Høringssvar fra Fagforbundet

 

 

Kunnskapsdepartementet                                                                              Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO

 

 

Deres ref.	Vår ref / Saksbehandler	Dato:
15/1647	15/2493-4 B08 &13 Kristine Hansen / tlf. 23064349	12.06.2015

 

 

SVAR PÅ HØRING OM NOU 2015:2 Å HØRE TIL

VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ

Fagforbundet viser til sak om høring på NOU 2015:2 Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Nedenfor følger Fagforbundets kommentarer.

 

Utvalget hadde i mandat å behandle dette temaet i forhold til skole, men peker også på betydningen av utfordringene og behovet for tiltak i fritidssektoren og på barnehagefeltet. Fagforbundet er enig i betydningen av dette. Et annet område vi vil nevne innledningsvis er mobbing gjennom sosiale medier og ved bruk av digitale verktøy. Dette er et felt som vi ikke helt overskuer rekkevidden av, derfor krever det en spesiell oppmerksomhet. I begge tilfellene er det hensiktsmessig å legge opp til et bredt samarbeid med relevante miljøer. Barn og unges liv leves ikke stykkevis, derfor må problematikken ses i sammenheng. Mobbing er et samfunnsproblem.

 

Fagforbundet organiserer mange som er ansatt i skole. Dette er ansatte som arbeider i skole og SFO i stillinger som for eksempel barne- og ungdomsarbeidere, vaktmester/byggdrifter, skolesekretærer, i skolehelsetjenesten, som renholdsoperatører eller bibliotekarer. Det er viktig å være oppmerksom på at flere ansatte enn ansatte i undervisningsstillinger fyller viktige funksjoner i skolehverdagen på laget rundt eleven.

 

De ulike yrkesgruppene kan bidra og bidrar til et trygt psykososialt skole- og SFO- miljø. For å tilrettelegge for et trygt psykososialt skolemiljø er det viktig at alle de ansatte vet hvilken oppgave de har i dette arbeidet og hvilke plikter de er pålagt. De ansatte må være godt skolert og informert, og ikke minst må ledelsen ved skolen og ledelsen ved SFO involvere alle de ansatte i arbeidet.

 

Skal man lykkes i dette arbeidet må alle settes i stand til å fylle rollen sin og få anerkjennelse for at deres innsats er viktig. Det kan kun skje gjennom god ledelse med målrettet skolering, grundig informasjon, involvering av alle ansatte i et arbeidsfellesskap som er inkluderende i seg selv. God ledelse er avgjørende for et godt resultat for elevene. Profesjonskamper og utydelige ledere, eller ledere som ikke er modige og nærværende, vil etter Fagforbundets mening ikke lykkes i dette arbeidet.

 

Kunnskapsdepartementet ber om kommentarer til utvalgets forslag i henhold til samlet liste over disse. Under følger Fagforbundets merknader til utvalgte kapitler:

 

1.6.1. Kapittel 12 Fra menneskerettigheter til praksis

Barnekonvensjonen skal implementeres bedre innenfor utdanningssektoren. Det skal satses på innføring av konsekvent bruk av uttrykket ”Elever skal ha et trygt og inkluderende skolemiljø”, det skal være en nullvisjon for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i norsk skole, og det kommer en ny statlig satsing på en Inkluderende skole.

• Fagforbundet støtter disse tiltakene.

 

1.6.2. Kapittel 13 Arbeid med å fremme et trygt skolemiljø og forebygge krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering

Nøkkelordet her er å fremme. Det forebyggende arbeidet handler om å redusere og avverge risikoen for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Utvalget foreslår her 26 tiltak som bygger opp under dette

• Fagforbundet støtter disse.

 

1.6.3. Kapittel 14 Håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i skolen.

Tiltak og lovendring som foreslås her angår Fagforbundets medlemmer i særlig grad. I forslag om ny § 9A-7 Aktivitetsplikt ved mistanke eller kjennskap til at elevar blir krenka ansvarliggjøres alle ansatte i skolen. Bestemmelsen er ny og regulerer hvordan skolen og skoleeieren skal behandle saker der de har mistanke om eller kjennskap til at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger. Skoleeieren har etter bestemmelsen en aktivitetsplikt.

 

Andre ledd i paragrafen regulerer de ansattes aktivitetsplikt, og det understrekes at dette gjelder alle ansatte uansett hvilken rolle eller funksjon de har i skolen og skolefritidsordningen. Dette gjelder også vikarer og midlertidige ansatte der skoleeieren er arbeidsgiver. Imidlertid regulerer dette leddet ikke ansatte som har andre arbeidsgivere, dette kan by på problemer da for eksempel renholdsoperatører fra private tjenester som arbeider i skolen kan komme over tilfeller der elevene utsettes for krenkelser, eller de får melding om slike. Har de da ingen aktivitetsplikt? Fagforbundet mener det uansett svar på dette vil være riktig av skoleeier og skoleledelse å informere aktuelt firma og arbeidstakere om hvordan skolen arbeider for et trygt psykososialt skolemiljø. De må peke på betydningen og viktigheten av at alle som arbeider i skolen kan bidra i arbeidet og ta ansvar. Det handler om å styrke alle ledd i kjeden rundt elevene.

 

Så langt har ikke gjeldende paragraf i opplæringsloven fungert etter hensikten. Hadde den gjort det hadde det psykososiale skolemiljøet generelt vært godt og antall tilfeller av krenkelser, mobbing trakassering og diskriminering ved skolene vært langt færre enn hva som er tilfellet. Derfor er det grunn til å skjerpe loven.

 

I dette arbeidet kan Fagforbundet støtte utvalgets forslag på en betingelse av at aktivitetsplikten utredes nærmere for å sikre at det blir enda klarere hvordan konsekvensene av aktivitetsplikten slår ut for arbeidet til og hvordan dette skal håndteres av skoleeier, rektor og de ansatte. Det er viktig at de nevnte føler seg trygge i rollen sin og har kompetanse til å lykkes med et offensivt arbeid for et trygt psykososialt skolemiljø. Fagforbundet mener det er nødvendig at dette tas med i det arbeidet Kunnskapsdepartementet skal gjøre for å følge opp utvalgets arbeid.

 

• Fagforbundet mener konsekvenser av aktivitetsplikten må utredes nærmere for ledere og ansatte. Forholdene rundt aktivitetsplikten og skolefritidsordningen er ikke nok utredet i merknadene til de foreslåtte lovparagrafene. Dette må gjøres grundigere og tydeligere.
• Fagforbundet mener det ikke holder med å utvikle en veileder om håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering og den nye aktivitetsplikten. Det må sterkere skyts til og derfor må det klargjøres hvordan de øvrige tiltakene omkring skolering og kompetanseheving skal sørge for dette. Ett forslag kan være å utvikle ei kursrekke for de ansatte, tilpasset de ulike rollene i laget rundt eleven. Dette må de ansatte gjennomføre før den foreslåtte aktivitetsplikten innføres.

 

1.6.4. Kapittel 15 Økt rettssikkerhet ved tydeliggjøring av kapittel 9a i opplæringsloven

            - Fagforbundet støtter at det lovfestes en nulltoleranse for personale som krenker

            elever.

Dessverre finnes det eksempler på at dette skjer. Dette er uakseptabelt om elevene skal ha et trygt skolemiljø. Slike saker skal utredes i henhold til bestemmelsene i lovens paragraf 9a-7.

Det må arbeides systematisk med HMS for å sikre at alle parter ivaretas i skolemiljøet.

 

1.6.6. Kapittel 17 Skoleeiers styring og støtte

Her handler det om skoleeiers ansvar.

• Fagforbundet støtter utvalgets forslag om å styrke barne- og ungdomsarbeidernes kompetanse om psykososialt skolemiljø, krenkelser, mobbing og psykisk helse ved å forsterke dette i læreplanen for barne- og ungdomsarbeiderfaget. Utvalget mener dette må gjøres i samarbeid med faglig råd for helse og oppvekstfag. Fagforbundet har allerede fremmet et forslag om at dette tas med i arbeidet til faglig råd helse og oppvekst.
• Utvalget foreslår at departementet bør vurdere å lovfeste flere bestemmelser for skolefritidsordningen i opplæringsloven. Fagforbundet støtter dette, og er fornøyd med at dette foreslås, og mener det er et helt nødvendig kvalitetssikringstiltak.

 

1.6.8. Kapittel 19 Å styrke kompetansen

I dette kapitlet gjennomgås flere kompetansehevingstiltak for lærere og skoleledere. Fagforbundet ønsker enda større fokus på etter- og videreutdanningstiltak for andre ansatte enn ledere og undervisningspersonale i skole og skolefritidsordning.

 

Avslutningsvis:

Fagforbundet mener det må oppnås en mye bedre regeletterlevelse for å redusere tilfellene av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Det er mye å vinne på å satse systematisk og offensivt på utvikling av et trygt psykososialt skolemiljø. Dette er et langsiktig arbeid, men målrettet kompetanseheving og kompetanseutvikling i et inkluderende skole- og arbeidsmiljø vil være et viktig steg mot et tryggere psykososialt skolemiljø. Det er mange juridiske avveininger som skal gjøres i Kunnskapsdepartementet i oppfølgingen av utvalgets arbeid. Fagforbundet ser fram til når nye lovforslaget etter hvert fremmes, at de vil være tydelige på ansvar og rollefordeling med tilhørende plan for implementering og kompetanseheving for hele laget rundt eleven.

 

Det er likevel ingen grunn til at skolene behøver å vente med en fornyet og styrket innsats for et trygt psykososialt skole- og skolefritidsmiljø. Det eksisterer en lov som må brukes før ny foreligger.

 

Fagforbundet vil også peke på at et trygt psykososialt skole- og skolefritidsmiljø fremmes best der kommuneøkonomien er god nok til å kunne ha mange nok voksne til å følge opp alle elevene. Det er elevens beste som er målet for arbeidet.

 

 

 

Med hilsen FAGFORBUNDET

 

 

 

 

Bjørn Christiansen (sign)	Kristine Hansen (sign)
avdelingsleder	rådgiver

 

Dette brevet er godkjent elektronisk i Fagforbundet og har derfor ingen signatur.