dag når MOT 65 000 ungdommer gjennom programmene MOT i Ungdomsskolen, MOT i Videregående og MOT i fritid.

MOT er et konsept som styrker ungdoms mot, bevissthet og inspirasjon – til å leve, til å bry seg og til å si nei. MOT har et helhetlig og langsiktig fokus på både liv og samfunn, og skaper gjennom dette mer robuste ungdommer, tryggere miljø og varmere samfunn. MOTs programmer og tiltak har en bred tilnærming, hvor eierskap hos lokalsamfunnets ungdommer, ledere og rektorer er essensielt for å oppnå målet om et godt oppvekstmiljø.

For alle MOTs 4100 medarbeidere er det et overordnet mål å bidra til en bevisstgjøring og en felles forståelse for viktigheten av å ta vare på seg selv og de rundt seg. Resultatet blir en kultur hvor alle tar ansvar for seg selv, der alle er med og der ingen faller utenfor.

De mange empiriske undersøkelsene supplert med analyser av brev, intervju og uformelle tilbakemeldinger fra både ungdommer og skolepersonell, viser alt i alt at MOT har klart å realisere sin målsetting om å bevisstgjøre ungdom, fremme deres selvtiltro, empati og motstandskraft i et personlighetsutviklende og forebyggende perspektiv.

På bakgrunn av dette ønsker MOT å løfte inn noen refleksjoner innspill til utredningen på særlige felter hvor MOT har lyktes godt med valgt arbeidsmetode og strategi.

2. Generelt om utredningen

MOT ønsker å fremheve viktigheten av utvalgets fokus på å bygge et lag rundt eleven, og at man følgelig har et bredt nedslagsfelt for arbeidet med en inkluderende skolehverdag. Det er godt at utvalget fremhever at dette arbeidet må gjøres av flere i fellesskap: arbeidet med å sørge for at den enkelte hører til skriver seg tilbake til en mangfoldighet av roller.

I den forlengelse er det gledelig at utvalget selv viser til frivillige og andre organisasjoners bidrag til denne jobben, og at man slik sett har et lokalsamfunn-perspektiv i arbeidet med at alle skal få oppleve å høre til.

MOT ønsker å ytre sin tilslutning til utvalgets fokus på styrking av skoleeierskap og kompetanseheving på feltet. Vi har sett i arbeid med våre MOT-skoler at dette både er etterspurt av de aktuelle selv og treffende i forhold til et eksisterende behov.

3. Særlig knyttet til «Laget rundt eleven»

MOT ønsker å trekke frem at vi i vårt arbeid ser at både lærere, øvrig personale og skoleledelse ser viktigheten av dette punktet. Det er likevel ofte slik at dette laget rundt eleven raskt blir «redusert» til å omhandle viktige voksne på ungdommers arena. Det er imidlertid vår erfaring at ungdommene sitter med stor makt overfor hverandre og at de ofte er en uutnyttet ressurs i det holdningsskapende arbeidet.

3.1 Tid til det viktigste

MOT-øktene inkluderer elevene i programmet på en slik måte at elevene opplever at det er «deres» timer. Hver økt består av en gjennomarbeidet og systematisk oppbygning med manus som gir en god ramme for økten. Øvelsene og diskusjonstemaene engasjerer elevene på en slik måte at de former timene etter det behovet som eksisterer i klassen. Det er rom for dialog mellom elevene, noe som skiller seg fra en ellers gjennomplanlagt og fagpreget skolehverdag. Det skapes dermed en utvidet bakgrunnsforståelse mellom elevene, og ofte også mellom elev og lærer.

MOT-besøkene fungerer som et felles referansepunkt for elevene. Her får de prøve seg på forskjellige øvelser, rollespill, leker, bevistgjøringssamtaler og gruppearbeid. Her må elevene samarbeide og fokusere positivt. De får et felles begrepsapparat som gjør det enklere å sette ord på følelser og situasjoner slik at det blir enklere å forstå hverandre.

Den felles opplevelsen som MOT-besøket er skaper nettopp felles og annerledes opplevelser i skolehverdagen, og gir elevene et felles rammeverk for hvordan klassemiljøet bør være. Den tydelige regien og profesjonaliteten bak manuset tilknyttet de ulike besøkene i MOT-programmet gjør at ungdommene opplever MOT-timene som «sine» timer. «Tid til å snakke om det å være ungdom» ble det sagt av en ungdom ved en MOT-skole. En time hvor man ikke skal måles etter prestasjon, og hvor det ikke går an å svare «feil».

MOT-øktene blir en arena for å øke forståelse for ulikhet og forskjellighet, en arena for å forstå hvor stor påvirkningskraft en har ovenfor hverandre og ringvirkningene av egne handlinger. En slik arbeidsmåte er i forkant av selve mobbeproblematikken. Slik kan en minimere tilfellene hvor noen opplever en ensom og tung ungdomstid, forårsaket av at noen som ikke forstod rekkevidden av egne handlinger. Dette er en bevisstgjøring begge parter vil dra nytte av at har vært muliggjort gjennom en slik arena. Hvis en skal oppnå dette, må det finnes tid i skolehverdagen til det.

 3.2 Ungdommer som ansvarlige kulturbyggere

En ringvirkning av å ha et slikt konsept innlemmet i skolehverdagen er at ungdommene ansvarliggjøres overfor hverandres ve og vel. En styrke ved en slik tilnærming til ungdommene er at mange ungdommene tar dette ansvaret når det blir gitt. Det ligger makt hos den enkelte ungdom. Forskjellen på 8 eller 7 venner er ikke så stor, men forskjellen på 1 eller 0 er enorm.

"MOT til å bry seg" er en av MOTs tre grunnverdier og det å inkludere er kanskje det mest sentrale elementet i øktene. Her brukes øvelser, rollespill, bevisstgjøring og ung til ung-formidling. Konseptet "Ungdom med MOT", der eldre elever skoleres og har MOT-økter og tilstedeværelse for yngre elever, forsterker akkurat dette elementet på MOT-skolene. "Ungdom med MOT" er obligatorisk ved MOT-skoler og tiltaket kvalitetssikres gjennom implementeringsstrategien til MOT.

Det å benytte ungdommene som kulturbyggere er svært effektivt. Ung til ung-formidling har stor påvirkningskraft. Det er viktig å ta denne måten å bygge og forsterke positive kulturer på alvor, og at man i den forlengelse må skape et system rundt den ungdommen som aktivt brukes som ansvarlig kulturbygger.

Gjennom Ungdom med MOT skapes det en arena hvor flere ungdommer får bidratt til å skape en trygg og positiv kultur på sin skole, noe både de selv og alle andre elever ved skolen drar stor nytte av. Det kan imidlertid være en tøff oppgave å vise det lille ekstra motet til å bry seg om de som er utenfor eller sette en stopper for dårlig behandling av medelever. Det er derfor avgjørende at det bygges et system rundt de elevene som blir tydelige kulturbyggere. Dette opplever MOT å i stor grad ha lyktes med i modellen Ungdom med MOT. Disse ungdommene mottar både skolering og oppfølging. 

Ungdom med MOT er et eksempel på en konkret og gjennomarbeidet måte å benytte elever i kulturbygning på. Elevene fungerer som positive rollemodeller for hverandre. Gjennom å være en slags uoffisiell fadderordning som strekker seg gjennom hele skoleåret, og som er en del av den helhet MOT-programmet utgjør, oppnår man at det er kult å være en som bryr seg om andre. Vi ser at dette kan være med på å sette en positiv standard for de etterfølgende kullene.

3.3 Skolen som samfunnsbygger

Skal en oppnå det overordnete målet med en inkluderende skole hvor alle opplever å høre til, mener MOT det er viktig å se på institusjonen skole som en arena for samfunnsbygging. Dette innebærer å behandle skolen som en læringsarena for mer enn fag, og som ansvarlig for mer enn fag. Det er imidlertid en kjensgjerning at lærere og andre ansatte ved skolen har en allerede hektisk arbeidshverdag. Derfor er det en stor suksessfaktor for MOT at MOT-programmet gjennomføres av utvalgte, skolerte medarbeidere som har det som en del av stillingsprosenten sin å drive MOT-arbeid. I de tilfeller hvor denne MOT-medarbeidere er en lærer ved skolen vil det i praksis bety at læreren har mindre å gjøre av arbeidet direkte knyttet til et fag, og en egen avsatt del av stillingen som går til dette arbeidet. Dette gjør at MOT-timene blir gjennomført til planlagt tid, og elevene sikres en langsiktighet og kontinuitet i det holdningsskapende arbeidet.

Skolen må være en læringsarena for det å akseptere forskjellighet – både når det gjelder faglige ferdigheter og sosialt. Hovedmålet til MOT på gruppenivå er det å bidra til trygge ungdomsmiljø der forskjeller aksepteres og ungdom gjør hverandre verdifulle.

Gjennom MOTs metoder bevisstgjøres elevene på hvorfor det er viktig å akseptere forskjeller og at det er viktig å være seg selv. En av MOTs tre grunnverdier er "MOT til å leve". Verdien handler om å leve det livet man selv vil og finne motet til å være seg selv. Det felles rammeverket MOT skaper for elevene og klassemiljøet bidrar også til at disse forskjellene er noe som dyrkes frem istedenfor å undertrykkes.

3.4 Å skape en positiv kultur

MOT vil påpeke viktigheten av å ikke bare se på effekten av å motvirke mobbing, men også effekten av å skape en positiv kultur som fremmer trivsel. Mobbing og effekten av dette må sees i sammenheng med trivsel. Effekten av mobbing, hvis en ikke trives, er nok langt verre enn effekten av mobbing, hvis ulike faktorer bidrar til økt trivsel. Elevundersøkelsen viser at sammenheng mellom mobbing og mistrivsel, er på mellom 0.3 og 0.4 (Pearsons r), noe som viser at det å oppleve mobbing ikke er ensbetydende med å mistrives på skolen. Dette viser at det er viktig å fokusere på å bedre skolemiljøet for å øke trivselen, i tillegg til a minimere tilfeller av mobbing.

Forskning så langt har i all hovedsak undersøkt alle individer som opplever mobbing som én gruppe, og dermed gått glipp av forskjellen mellom elevene som til tross for mobbing trives på skolen, sammenlignet med de som både blir mobbet og i tillegg ikke trives. Vi trenger longitudinell forskning som utreder hvorvidt trivsel er en medierende faktor på den negative effekten av mobbing. Per i dag er dette ikkeeksisterende eller begrenset. Hvis vi klarer å ha to tanker i hodet samtidig, både å redusere mobbing, og samtidig styrke faktorer som øker trivselen til elevene for å bygge nettverk og robusthet, vil vi øke effekten av dette arbeidet. En kan anta at personer som både er utsatt for mobbing og samtidig scorer lavt på trivsel, opplever flere negative effekter av mobbingen, sammenlignet med de som til tross for at de opplever mobbing trives på skolen og i klassen.

4. Frivillige og andre organisasjoner

Å gi alle barn og ungdom en oppvekst preget av trygghet hvor en føler seg sett og akseptert er et arbeid som har ringvirkninger langt utover den enkelte – det har som kjent konkrete følger for samfunnet for øvrig. Dette fordrer en helhetstankegang, som ikke gir ansvaret for en trygg og god oppvekst isolert og alene til skolen; det må være rom for frivillige og andre organisasjoners bidrag inn mot skolen.

Som en forlengelsen av det ovennevnte ønsker MOT å trekke frem en flertallsmerknad avgitt til Statsbudsjettet 2014. Merknaden gjengis i sin helhet. Uthevinger er foretatt av MOT.

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, påpeker at selv om Norge et godt land å bo i, sliter mange ungdommer med problemer knyttet til blant annet psykisk helse, rus og mobbing. Mange unge vil og kan være ressurser og forbilder for andre, og flere organisasjoner jobber med å mobilisere ungdom til slik frivillig og tidlig forebyggende innsats, eksempelvis organisasjonen MOT. I tillegg til å være viktig for enkeltungdommer og ungdomsmiljøer, er slik innsats viktig for å bygge trygge og sterke lokalsamfunn. Flertallet vil legge til rette for at tredje sektors mulighet til å bidra i dette arbeidet styrkes. Mange gode offentlige støtteordninger er i dag innrettet for å oppnå avgrensede faglige eller sektorpolitiske mål. Dette medfører at organisasjoner som har en helhetlig tilnærming til ungdom og forebygging enten må bruke mye av sine begrensede ressurser på å orientere seg i ulike, gjerne prosjektbaserte, støtteordninger, eller man møter i verste fall stengte dører i møte med myndigheter og tilskuddsordninger. Organisasjonenes potensiale kan da ofte bli for dårlig utnyttet. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil ha en politikk der ildsjeler i norske lokalsamfunn i større grad kan bidra i samarbeid med det offentlige og andre aktører»

Det er viktig at Departementet i oppfølgingen av denne Stortingsmeldingen anerkjenner og ser det viktige bidraget andre aktører kan gi i arbeidet med å styrke skolenes eget arbeid på feltet. Programmer som MOT kan være et viktig verktøy for en skoleleder, både på kommunalt nivå og for den enkelte skole og dets nærmiljø. Da er det viktig at man gjør det mulig for slike initiativ og aktører å drive på forsvarlig vis, og at man legger til rette for slike bidrag i det holdningsskapende arbeidet.

MOT opplever at alle tiltak som fungerer og som rent faktisk bidrar til å løfte ungdommers robusthet og evne til å ta vare på seg selv og de rundt seg er kjærkomment blant landets skoleledere. Da er det viktig at dette ikke bare blir løftet frem som gode bidrag, men at det helt konkret følges opp med driftsmidler. MOT ønsker avslutningsvis å fremheve at den verdi det er å kunne benytte seg av bidrag «utenifra» må gjenspeiles i tilskuddsordningene for feltet. Ved å anerkjenne frivillige og andre organisasjoners bidrag til dette feltet vil arbeidet med å skape et godt oppvekstmiljø og et trygt lokalsamfunn nå nye høyder.