Høringssvar fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland

Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Dato: 19.06.2015

Svartype: Med merknad

Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland har godkjent følgende innspill til høringen.

Det angis følgende innspill til kapittel 20.2 «områder som bør prioriteres for forskning»

Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland er oppmerksom på at Nordland fylkeskommune har innlevert et grundig høringssvar til innstillingen «Å høre til» fra Djupedalsutvalget. Rådet ser imidlertid alvorlig på at det er kunnskapshull om mobbing av barn med nedsatt funksjonsevne og avgir følgende høringsvar.

Statens Folkhälseoinstitut i Sverige publiserte i 2012 rapporten «Hälsa och välfärd hos barn og unga med funktionsnedsättning» som bygger på en undersøkelse gjennomført i 2011 av Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap. Undersøkelsen het ”Hälsa och välfärd bland barn och ungdom i de nordiska länderna” der det ble innhentet data om helsen til 10.000 barn med funksjonsnedsettelser, deriblant 3.000 norske og 3.000 svenske barn. I den svenske rapporten oppgis det at 19 % av barn med neuropsykiske funksjonsnedsettelser og 17 % av barn med alvorlige nedsatt fysisk funksjonsevne opplever at de blir mobbet. Utvalget oppgir på s 72 tall fra Wendelborg (2015) som viser at rundt 7,5 % av norske barn oppgir at de blir mobbet minst 2 eller 3 ganger i måneden.

Det refereres i innstillingen til forskjellige norske undersøkelser som antyder at forhold i Norge kan ligne på det som skjer i Sverige. Det vil si at forhold for barn med nedsatt funksjonsevne er enda verre enn det som ses på som svært negativt for funksjonsfriske barn. Flere plasser i innstillingen vises det til at det er gjort lite forskning på mobbing av barn med nedsatt funksjonsevne. Det påpekes også at det er lite forskning på kryssdiskriminering av barn som kan være stigmatisert av flere årsaker, for eksempel innvandrerjenter eller homofile med nedsatt funksjonsevne, samtidig som det påpekes høyere forekomst av mobbing blant disse barna.

 

Når utvalget påpeker på s. 163 at det er behov for en samordning og økt fokus på skolens normer og verdier ser Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland med bekymring på den manglende forskningen. Regjeringen anmodes derfor om også å prioritere forskning på mobbing av barn med nedsatt funksjonsevne og på kryssdiskriminering. Det å analysere den norske dataen fra den nordiske undersøkelsen kan være en fin plass å starte arbeidet. Da vil man kunne finne mer spesifikke løsninger enn de generelle tiltak som er foreslått for å motarbeide diskriminering på bakgrunn av kjønn, seksualitet, etnisitet, funksjonsnedsettelse, religion og andre årsaker. Vi tillater oss å understreke utvalgets kommentar på s. 106 i innstillingen at det er «enda en vei å gå for å oppnå inkludering i skolen.»