Høringssvar fra Tromsø kommune

12. Fra menneskerettigheter til praksis

 

• Barnekonvensjonen må implementeres bedre innenfor utdanningssektoren.
• Det må utarbeides en nasjonal handlingsplan for trygge oppvekstmiljøer uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering for barn og unge.
• Staten skal fortsatt ha en nullvisjon og nulltoleranse når det gjelder krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i norsk skole.
• Sektormålet for arbeidet «Elever skal ha et trygt og inkluderende skolemiljø» må brukes i alle tilfeller og forankres i sektoren.
• En ny statlig satsing på en Inkluderende skole uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.

 

Uttalelse fra Tromsø kommune:

Barnekonvensjonen er ratifisert av Norge, og det er en selvfølge at prinsippene her også må være gjeldene innenfor utdanningssektoren.

Tromsø kommune støtter forslaget om utarbeidelse av en nasjonal handlingsplan. En slik handlingsplan må utarbeides som et digitalt verktøy som er lett tilgjengelig for både elever, foreldre, lærere, skoleledere og skoleeiere.

Tromsø kommune gir sin tilslutning til de øvrige forslag i dette kapitlet.

 

 

 

 

13. Arbeid med å fremme et trygt skolemiljø og forebygge krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering

    

Skolekultur:      

• Prinsippene i barnekonvensjonen, inkludering og sosial tilhørighet innarbeides tydelig i generell del av læreplanverket.
• Det må utarbeides et nytt inkluderingsbegrep for en mangfoldig skole.
• Menneskerettighetsopplæringen i fag må styrkes.
• En ny satsing knyttet til psykososialt skolemiljø må ha forebygging av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering knyttet til diskrimineringsgrunnlagene som et særskilt innsatsområde. Det er nødvendig med systematisk arbeid rettet mot dette i skolen.
• Sametinget må i samarbeid med Utdanningsdirektoratet få i oppdrag å utarbeide læremidler og ressurser på samisk som bidrar til å skape et trygt psykososialt skolemiljø, samt vurdere behovet for andre særskilte tiltak for å støtte opp under dette.
• Det må settes av økonomiske ressurser for tilpassing og oversettelse av et skoleomfattende evidensbasert program til samisk. Dette ledsages av en utprøving og effektevaluering.
• Et normkritisk perspektiv må innarbeides i lærerutdanningene, rektorutdanningen og i etter- og videreutdanningene.
• Normkritikk bør innarbeides i relevante læreplaner for fag, og det bør utvikles undervisningsopplegg om normkritikk for elever.
• Bygge opp fagmiljøer med spisskompetanse om krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i skolen knyttet til diskrimineringsgrunnlagene.
• Departementet bør se på ordningen for å gi støtte til organisasjoner som tilbyr kompetanseheving til skoler om trakassering, slik at støtten blir mer forutsigbar

 

Uttalelse fra Tromsø kommune:

Begrepet normkritikk kunne med fordel vært definert nærmere. Hva legger utvalget i dette? Tromsø kommune vil videre påpeke at et normkritisk perspektiv ikke bare bør legges inn i utdanninger relatert direkte til skoleverket slik utvalget foreslår. Det er like viktig at for eksempel leger, helsesøstre og andre som møter barn og unge har et normkritisk perspektiv.

 

Tromsø kommune vil støtte utvalgets forslag om å ha et særlig fokus på kompetanseheving og forebygging av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Her nevnes spesielt diskriminering knyttet til kjønn, religion, innvandrerbakgrunn, seksuell orientering, nedsatt funksjonsevne og urfolk.

 

Utvalgets forslag om et særlig fokus på oversettelse og utarbeidelse av samiske ressurser støttes.

 

 

Eleven på skolen:

• Elevenes forståelse av og kompetanse i hvordan de kan forebygge og håndtere mobbing, styrkes.
• Direktoratet gis i oppdrag å tydeliggjøre kravene i læreplanverket for å styrke elevenes digitale kompetanse, herunder digital dømmekraft.
• Senter for IKT i utdanningen gis i oppgave å videreutvikle et program for digital dømmekraft med virkning fra 2016 til 2018.
• Direktoratet gis i oppdrag å tydeliggjøre sosial og emosjonell kompetanse i læreplanverket som en fagovergripende kompetanse som innarbeides i relevante fag.

 

Uttalelse fra Tromsø kommune:

Tromsø kommune vil støtte de forslagene utvalget kommer med knyttet til eleven på skolen. I Tromsø kommunes lokale IKT – plan er det et særlig fokus på å styrke elevenes digitale dømmekraft.

 

 

Foreldresamarbeid:

• Skoleeierne bør oppfordre skolene til å gjennomføre Utdanningsdirektoratets Foreldreundersøkelse minst én gang per år.
• Departementet bes om å gjennomgå FUGs mandat med mål om å tydeliggjøre oppgavene, med særlig henblikk på økt innsats knyttet til det psykososiale skolemiljøet.

 

Uttalelse fra Tromsø kommune:

I Tromsø kommune gjennomføres Foreldreundersøkelsen hvert år på 5., 7. og 9. klassetrinn. Det har vist seg vanskelig å få høy svarprosent. Det bør vurderes å ta grep som gjør det mer forpliktende for foreldre å delta i undersøkelsen.

 

 

 

 

 

 

 

Brukerorganer:

• Elevorganisasjonen og Utdanningsdirektoratet får i oppdrag å utvikle en kompetansepakke for elever og elevråd som inneholder informasjon om elevers rettigheter, elevdemokrati, tilpasset opplæring, rådenes og utvalgenes rolle og hvordan realisere elevmedvirkning.
• Kunnskapsdepartementet bes å vurdere om driftsstøtten til Elevorganisasjonen bør økes.
• Skoleeiernes og skoleledernes ansvar for at brukerorganene har tilstrekkelig kompetanse, lovfestes i opplæringsloven kapittel 9a.

 

Uttalelse fra Tromsø kommune:

Tromsø kommune er opptatt av elevmedvirkning og elevdemokrati og synes det er en god ide at det utarbeides en kompetansepakke for elever og elevråd. En slik pakke bør også si noe om skoleledelsens plikt til å legge til rette for at elevrådet får gode arbeidsvilkår. Dette er spesielt viktig etter at timen til elevrådsarbeid er tatt ut av fag- og timefordelingen.

 

For at skolens brukerorgan skal fungere etter hensikten er det en forutsetning at de har nødvendig kompetanse. Det bør vurderes om Utdanningsdirektoratet i samarbeid med FUG skal utarbeide en kompetansepakke for brukerorganene (samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg).

 

 

Programmer:

•       Støtten til programmene videreføres.   •       Skolenes generelle kapasitet til endringsarbeid og implementering må bedres. Dette må skje gjennom opplæring av skoleledere og oppfølging av skoleeiere. •       Kunnskapsdepartementet bør inngå et samarbeid med Datatilsynet for å utarbeide en veileder med tiltak for å øke skolenes kompetanse om å behandle personopplysninger.   •       Programmer som i fremtiden skal motta støtte fra Utdanningsdirektoratet, må tilfredsstille følgende nye kriterier for både innhold og kvalitetsutvikling:   –      Programmet må ta høyde for skolens behov. Det betyr at antimobbeprogrammer bør inneholde temaene skjult mobbing, digital mobbing og psykisk helse.   –      Programmene må tilfredsstille føringer som er gitt i aktuelt regelverk, og da særskilt opplæringsloven og personopplysningsloven.   –      Programeierne må kunne vise til innovasjon, nytenkning og mangfold i sin fremtidige utviklingsplan for programmene.   –      De må vektlegge implementering og kvalitetsutvikling.

 

Uttalelse fra Tromsø kommune:

Tromsø kommune vil påpeke at det bør stilles krav om at programmer som mottar statlig støtte må kunne vise til forskning om effekt av programmet.

 

14. Håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i skolen

 

• Det utarbeides en veileder om håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering som bygger på kunnskap om hva som virker, og den nye aktivitetsplikten som foreslås i kapittel 15.

 

Uttalelse fra Tromsø kommune:

En slik veileder må sees i sammenheng med den nasjonale handlingsplanen som foreslås i kap. 12. En veileder vil være en naturlig del av en slik nasjonal handlingsplan. Veilederen må være konkret og bør også være digital. Tromsø kommune har for eksempel utarbeidet en digital verktøykasse mot mobbing i barnehage og skole. Her skal ansatte og foreldre kunne hente tips og ideer i forhold til forebygging, avdekking og tiltak mot mobbing.

15. Økt rettssikkerhet ved tydeliggjøring av opplæringsloven kapittel 9a

 

• Sentrale prinsipper i barnekonvensjonen lovfestes i opplæringsloven kapittel 1 og 9a.
• Innholdet i elevens rett til et trygt psykososialt skolemiljø presiseres i loven, og ulovfestede prinsipper reguleres i § 9A-1.
• Skoleeierens plikt til å sette inn tiltak for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø for alle elever tydeliggjøres i kapittel 9a.
• Elevens rett til et trygt fysisk miljø reguleres i § 9A-2.
• Kravet til systematisk HMS-arbeid og internkontroll knyttet til elevenes skolemiljø i kapittel 9a presiseres i loven.
• Reguleringen av ordensreglement, herunder bortvisning, flyttes til kapittel 9a
• Det foreslås endringer i bestemmelsene om brukermedvirkning, særlig skolemiljøutvalget.
• Skoleeieren gis en lovpålagt plikt til å gi medlemmer i brukerorganene opplæring slik at de kan utføre vervet sitt på en forsvarlig måte.
• Det foreslås en aktivitetsplikt med lovfestede krav til hvordan skoler skal behandle krenkelser av elevene.
• Nulltoleranse for personale som krenker, lovfestes. Det presiseres en skjerpet aktivitetsplikt for skoleeieren og skolen om noen ansatte mistenker eller har kunnskap om at ansatte krenker elever.
• Ansvarsområdet for skolens plikt til å gripe inn i forbindelse med krenkelser presiseres slik at det går frem av loven at plikten gjelder for alle ord og handlinger som krenker en elev og som har sammenheng med skolens virksomhet, deriblant digital krenkelser.
• Det lovfestes et forbud mot gjengjeldelse overfor elever eller foreldre som melder fra om at eleven er krenket.
• Departementet bes om å utrede behovet for rettslig grunnlag for bruk av tvang i grunnopplæringen.

 

Uttalelse fra Tromsø kommune:

Viser til vår kommentar til kap. 12: Barnekonvensjonen er ratifisert av Norge, og det er en selvfølge at prinsippene her også må være gjeldene innenfor utdanningssektoren. Dette inkluderer selvfølgelig opplæringsloven.

 

Tromsø kommune anser at de endringene som foreslås i stor grad er utdypning og presisering av dagens lov- og regelverk, og støtter disse endringsforslagene.

 

Det er spesielt positivt at loven i ny § 9a-7 understreker at elever og foreldre skal involveres i utformingen av plan og tiltak, samt i evalueringen av tiltakene.

 

Tromsø kommune støtter utvalgets forslag om å se nærmere på det rettslige grunnlaget for bruk av tvang i grunnopplæringen.

 

16. Styrket håndheving av brudd på kapittel 9a

 

• Dagens klageordning endres. Gjenstanden for klage endres til krenkelser og om skolen har satt inn tilstrekkelige og egnede tiltak for å sikre at eleven har et trygt psykososialt skolemiljø.
• Førsteinstans er Barneombudet, som er et lavterskeltilbud og behandler klager etter § 9A-10. Barneombudet gis myndighet til å sanksjonere skoleeiere som ikke har gjort nok for å stoppe krenkelsene og sørge for at eleven får et trygt psykososialt skolemiljø i etterkant.
• Barneombudets vedtak kan påklages til Skolemiljøklagenemnda.
• Tilsyn videreføres som i dag, men fylkesmennene bør gjennomføre flere hendelsesbaserte tilsyn. Departementet må sikre at Fylkesmannen har tilstrekkelige ressurser til dette.
• Det lovfestes hjemmel for å pålegge administrative sanksjoner og reaksjoner mot skoleeiere som ikke oppfyller kravene i kapittel 9a, for tilsynsmyndigheten og Barneombudet og klageinstansen.
• Straffebestemmelsen i kapittel 9a videreføres.
• Det lovfestes en oppreisningsordning for krenkelser dersom skolen ikke har gjort nok for å forebygge, avdekke eller håndtere krenkelser. Dette blir erstatning for ikke-økonomisk tap på grunn av at skoleeieren eller skolen forsettlig eller uaktsomt ikke har oppfylt plikter i kapittel 9a.
• Bestemmelsen om erstatning på grunnlag av arbeidsgiveransvaret videreføres.
• Departementet bes om å utrede om saksøkere i saker om erstatning på grunnlag av arbeidsgiveransvar bør omfattes av ordningen om fri rettshjelp, og om foreldelsesfristen bør forlenges.
• Det bør etableres et utdanningsrettslig fagmiljø ved et av landets juridiske fakulteter.
• Alle utdanningsinstitusjoner som tilbyr lærerutdanning eller etter- og videreutdanning for lærere eller skoleledere, bør undervise i utdanningsrett.

 

Uttalelse fra Tromsø kommune:

Tromsø kommune stiller seg skeptisk til utvalgets forslag om å involvere Barneombudet som klageinstans. Dette vil innebære å bygge opp et stort nytt byråkrati hos barneombudet. Det vil igjen føre til behov for en kapasitetsøkning hos barneombudet. Videre vil det ta tid å bygge nødvendig kompetanse. Det foreslås at man heller jobber med å styrke kompetansen hos fylkesmannen for å jobbe godt med slike saker. Tromsø kommune opplever også at det er viktig med geografisk nærhet til klageinstansen. Mange foreldre får veiledning fra Fylkesmannen i slike saker, og for noen vil terskelen for å søke veiledning og /eller klage kunne bli høyere når klageinstansen er barneombudet lokalisert i Oslo.

 

Det vil potensielt kunne bli uklarheter rundt hvem som skal håndtere hva i klagesaker. Det er en fordel at klageinstansen er den samme som tilsynsmyndigheten. Når Fylkesmannen på bakgrunn av en klage iverksetter hendelsesbasert tilsyn er de allerede godt kjent med saken gjennom klagebehandling, og det bidrar til at tilsynet blir mer effektivt.

 

Tromsø kommune støtter utvalgets forslag om å etablere et utdanningsrettslig fagmiljø ved et av landets juridiske fakulteter. Vi ser også at det kan være behov for at utdanningsinstitusjonene underviser i utdanningsrett.

 

17. Skoleeierens styring og støtte

• Skoleeierens ansvar for å bygge kapasitet i sine skoler må tydeliggjøres, når det gjelder både regelverksetterlevelsen og det forebyggende arbeidet.
• Tilstandsrapporten til kommunestyret og fylkestinget skal ha en del som omhandler elevens psykososiale miljø, og der den enkelte skoles arbeid evalueres. I tillegg bør alle skolenes planer for arbeid med det psykososiale skolemiljøet forelegges kommunestyret eller fylkestinget.
• Utdanningsdirektoratet gis i oppdrag å revidere og digitalisere veilederen om forsvarlig system etter opplæringsloven § 13-10. Veilederen bør også gi eksempler på hvordan systemet kan brukes i praksis.
• Det bør settes i verk tiltak for å forbedre oppfølgingen av Elevundersøkelsen lokalt.
• PP-tjenestens mandat endres slik at arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling knyttes til opplæringen og det psykososiale skolemiljøet til alle elever. Det bør overføres ressurser fra Statped til skoleeiere for å styrke PP-tjenesten.
• Kunnskapsdepartementet bes om å utrede om det bør utarbeides en veiledende norm for bemanningen i PP-tjenesten.
• Utdanningsdirektoratet får i oppdrag å revidere forskrift til opplæringsloven kapittel 22 slik at sosialpedagogisk rådgivning får en mer forebyggende funksjon.
• Staten bør fortsette med å bidra med midler til etter- og videreutdanning til sosialpedagogisk rådgivning. Det bør settes inn ytterligere tiltak for å øke kompetansen til sosialpedagogiske rådgivere, og departementet bør vurdere om ressursen til sosialpedagogisk rådgivning på skolene bør styrkes.
• Utdanningsdirektoratet bør i samarbeid med Faglig råd for helse- og oppvekstfag revidere læreplanen for barne- og ungdomsarbeiderutdanningen for å forbedre denne yrkesgruppens kompetanse i psykososialt skolemiljø, krenkelser, mobbing og psykisk helse.
• Departementet bør vurdere å lovfeste flere kvalitetssikrende bestemmelser i opplæringsloven for SFO.

 

Uttalelse fra Tromsø kommune: Tromsø kommune mener skoleeiers ansvar kommer tydelig til uttrykk i eksisterende lovverk, og ser ikke behov for ytterligere presisering.

 

Tilstandsrapporten inneholder i dag en obligatorisk del om elevenes læringsmiljø. Her rapporteres det blant annet på resultatene i Elevundersøkelsen, og hvordan disse følges opp på skolene. Vi kan ikke se at det er nødvendig å presisere dette ytterligere. Tilstandsrapporten behandles årlig i kommunestyret.

 

Tromsø kommune gir sin støtte til forslaget om å revidere og digitalisere veilederen til oppll § 13-10. Med konkrete eksempler vil en slik veileder være et nyttig verktøy for skoleeier.

 

Tromsø kommune støtter forslaget om at PP-tjenesten skal jobbe mer med det psykososiale miljøet til alle elever. Dersom PP-tjenesten skal jobbe systemrettet slik utvalget foreslår, forutsetter dette at det gjøres organisatoriske endringer i tjenesten. PP-tjenesten må være mer tilstede ute på skolene.

 

Tromsø kommune ser at det kan være behov for å styrke den sosialpedagogiske ressursen på skolene. Dersom en slik styrking skal gjennomføres bør det vurderes å legge inn slike ressurser også på barnetrinnet.

 

Det er viktig at alle som skal jobbe med barn og unge har nødvendig kompetanse i problemstillinger knyttes til psykososialt skolemiljø, krenkelser, mobbing og psykisk helse. Tromsø kommune vil derfor støtte at dette også blir et fokus i læreplanen for barne- og ungdomsarbeidere.

 

Tromsø kommune støtter utvalget i at SFO er en viktig arena som er med på å skape et trygt psykososialt skolemiljø for elevene. Det kan derfor være fornuftig med noen kvalitetssikrende bestemmelser for SFO.

 

 

 

18. Styrket samarbeid med andre – et bedre støttesystem

 

• Det må foretas en grundig gjennomgang av hele det statlige støttesystemet som veilederkorpsene, de nasjonale sentrene, Senter for IKT i utdanningen og Statped utgjør. En arbeidsgruppe bør utrede hvordan dagens system kan bli et mer relevant, likeverdig og faglig helhetlig støttesystem for alle skoler og skoleeiere.
• Alle kommunene må gjennomgå ansvarsfordeling, oppgaver og tiltak i samarbeid med skolene, skolehelsetjenesten, BUP, barnevern og politi. Målet er å sikre helhet i det kommunale og det statlige hjelpetilbudet til barn og unge.
• Det må bevilges 400 millioner kroner i frie midler til kommunene for å styrke skolehelsetjenesten. Målet er at antallet helsesøsterårsverk skal være i henhold til de veiledende nasjonale normene.
• Alle kommuner bør utarbeide forebyggingstiltak og handlingsplaner mot mobbing og krenkelser på alle arenaene der barn og ungdom er.
• Frivillige organisasjoner må kunne dokumentere at de arbeider aktivt mot mobbing og ekskludering, for å kunne motta offentlig støtte og finansiering.
• Frivillige organisasjoner må sikres driftsvilkår slik at de kan arbeide mot krenkelser og mobbing som et supplement til offentlige innsatser.

 

Uttalelse fra Tromsø kommune:

Tromsø kommune gir sin tilslutning til alle forslagene i dette kapittelet. Det er stort behov for å se på samarbeid mellom de ulike instansene.

 

 

19. Å styrke kompetansen

 

Forslag knyttet til lærerutdanningene:

• Kunnskap om regelverket knyttet til elevens psykososiale skolemiljø blir innarbeidet som tydelige og konkrete læringsutbyttebeskrivelser i alle lærerutdanningene.
• Læringsutbyttebeskrivelsene i grunnskolelærerutdanningene må gjennomgås med sikte på å gjøre disse mer realistiske for studentene. Det må også avklares hvilket nivå studentene skal oppnå kompetanse, ferdigheter og kunnskap på. Dette er i dag utydelig, og læringsutbytteformuleringene i de nasjonale retningslinjene bør gjennomgås og revideres i forbindelse med utformingen av den nye masterutdanningen for grunnskolelærere.
• Det normkritiske perspektivet må integreres i alle lærerutdanningene.
• Rammeplanen for «Lektorutdanningen 8 – 13» bør endres slik at den er tydeligere på at studenten skal kunne legge til rette for et trygt psykososialt skolemiljø og kunne forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.
• Temaet psykisk helse og psykososiale risikofaktorer blir innarbeidet som et emne med læringsutbyttebeskrivelser i alle lærerutdanningene.
• Kompetanse i hvordan lærerne skal forebygge og håndtere digital mobbing, må tydeliggjøres i alle lærerutdanningene.
• Utdanningsinstitusjonene må sikre at den nye femårige masterutdanningen for grunnskolelærere skal ha et sentralt mål om å gi kunnskap, kompetanse og ferdigheter som er avgjørende for å sikre alle elever et trygt psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel, læring og sosial tilhørighet.

 

Uttalelse fra Tromsø kommune:

Tromsø kommune er positiv til utvalgets forslag knyttet til lærerutdanningene. Det er helt sentralt at nyutdannede lærere kjenner til hvilke plikter de har i forhold til elevenes psykososiale læringsmiljø.

 

 

Forslag knyttet til etter- og videreutdanning for lærere:

• Den skolebaserte kompetanseutviklingen bør prioriteres i de fremtidige etter- og videreutdanningstiltakene. Dette betyr at departementet må vri bruken av de statlige kompetansemidlene fra videreutdanning til skolebasert etterutdanning.
• Det bør særlig prioriteres å utarbeide etterutdanningsprogrammer der formålet er å gi lærere kompetanse i å håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, herunder også digital mobbing. Bruk av eksisterende mobbeprogrammer og virksomme tiltak kan være eksempler på slik etterutdanning.
• Klasseledelse må bli et gjennomgående tema og inkluderes som et perspektiv i alle de fagene som lærerne skal ta videreutdanning i.
• Utvalget viser til regjeringens arbeid med å vurdere hvordan en rett og plikt til etter- og videreutdanning kan utformes. Utvalget mener at kompetanse i å skape trygge psykososiale skolemiljøer og handlingskompetanse i å gripe inn når man mistenker at elever blir utsatt for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, bør vurderes som temaer som må inngå i denne plikten.

Uttalelse fra Tromsø kommune:

Tromsø kommune legger i sin plan for etter- og videreutdanning stor vekt på skolebasert kompetanseutvikling. Gjennom satsingen Ungdomstrinn i utvikling har skolene blitt dyktiggjort på dette, og vi ser at skolebasert kompetanseutvikling er med på å løfte kompetansen i hele organisasjonen, ikke bare hos den enkelte lærer. Utvalgets forslag om at dette bør prioriteres i framtidige etter- og videreutdanningstiltak støttes.

 

Egne etterutdanningsprogrammer for å gi lærere kompetanse i å håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering bør inngå som en del i den foreslåtte satsingen Inkluderende skole (se kap. 21).

Forslag knyttet til etter- og videreutdanning for skoleledere:

• Den statlig initierte rektorutdanningen bør videreføres. Kjennskap til regelverket om det psykososiale skolemiljøet og kunnskap om trygger skolemiljø bør tydeliggjøres i utdanningen. I tillegg bør rektorutdanningen gi nødvendig kompetanse i arbeidsrett, og sikre at rektorene kjenner til hvilke faktorer som bidrar til et godt miljø for hele skoleorganisasjonen.
• Statlige myndigheter bør sette høyere måltall for hvor mange skoleledere som årlig får plass på rektorutdanningen. Utvalget foreslår at antallet skoleledere som årlig får plass, settes til 625.
• Det etableres et nasjonalt opplæringsprogram i psykososialt skolemiljø for alle skoleledere.

Uttalelse fra Tromsø kommune:

Tromsø kommune gir sin tilslutning til forslagene knyttet til etter- og videreutdanning for skoleledere.

 

20. Forskning

 

• Norges forskningsråd tildeles 20 millioner kroner over en fireårsperiode til å utlyse forskningsprosjekter som omhandler krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.
• Statlige tiltak som igangsettes, må evalueres i større grad enn i dag.
• Det avsettes øremerkede midler til forskning på mobbing i de samiske skolene.
• Læringsmiljøsenteret får ansvaret for å gjennomføre Elevundersøkelsen. Det skal opprettes en database som administreres av Læringsmiljøsenteret i samarbeid med forskere fra andre miljøer.

Uttalelse fra Tromsø kommune:

Tromsø kommune ser at dette er et område hvor vi har behov for mer forskning, og gir sin støtte til disse tiltakene.

 

21. Inkluderende skole – en ny statlig satsing

• En ny statlig satsing på Inkluderende skole i perioden 2016 – 2023 som omfatter alle nivåer i grunnopplæringen.
• Etablering av et partnerskap for Inkluderende skole der partnerne forplikter seg og blir ansvarliggjort.
• Det utarbeides en strategi for satsingen som også inneholder en plan for implementering.
• Utdanningsdirektoratet og Læringsmiljøsenteret som faglig ansvarlig utarbeider et nasjonalt rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling i samarbeid med andre relevante fagmiljøer.
• Det utvikles mål for satsingen, indikatorer og analyseverktøy for å følge med på skoleeierens og skolens utvikling og måloppnåelse. Skoler som ikke har gode nok resultater, pålegges tettere oppfølging.
• Satsingen må inneholde storskala kapasitetsbygging både for å øke den generelle kapasiteten til skoleutvikling og implementering og for å øke den spesifikke kapasiteten når det gjelder psykososialt skolemiljø, krenkelser, mobbing mv. Kapasitetsbyggingen må være differensiert og tilpasses skolens behov.
• Satsingen skal være forskningsbasert. Arbeidet skal fokusere på 1) å fremme et trygt psykososialt skolemiljø, 2) forebygging og håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering og 3) utvikling av skolen som organisasjon. Arbeidet med å fremme et trygt psykososialt skolemiljø skal bygges på faktorene i del 3: skolekultur, skoleledelse, relasjonsbasert klasseledelse, elevrelasjoner og samarbeid med hjemmet.
• Arbeidet mot digital mobbing skal være gjennomgående i satsingen.
• Støttesystemet må styrkes slik at det kan bistå skolene i det systematiske og langsiktige arbeidet med skolemiljøet.
• Sentrale innsatsområder i satsingen er skolebasert kompetanseutvikling, målrettede tiltak mot det psykososiale skolemiljøet, krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, involvering av elever og foreldre og økt regelverkskompetanse og -etterlevelse.
• Satsingen Inkluderende skole skal ta utgangspunkt i skoleeiers og skolenes eksisterende praksis, og kan kombineres med andre tiltak for eksempel programmer.

Uttalelse fra Tromsø kommune:

Tromsø kommune støtter dette fokuset og synes det er positivt at utvalget foreslår at en ny satsing skal bygges opp etter de samme prinsipper som ligger til grunn for satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Gjennom denne satsingen er skolene dyktiggjort på skolebasert kompetanseutvikling, og de strukturer som er utarbeidet under denne satsingen vil det kunne bygges videre på i en ny statlig satsing på inkluderende skole.

 

Tromsø kommune vil likevel påpeke at det bør gå noe mer tid før det rulles ut en ny statlig satsing. Skolene og skoleeier må få tid til å implementere allerede igangsatte prosesser før nye satsinger igangsettes. Mange kommuner er mist i satsingen på ungdomstrinn i utvikling, og vil ikke være klare for en ny stor statlig satsing før denne satsingen er institusjonalisert i skolene.

 

Det må også påpekes at skoleeiers rolle må ha fokus i en slik satsing. Utvalget peker flere ganger på skoleeiers plikt til å følge opp disse sakene, da må skoleeier ha nødvendig kompetanse og kapasitet til å følge opp.