Høringssvar fra Grimstad kommune/Oppvekst og utdanningsutvalget/Kommunestyret

Følgende høringsuuttalelse ble enstemmig vedtatt i Oppvekst- og utdanningsutvalg, Grimstad kommune 9. juni 2015. Med forbehold om vedtak i Grimstad kommunestyre 22. juni 2015, sendes med dette Grimstad kommunes høringsuttalelse.

Grimstad kommune støtter utvalgets oppfatning og forståelse av hvilke svakheter, mangler og utfordringer man står overfor i norsk grunnskole når det gjelder elevenes psykososiale skolemiljø.

Grimstad kommune støtter de fem målene som NOU - utvalget foreslår.

Grimstad kommune støtter de sju prioriterte områdene som NOU – utvalget foreslår.

Grimstad kommune mener imidlertid at noen hovedutfordringer er ikke tydeliggjort i tilstrekkelig grad i ”Utvalgets prioritering av de viktigste tiltakene”(NOU – sammendragets del 1.5, s 9). Disse er:

1. Krenkelser fra voksne i fritiden, i hjemmene og på skolen - og voksne som rollemodeller

2. Omfang og struktur for samarbeidet med elevene og foreldrene.

1. Krenkelser fra voksne i fritiden, i hjemmene og på skolen – og voksne som rollemodeller

Forebygging av mobbing, diskriminering, trakassering og krenkende ord/handlinger i skolen dreier seg først og fremst om at de ansatte har høy etisk, sosial og faglig realkompetanse, og at de har mot, vilje og evne til å se og handle raskt ved mistanke om og/eller avdekking av mobbing, krenkelser, trakassering og diskriminering, også om dette er utøvd av en voksen på skolen. I stor grad arbeider skolens ansatte allerede med mye og godt forebyggende arbeid gjennom sitt daglige samarbeid med elevene.

Mange elever utsettes imidlertid ofte for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering fra voksne i fritiden og i hjemmene. Her mener Grimstad kommune man finner den største utfordringen fremover, også når det gjelder det psykososiale miljøet i skolen, ettersom elever tar med seg hva de lærer og opplever inn i klasserommene og i friminuttene.

En like stor utfordring for skolens psykososiale miljø er elevenes opplevelse av hva som aksepteres av krenkelser, mobbing, diskriminering og trakassering i samfunnet ellers. Slik adferd ser man i mediene, på ulike nettsteder og i det åpne, offentlige rom ellers. Ofre for denne type uetisk adferd kan være naboer, naboenes barn, politikere, byråkrater, ansatte i politiet og lærere. Mobbeforskermiljøene står på dette feltet ved terskelen til en dypere erkjennelse, nemlig at det er de voksnes krenkelser og adferd man først må ta tak i, ettersom de utgjør viktige deler av mobbingens bakteppe. De voksnes holdinger og adferd i det daglige ser ut til å være sterkt bestemmende for om elever også blir mobbet av medelever. Det er gode eksempler på at forpliktende samarbeid mellom hjemmene, elevene, fritidsledere, offentlige etater (politi, barnevern m fl) øker trivsel, trygghet og kvaliteten på det psykososiale skolemiljøet (j fr Rinkebyskolan, Stockholm).

Grimstad kommune mener det er nødvendig at det videre arbeidet for et godt psykososialt skolemiljø må omfatte omgangs- og oppdragermiljøet som elevene er en del av utenfor skolen.

 2. Omfang og struktur for samarbeid med elevene og foreldrene

Grimstad kommune mener at foreldre som gruppe i større utstrekning enn nå skal ha lovfestet rett til økt innflytelse og medvirkning i skolens arbeid med hovedprioriteringer og planer. Særlig gjelder dette utvikling av skolens psykososiale miljø. De eksisterende ordningene (møtefora, avtaleverk, instrukser i lovverket og forskriftene) gir ikke i tilstrekkelig grad mulighet for reelt, forpliktende samarbeid og reell innflytelse på skolemiljøets psykososiale kvalitet.

Grimstad kommune mener at mer reell elev- og foreldremedvirkning i skolens arbeid for et godt psykososialt skolemiljø bør sikres gjennom de lovendringer som utvalget ellers foreslår.

Den samme retten til økt omfang og utvidet samarbeid og innflytelse nevnt over, bør også gjelde hver elev og hans/hennes foreldre. Man bør derfor utvide foreldrenes mulighet til å møte skolens lærere betydelig oftere enn i dag (innenfor nåværende eller eventuelt nytt avtaleverk og/eller gjennom instruks i lovverk og forskrifter). Dette er nødvendig for at eleven selv og foreldrene skal etablere en reell, forpliktende og konstruktiv vurderings- og samarbeidspraksis om trivsel og faglig utvikling hos den enkelte elev.

Grimstad kommune mener at økt omfang og mer reell elev- og foreldremedvirkning om den enkeltes elev trygghet, trivsel og læring bør sikres gjennom de lovendringer som utvalget ellers foreslår.