Høringssvar fra HLF (Hørselshemmedes landsforbund)

Til: Kunnskapsdepartementet

Fra: HLF – Hørselshemmedes landsforbund

Dato: 22. juni 2015

NOU 2015- 2 - Å høre til — Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HLF (Hørselshemmedes landsforbund) er en interesseorganisasjon for landets hørselshemmede. 14,5 prosent av befolkningen eller nesten 700 000 nordmenn har en betydelig hørselshemming. Av disse er godt over 3000 barn og unge under 20 år. HLF har rundt 58000 medlemmer og er den største organisasjonen for funksjonshemmede i Norge

Innledning

Djupedalsutvalget har vurdert de samlede virkemidlene for å skape et trygt psykososialt skolemiljø, motvirke og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i skolen. I utredningen er det forslag til endringer i regelverket, bruk av pedagogiske virkemidler samt forslag til organisatoriske endringer.  

HLF takker for en god rapport som endelig setter søkelys på elevers psykososiale miljø. Elevers rettsikkerhet settes nå i fokus. HLF representerer en gruppe elever med ekstra utfordringer – hørselshemmede elever. I utredningen (side 105) pekes det på at man finner at det er signifikant at det er flere unge med sansetap som opplever mobbing (2 eller 3 ganger i måneden). Dette må tas på alvor! Djupedalsutredningen sin mobbedefinisjon favner både direkte og indirekte krenkelser, trakassering, diskriminering og mobbing Denne vide definisjonen vil gjøre det noe enklere å ta fatt i ulike varianter av mobbing. I tillegg vil vi fremheve utvalgets forslag om sanksjonsmuligheter overfor unnlatelse, dette må på plass!

HLF mener:

• Det må mer forskning til når det gjelder hvordan hørselshemmede har det, for å kunne sette i gang presise tiltak
• Klassestørrelse er viktig for hørselshemmede, HLF anbefaler maks 15 i en klasse med hørselshemmet elev
• FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter må implementeres innenfor utdanningssektoren
• Individuell rett til spesialundervisning må beholdes
• HLF støtter forslag om skjerpet aktivitetsplikt
• Sanksjonsmuligheter overfor unnlatelse må på plass, HLF er usikker på om Barneombudet er rette instans, og mener at departementet også må vurdere andre ordninger, for eksempel et skoleombud i hvert fylke som har tilsvarende myndighet.
• HLF mener at et skoleombud, eventuelt Fylkesmannen, også bør kunne ha sanksjonsmulighet overfor andre brudd på opplæringsloven, ikke bare forhold relatert til det psykososiale skolemiljøet
• Ressurser må ikke tas fra Statpeds fagområder per i dag, ved en eventuell overføring av ressurser fra Statped til PPT må det friske midler inn
• 400 mill til kommunehelsetjenesten må være øremerkede midler til psykososialt arbeid blant elever
• Mer kunnskap om funksjonshemmede, hørselshemmede, og de ekstra utfordringene de har, må inn i all lærerutdanning
•  

I det følgende kommenterer HLF nærmere på spesifikke punkter vi ønsker å ta opp:

Kap 7.4.6 Krenkelser og mobbing knyttet til nedsatt funksjonsevne OG kapittel 20.2 Forskning

I utredningen (s 105) viser man til en studie[1] der mobbing er undersøkt, ved å stille ungdommer med sansetap samme spørsmål som er blitt stilt til alle ungdommer i Norge, som deltar i Elevundersøkelsen 2012. De finner at det er signifikant flere unge med sansetap som opplever mobbing «2 eller 3 ganger i måneden», enn i Elevundersøkelsen, og en slik frekvens regnes som mobbing. Det er derimot ikke flere ungdommer med sansetap som opplever daglig eller ukentlig mobbing, enn det er i den generelle ungdomsbefolkningen. Djupedalsutredningen velger å poengtere tolkningen at det ikke er utenkelig at det å ha en syns- eller hørselshemming er en beskyttelsesfaktor mot direkte eller åpen mobbing, for eksempel fordi voksenpersoner på skolen er tydelige på at ingen skal mobbes på grunn av funksjonsnedsettelser. Når man først sier noe om funksjonshemmede er det kanskje viktigere å kommunisere at det å ha mange venner ikke er noen selvfølge (også iflg Kermits rapport). 12 prosent av ungdommene forteller at de sjelden har noen å være sammen med.

 Elever med funksjonshemming/hørselshemming er generelt lite omtalt i utredningen. Det finnes lite forskning eller annen dokumentasjon om hvordan de trives på skolen, eller om de er utsatt for krenkelser, trakassering, diskriminering eller mobbing. Derfor ønsker vi å presisere betydningen av forskning på dette området, og henviser til kapittel 20.2; områder som bør prioriteres!

10.5.3 Klassestørrelse og lærertetthet. Det stilles spørsmål ved om antall elever i klassen og lærertetthet har betydning for elevens opplevelse av skolehverdagen. Analyser fra Elevundersøkelsen 2012 viser at det ikke er noen sammenheng mellom klassestørrelse og elevenes opplevelse av eget læringsmiljø. MEN: I studier som finner en positiv effekt av redusert klassestørrelse, er den ofte betinget av trekk ved elevene som for eksempel at de er skolesvake eller har lav sosioøkonomisk bakgrunn. Læreren kan oppleve bedre arbeidsforhold og trives bedre med mindre klasser.

For hørselshemmede er det viktig med mindre klasser. HLF anbefaler en klassestørrelse på maksimum 15 elever når det er hørselshemmede elever i klassen, er det mer enn dette blir det for mange kommunikasjonsrelasjoner og for mye støy. Dette vil også styrke flere grupper!

Kapittel 12: utvalgets forslag til tiltak – konvensjoner. Et forslag til tiltak i kapittel 12 er at FNs barnekonvensjon må implementeres bedre innenfor utdanningssektoren: rett til å bli hørt, ikke-diskriminering og retten til utdanning. I tillegg må man implementere FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter, som Norge ratifiserte i 2013. Elever med funksjonshemning og kronisk sykdom er spesielt utsatt. Derfor har de også særlig vern både i Barnekonvensjonens artikkel 23, men også i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (artikkel 7 og artikkel 24).

FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter må implementeres innenfor utdanningssektoren, se spesielt artikkel 7 og 24 om mennesker med nedsatt funksjonsevne

Kapittel 13.2.1 Skolens verdigrunnlag – Bruk av segregerende tiltak. I utredningen sier man at når det gjelder spesialundervisning er det nødvendig å redusere bruken av segregerende tiltak i skolen. Inkludering er målet, men vi må respektere at noen MÅ tas ut av klasserommet ifht spesialundervisning. Dette gjelder mange hørselshemmede elever som må ha språkopplæring.

Det er i slike tilfeller viktig å påse at man tar ut «ulike grupper», og man må ikke bruke økonomiske argumenter for å avvise spesialundervisning. Mange tilbakemeldinger til HLF vedrørende hørselshemmede elever med rettigheter etter opplæringslovens paragraf 5.1 viser at innholdet i spesialundervisningen ikke er godt nok. Flere peker også på at kommunens økonomi påvirker det tilbudet eleven har krav på. Dette er klare brudd på opplæringsloven, og svekker disse elevenes rettssituasjon. Individuell rett til spesialundervisning må ikke røres.

Individuell rett må til spesialundervisning må beholdes. Man må ikke inkluderes til isolasjon.

 Kapittel 15.14 – forslag om skjerpet aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten foreslås skjerpet slik at rektor eller andre ansatte på skolen skal gripe tak i saken umiddelbart, hvis de får mistanke eller kunnskap om at andre ansatte krenker en eller flere elever. Skoleeierne og skolene pålegges et særskilt strengt ansvar for å gripe inn i saker der personalet krenker.

 HLF støtter forslag om skjerpet aktivitetsplikt, det er ikke bare elever som mobber.

Kap 16 – styrket håndheving ved brudd på 9A

Utvalget foreslår at Barneombudet blir førsteinstans for klager på krenkelser. Det foreslås også at Barneombudet gis myndighet til å gjøre vedtak om administrative sanksjoner og reaksjoner og kan kreve oppreisning på vegne av eleven for ikke-økonomisk tap på grunn av krenkelser. Det er behov for at tilsyns- og klageinstansen kan pålegge administrative sanksjoner og reaksjoner dersom skoleeier og skolen ikke oppfyller lovpålagte krav.

HLF er usikker på om Barneombudet er rette instans, og mener at departementet også må vurdere andre ordninger, for eksempel et skoleombud i hvert fylke som har tilsvarende myndighet. Eventuelt kan man tenke seg et skoleombud som aktivt følger opp tilsynsarbeid og som er en støtte i klagesaker, mens sanksjonsmyndigheten gis til Fylkesmannen. Enkeltvedtak kan allerede klages inn til Fylkesmannen, men det er svakheter med systemet. Klagemuligheten er lite kjent, til tross for at skolene har opplysningsplikt. Fylkesmannen ber skoleeier eller skolen om å rette seg etter vedtaket hvis klager får medhold, men det får ikke nødvendigvis konsekvenser hvis vedtaket ikke tas til følge, da Fylkesmannen ikke har sanksjonsmuligheter. HLF mener også at et skoleombud, eventuelt Fylkesmannen, også bør kunne ha sanksjonsmulighet overfor andre brudd på opplæringsloven.

Utvalgets forslag til tiltak kap 17: Statped og PPT. Et av forslagene til tiltak i kapittel 17 er at det skal satses på PPT. HLF hilser en satsning på PPT velkommen, da tjenesten er viktig for mange av de gruppene vi representerer. Vi er imidlertid svært negative til forslaget om bare å overføre ressurser fra Statped til PPT. Det vil utarme fagområder som er Statpeds ansvar. Statpeds fagområder er per i dag døvblindhet, erhvervet hjerneskade, hørsel, sammensatte lærevansker, språk og tale og syn, fagområdene må ikke utarmes. Ressurser må ikke tas fra Statpeds fagområder per i dag, ved en en eventuell overføring av ressurser fra Statped til PPT må det friske midler inn.

Et godt faglig tilbud fra Statped er avgjørende for grupper av funksjonshemmede, som allerede er en utsatt gruppe, og som trenger tilbud og tjenester som kommunene ikke alltid har.

Ressurser må ikke tas fra Statpeds fagområder per i dag, ved en eventuell overføring av ressurser fra Statped til PPT må det friske midler inn.

Utvalgets forslag til tiltak kap 18: kommunehelsetjenesten. Et forslag i kapittel 18 er at det må bevilges 400 millioner kr i frie midler til kommunene for å styrke kommunehelsetjenesten, disse må øremerkes.

400 mill til kommunehelsetjenesten må være øremerkede midler til psykososialt arbeid blant elever.

Kapittel 19 Å styrke kompetansen

Flere tiltak nevnes når det gjelder å styrke kompetansen til lærerne for å kunne møte utfordringer knyttet til det psykososiale miljø. Kunnskap om funksjonshemmede i all lærerutdanning er essensielt for å møte disse utfordringene. Tilrettelegging for hørselshemmede er eksempelvis støydempende tiltak, bruk av mikrofon og teleslynge etc. Tiltak som er gode for hørselshemmede er gode for alle!

Mer kunnskap om funksjonshemmede, hørselshemmede, og de ekstra utfordringene de har, må inn i all lærerutdanning

 Om det er spørsmål til vedlagte så vær vennlig å ta kontakt med HLF. Vi ønsker lykke til med arbeidet.

Med vennlig hilsen for HLF

Anders Hegre                                                              Marit Skatvedt

Generalsekretær                                                 Interessepolitisk rådgiver

[1] Patrick Kermit m.fl: En av flokken, inkludering og ungdom med sansetap, muligheter og begrensninger